Ble satt igang pga svangerskapskløe på en lør... Var innom alle piller man kun få for å føde, tors tok de vannet kl12. Full drypp, epidural og gass på max, riene kom og forsvant. 1cm åpning sia søn! Kl20 sa de keisersnitt om ikke noe skjer t kl22, da var d 10cm, æ va utslitt, ingen rier osv... Trudd æ skull dø! Så satt liam fast med skuldra, de skjærtr litt opp, stakk hånd inn og med sugekop i tillegg fikk de han ut. Ingen morskkærlighet kom, jeg var utslitt og d hele var rart. Så fikk æ ikke til amminga, hadd for litr melk, ungen filk kolikk, fikk ikke hjelp før i aug da instinktet sa noe e veldig galt. Eirik manuelterapaut på bryn redda osd med to behandlinger. Men null søvn og lite melk og alt ble d bare tull. Jeg blf overbeskyttende og sprø! Og endte ppp med svangerskapsdepresjon... Så æ e jævlig redd for både fødseln og barselstida