Fødsel...

høst+sommerbarn

Betatt av forumet
Hva gruer dere dere til ? Hva gleder dere dere til? Hva er dere redd for?:)

Det jeg er redd for er at det skal bli fødsel hjemme!! Jeg gruer meg litt til smertene og gleder meg til å se hvem som bor i magen <3 Forrige gang gikk det veldig gale med vann avgang og navlestreng utfall etterfulgt av akutt keisersnitt.. Tenker på en måte at det ikke kan bli verre denne gangen, så er ganske positivt innstilt :P Men så gikk det ganske fort også fra jeg kom på sykehuset til vannet gikk og stor åpning, derfor jeg er redd for å føde hjemme...
Gleder meg faktisk mye mer enn jeg gruer meg til dags dato så får håper det fortsetter slik :)
 
Jeg grurer meg faktisk litt mer nå enn det jeg gjorde før. Men vet ikke hvorfor. Men gleder meg selvfølgelig til å hilse på veslegutt da :) Som deg, så er jeg og litt redd for at det blir hjemmefødsel. Man vet aldri hvor fort det kan gå.
 
Hmmm, jeg gruer meg litt til etter jeg er ferdig med fødselen. Sist gang hadde gutten vår infeksjon, og var veldig dårlig, så vart sendt med ambulanse til et annet sykehus etter noen timer bare. Så kommer nok til å være litt nervøs for om barnet kanskje er sykt.
Men ellers så gleder jeg meg til det meste faktisk, det kommer helt sikkert til å bli like vondt som sist, men gud for en nydlig følelse etter på, og du får holde barnet, se hvordan pappan ser på gutten for første gang og får holde han <3 Ubeskrivelig
smiley-love017.gif
 
Jeg gruer meg bare til smertene jeg, og til den lille perioden før pressriene starter...

Den lille perioden før pressriene starter? Forklar?

Gruer meg forøvrig ikke,håper på å føde vaginalt denne gangen og ikke ks,men det får bli som det blir.


Sent from my LT15i using BV Forum mobile app
 
Jeg gruer meg faktisk ikke så mye. Har tenkt en del på det men "redselen" kommer ikke. Vet jo at det blir vondt men klarer ikke helt å se det for meg:) Det jeg gruer meg til er å kansje måtte føde i Harstad. Jeg bor i Narvik men her stenger de føden fra 1. juni å ut august:(
 
Den lille perioden før pressriene starter? Forklar?

Gruer meg forøvrig ikke,håper på å føde vaginalt denne gangen og ikke ks,men det får bli som det blir.


Sent from my LT15i using BV Forum mobile app
Alle mine har jeg fødd uten noen form for smertelindring, og dermed hatt vondt men følt at jeg har hatt god kontroll. Men når vannet har gått og pressriene skal starte (vannet ble tatt/gikk noen rier før pressriene) blir plutselig riene anderledes og kraftigere og jeg føler ungen fyker ut... Jeg får panikk over endringene og må hente meg inn igjen før pressingen starter.... Så det gruer jeg meg til.. ;-)
 
Jeg gruer meg mer nå enn med de 2 første ! Første gangen visste jeg ikke hva jeg gikk til, 2 gangen rakk jeg nesten ikke å grue meg før det var over.. Kjempefin fødsel hadde jeg den gangen , nå syns jeg det er så lenge siden at jeg ikke husker helt hvordan det er :/ Har ikke hatt noen smertelindring noen av gangene jeg heller, så håper det går greit denne gangen også :):)
 
Jeg gleder meg veldig til spenningen rundt fødselen, men gruer meg forferdelig til smertene. Og jeg er veldig redd for å føde hjemme. Noe jeg nesten regner med at jeg kommer til å gjøre (Eventuelt i bilen). Hadde en styrtfødsel sist, og det går som regel enda raskere med nr 2.
Håper det tar lengere tid sik at jeg kan få smertestillende..

Man får vel bare ta det som det kommer.. Nytter jo ikke å planlegge noe da det som regel ikke blir som forventet.
 
Jeg har aldri født før, og gruer meg ganske mye.. Redd for at det skal gjøre hinsides vondt, bittelitt redd før å dø(!), og så ser jeg med skrekk på når ungen skal ut av det ytterste lille hullet! Kan ikke skjønne at det er plass:P Veldig redd for å revne, siden hullet ikke stemmer overens med hva som skal ut.. Dere skjønner sikkert hva jeg mener:P Håper litt på at jeg blir så lei på slutten av 3. trimester at jeg bare gleder meg;) Men igjen, har jo ikke lyst at det skal være sjukt tungt og slitsomt i siste del av svangerskapet!:P Dilemma:P
 
Alle mine har jeg fødd uten noen form for smertelindring, og dermed hatt vondt men følt at jeg har hatt god kontroll. Men når vannet har gått og pressriene skal starte (vannet ble tatt/gikk noen rier før pressriene) blir plutselig riene anderledes og kraftigere og jeg føler ungen fyker ut... Jeg får panikk over endringene og må hente meg inn igjen før pressingen starter.... Så det gruer jeg meg til.. ;-)

Å,det merket jeg ikke noe til. Altså merket at hele kroppen ville ha ungen ut når pressriene kom,men ikke noe annerledes før det.

Sent from my LT15i using BV Forum mobile app
 
Jeg skal ha keisersnitt og jeg gruer stumpen av meg. Er så sinnsykt mye som kan gå galt. Nå har jeg hatt 2 akutte ks fra før, så jeg vet hva det går ut på.

Håper jeg slipper store blødninger og infeksjon i såret denne gangen. For det var rett og slett grusomt :(
 
Håper at fødselen ik starta på natta med tanke på storebror! Så håper ej at ej sleppe smerte/sviing i bekkenet! Så håper ej at ej får ei hyggelig jordmor! Håper at alt står bra t me lillebror etter fødselen! Ellers må ring gå som d gå tenker ej!
 
Å,det merket jeg ikke noe til. Altså merket at hele kroppen ville ha ungen ut når pressriene kom,men ikke noe annerledes før det.

Sent from my LT15i using BV Forum mobile app
Vi er så forskjellige og opplever ting forskjellig.. ;-)
 
Jeg gruer meg til smertene og er redd for total ruptur igjen. Gleder meg til å se hvem som er i magen og å få se hvilket kjønn det er :)
Føder på fødestue så det er ikke så mye smertestillende å velge mellom dessverre..
 
Jeg skal ha ks,hvis jeg klarer å være like rolig som sist da hadde jeg også planlagt ks,da er jeg fornøyd.Fikk masse ros for at jeg hadde hvile puls og ikke gråt og var helt på tuppa.Men jeg skikkelig REDD denne gangen,har en skikkelig vond følelse inni meg :( Første gang endte i haste ks etter 16 timer med inntense rier(hvert 2-5 min) og åpning på 3-4 cm,ingen ting av smerte lindring hjalp.Fødselen ble satt igang mandags morgen og han kom da torsdag med haste ks,kl.16.45. Ble narkose så merket ikke mye,men på oppvåkningen fikk jeg styrt blødning og måtte åpnes på nytt,jeg mistet 2,5 liter blod(muligens mer sa de).Men det værste var de 16 timene hvor jeg måtte trygle og be om hjelp!Det har faktisk ødelagt en del av meg!
 
Jeg er redd for å komme på sykehuset og hyle etter smertestillende, og så få høre at fødselen ikke er startet engang.. :-P
 
Vel jeg har egentlig hatt to fine fødsler uten smertelindring. Dog første ble blitt dramatisk på slutten. Det eg har syntes er værst er når ungen skal presses ut, forje gang når pressriene starten ropte jeg bare " eg tørr ikkje!" Hehe.. Ellers så håper jeg at jeg er på besøk i haugesund, da er jeg nærmere stkehuset enn hva vi er på hjelmeland, og jeg og har hatt to styrtfødsler, så det stresser meg litt at det tar hvertfall en time til stavanger i båt!:p
 
Back
Topp