fødsel

*ønske_om_nr2*

Glad i forumet
ja svært tidlig, men jeg lurer på om det er noen andre som hadde komplisert fødsel??

for oss ente det opp i haste snitt.. denne gang skal jeg kreve en sikkelig sjekk av alt... vårt ønske er å kunne føde naturlig om man kan det=))
 
Jepps :)

Både real-dritt fødsel, dritt snitt og skikkelig uflaks de 4-6 siste ukene av svangerskapet.
 
Camilla S skrev:
Jepps :)

Både real-dritt fødsel, dritt snitt og skikkelig uflaks de 4-6 siste ukene av svangerskapet.


litt som å høre om meg det... så har ikke så veldig god opplevelse første gang.. håper den blir bedre denne gang.. svamngerskapet startet det så ga det seg ikke før mange mnd etterpå.. gjør jo mye med deg til at du også får skrekk...emoticon
 

Hadde en grei fødsel, i den grad man kan si en fødsel er grei.

Men jeg hadde et grusomt opphold på barsel, for jeg hadde så lav bodprosent at jeg omtrent ikke klarte å stå på beina.
Babyen skrek masse og det var null hjelp å få verken med tanke på den stakkars babyen som gråt masse, og at jeg ikke var i form nok til å ta meg den gråtende babyen helt alene (dette var bare få timer etter fødselen) Gikk hele natta oppog ned i gangene der med babyen min i den plasttralla for jeg turte ikke gå å på henne i det helle tatt.
Ente meg at jeg dro hjem etter bare 1 døgn på sykehuset

Dette tenker jeg å ta opp tidlig med jodmor jeg skal til kontroller til, for å kunne få et bedre barsel opphold denne gangen.
tenker også at det er lurt du tar det opp med din jordmor/lege med en gang du skal ditt.

 
Jepp.
Først gikk vannet fredag kveld.
Rier kom og gikk. Ble sendt hjem.
Kom tilbake.
Ble satt i gang etter mye om og men.
Babyen satt seg fast i fødselskanalen.
Prøvde med kopp utallige ganger.
Jeg får feber, og gutten høy puls.
Kjørt på operasjonsstuen i al hast.
Siste forsøk med kopp mens de forbereder haste snitt.
Plopp, da kom gutten ut på midnatt mellom søndag og mandag...
 
*ønske_om_nr2* skrev:
uff høres helt forferdelig ut da :S håper det blir mere positivt nå denne gang for oss alle =)


Er så vanskelig å se hvem man svarer på etter oppdateringen, men dersom det er meg du svarte på.
Det var en lang og har fødsel, men i forhold til gleden over barnet, var den ubetydelig.
Jeg ønsker selvfølgelig en lettere fødsel denne gang, men så lenge jeg får beholde barnet denne gang, kan jeg godt har en slik en gang til....
 
Jepp, holdt på i 28 timer, snuppa satt fast i bekkenet, lå bare å stanget imot.
Kom så langt at jeg fikk begynne å presse da kom legen inn å stoppet hele greia. Haste snitt med full narkose emoticon

Noen dager etterpå kom jordmora inn til meg å sa jeg hadde jo vært heldig for jeg hadde jo på en måte 2 fødsler i ett....fikk bare ikke oppleve når ho kom ut.. jajajja "kjempeheldig"

Så denne gangen skal alt sjekkes før fødsel ja, nekter å gå gjennom det samme en gang til.
Ønsker naturlig fødsel da :)
 
Ikke noen god fødselsopplevelse hos meg heller!:(
Den var forholdsvis kort til å være førstegangs, men helt forferdelig..
Det gikk 8 timer fra de tok vannet mitt, til jeg hadde full åpning. Endelig kunne jeg presse!
Jeg pressa å pressa å hylte å bar meg.. Og pressa litt til!
2 timer og 30 minutter lå jeg å pressa for harde livet, med null framgang:(
Mitt verste mareritt var å bli klipt og å bruke vakuum..
Jatakk, begge deler blei det!
Jeg grein og grein, og var livredd. Sugekoppen blei festa - og jeg pressa å barnelegen dro for harde livet.. Plopp sa det, så datt koppen av.
Den blei satt på igjen, og da kom det et skikkelig smell, å jeg overdriver faktisk ikke når jeg sier at blodet spruta, jordfar blei full, taket, vegger.. Ja alt!
På tredje forsøket fikk de ho ut med mye makt.. 10 timer og 50 minutter etter det starta. Følte meg helt ødelagt:(
Alt blei jo bra når jeg fikk møte gulljenta mi da:) Bedre hvertfall..:) Vondt hadde jeg jo! Skikkelig..
Blodprosenten min lå på 7,3 så jeg måtte få blodoverføring da jeg besvimte hver gang jeg skulle opp av senga.. Var ikke oppe å gikk før på dag 3..

Det tok noen uker før jeg faktisk ville ha flere barn, men her sitter jeg da:)

Jeg både gleder å gruer meg til neste fødsel, føler at det ikke kan gå verre for min del, men på en annen måte ønsker jeg keisersnitt..Må nok tenke mye på det framover!


Beklager for at det blei så langt innlegg, og detaljert, men det er faktisk første gang jeg skriver det akkurat sånn som det var :)
 
Svanegerskapsforgiftning med hastesnitt i 31+4. Fikk spinalbedøvelse som bare virket 95% slik at en cm var ikke bedøvet (pga arr lenger opp på magen), pga anbefalinger fra barnelegen tok jeg ikke noe beroligende eller smertestillende i det hele tatt før navlestrengen ble klippet. Opplevelsen var grusomt smertefull. Fikk se gullet i 2 sekunder så fikk jeg ikke se han på 2 døgn. Fikk infeksjon i såret på toppen av det hele så her må det bare bli bedre. Håper på naturlig vaginal fødsel denne gangen.

Men ja det var jammen og meg verdt det, og da hadde jeg hyperemesis hele svangerskapet i tillegg, men går på med friskt mot ;)
 
Eier av en gutt skrev:
*ønske_om_nr2* skrev:
uff høres helt forferdelig ut da :S håper det blir mere positivt nå denne gang for oss alle =)


Er så vanskelig å se hvem man svarer på etter oppdateringen, men dersom det er meg du svarte på.
Det var en lang og har fødsel, men i forhold til gleden over barnet, var den ubetydelig.
Jeg ønsker selvfølgelig en lettere fødsel denne gang, men så lenge jeg får beholde barnet denne gang, kan jeg godt har en slik en gang til....

hehe, ja skreiv til deg :) men felles ut på rommet også :) nei skjønner det.. må si det er ikke like lett med et slikt forum som har blitt nå, håpe det blir bedre med tiden =)
 
Har mistet noen ganger etter å ha fått positive tester.. vi har begynt å tenke kansje fordi jeg og kroppen jobber i mot.. at kroppen kjenner jeg ikke er klar for det.



Har veldig angst å klarer ikke tenke tanke på å få nr to egentlig. tror det er lang vei å gå.



Når jeg blei gravid var alt som det skulle å gledet meg så over det.

Men etter jeg hadde kommet på slutten av svangerskape begynte jeg og kroppen min å tulle. Var mye inn å ut av sykehuset, var mye dårlig og familien fryktet svangerskapforgiftning.



Jordmor som har sluttet en dag i dag sa det ikke var farlig og regnet jo med at dem passet på at ting gikk som det skulle siden dette var første gang.



Var inn å ut av sykehuset hvertfall 3ganger, den enne gang med ambulanse da jeg var så dårlig at jeg ikke viste hvor jeg skulle gjøre av meg.



når jeg kom på sykehuset for siste gang hadde jeg fått behandling til at jeg skulle føde raskere da bestemoren min jobber innen for dette å var livredd for meg.

Fikk beskjed av dem på sykehuset at jeg hadde 3cm åpning å at jeg måtte bli der for hadde rieer, men det var ikke faste, men som kom å gikk..



husker jeg fikk en nål i hode og sovnet redd etterpå hadde vist pustet veldig tungt denne natten med masse smerter i følge bf. Neste dag fikk vi beskjed om at bf måtte bli på sykehuset for fødselen var gått i gang.

fikk beskjed om å gjøre meg klar for at dem kunne sjekke åpningen min den var ikke kommet noe særlig lenger denne åpning.

flyttet meg over til fødeavdelingen der hvor dem tok vannet på meg. kjente hele tiden et trykk å måtte komme meg på do for å få ut vann kjente jeg hele tiden. fikk beskjed om å ligge i senga.



Må si det ikke var noe drøm jeg hadde, mitt ønske var å kunne gå rundt, legge meg i badekare og ta det litt ettersom.. der blei jeg tvinga til å ligge for dem tok vannet på meg..

jeg fikk bare en hev med rieer, men ingen åpning fikk jeg[:@][:@][:@]



Di målte hvordan åpningen skulle være ettersom rieene gikk, men den gikk ikke innen for disse målene..

så jeg viste ingen ting hva som skjedde, hvordan det gikk osv...

eneste jeg fikk beskjed om etter masse smerter som varte over 8 timer at nei, dette blir hastesnitt.. da var jeg så skuffa over meg og kroppen.. da var det mye tanker som dukka oppi hode... var så lei meg trodde jo dette skulle ha gått bedre en så så...



Blei kjørt rett ned der hvor dem løp bort over med meg, blei ikke særlig bedøvt så jeg kjente dem kutta, reiv og vendte på meg... var helt grusomt, bf blei jo helt skremt av å se ansikte mitt da hvor han så jeg hadde det abselutt ikke godt.



Når ungen var ute fikk jeg spm ville du se jenta deres.. der å da fikk jeg bare ut nei, men angret jo fort på det.. dem hadde ikke engang tørket av henne så det drypte blod ned på ansikte mitt....



dem ga meg noe til at jeg skulle sove litt før jeg så far og barn... etter jeg våknet tok det heldigvis ikke lange tiden før jeg så bf og gulletdet var veldig godt.



Neste dag jeg blei vekt, blei jeg ikke vekt til noe bra no.. blei tvinget at jeg skulle dra meg i noe som var over senga for å komme meg opp.. ALDRI HATT DET SÅ VONDT noen gang[:@][:@][:@] Dem eide jo ikke noe forstålelse....



noen par timer etterpå fikk jeg beskjed om at dem viste ikke hvor langt tid jeg hadde igjen.. for hadde ALT for lavt blodprosent... så måtte bli fora på jerntabletter, men skjedde ingen ting da jeg gikk på disse..... enten så gikk det bare nedover, men to dager så stoppet den å sto stille heldigvis...

Dem snakket om blodoverføring, men uansett hva dem gjore funket det ikke for dem fikk ikke det til da årene mine ikke ville samarbeide vist nok[:(][:(]



Så jo dagene gikk jeg blei svakere og orket jo ingen ting, blei belikere og så tynn at det ikke var noe igjen av meg[:(]

Vekta var 80kg når jeg var gravid noen par uker etterpå hadde jeg rast ned til 45kg.

er så mye mer, men får det dessverre ikke ned på arket og dette er alt mye .. skrivi for noen mnd siden sikkert litt skrive feil her og der...
 
Back
Topp