Fødsel

lykkeliten2

Flørter med forumet
Utrolig takknemlig for at jeg ikke har noen frykt/angst eller gruer meg til fødsel........enda.......[;)][8D]
Er jo "kun" det som står imellom oss og møte med den lille skatten. Og i mange tusen år har jo kvinner født barn og opptil flere barn[:D]
 
Enig med deg. Gruer meg ikke til fødselen (er kanskje naiv, det er jo første gang....[&:]).
Min angst er å føde for tidlig... Men er jo kommet ganske langt nå så det er vel stor sjanse for at det også skulle gå bra...
 
skulle ønske jeg var som deg[:D][:D][:D][:D]
men etter to fødsler, så gleder jeg meg ikke.
er ikke klar enda mentalt, hvis jeg noen gang blir det da[&:]

men snuppa må jo ut , så får nok bare ta det når det kommer[8D][&:][:)]
 
ORIGINAL: nita80

skulle ønske jeg var som deg[:D][:D][:D][:D]
men etter to fødsler, så gleder jeg meg ikke.
er ikke klar enda mentalt, hvis jeg noen gang blir det da[&:]

men snuppa må jo ut , så får nok bare ta det når det kommer[8D][&:][:)]


kan ikke annet enn å signere denne[:-]

Men jeg gleder meg veldig til fødselen er overstått da[:D]
 
Jeg er førstegangs og aner jo ikke hva jeg går til! Men gleder meg til opplevelsen! Tenker som lykkeliten2 at det er det som gjenstår før vi endelig får se mageskatten[:)] Klarer ikke å forestille meg smerten før jeg er der allikevel, så gruer meg ikke enda iallefall[:)] Men skjønner at det blir anderledes for dere som har født før og husker[;)]
 
Grua meg heller ikke til førstemann skulle komme[:)] men kjenner jeg begynner å grue meg denne gang[8|]
 
ORIGINAL: *Kjærlighet2*

Grua meg heller ikke til førstemann skulle komme[:)] men kjenner jeg begynner å grue meg denne gang[8|]


Samme her. Sist gang ante jeg jo ikke hva jeg skulle gjennom, så visste ikke helt hva jeg skulle grue meg til. Og selv om jeg nå ikke helt kan kjenne for meg hvor forferdelig vondt det var, så husker jeg jo opplevelsen. Og bare tanken på å skulle gjennom det en gang til, gjør at jeg gruer meg [&:][&:]
 
jeg gruer ikke til fødselen, men kan vel strengt tatt ikke si at jeg direkte GLEDER meg heller [8D]
 
Men glede meg veldig til den er over. Jeg ligger der med gullet på brystet, og spyinga OMSIDER er over [:D]
 
Jeg gruer meg heller ikke, men skjønner jo at mange gjør det. Hvertfall før man har vært igjennom det før. Da vet man ikke hvordan det oppleves, og hører stort sett om hvor vondt det er.. Men av en grunn gruet jeg meg ikke før første gang heller.

Det er klart det er vondt, men jeg synes uansett det gikk greit og ser derfor frem til denne gangen og. Ikke minst fordi vi endelig får treffe babyen vi har ventet på i 8-9 mnd.
 
Måtte bare snike.. Dere som ikke har gjort detta før er heldige, for da vet man ikke hva man går til... Et tips nå som det nærmer seg med stormskritt er å lese fødselshistorier på andre forum, så får dere litt innsikt ihva dere går til..
Håper alle får en drømme fødsel[:D]
 
Jeg ser ikke helt poenget med å grue seg så mye siden det er noe som kommer og som man ikke kan gjøre noe med uansett hvor mye man gruer seg.

Da er det bedre å tenke at man endelig får møte babyen og at etterpå blir det kjempebra. Smerten fører jo til noe fantastisk.

Jeg er klar over at det er sykt vondt, men jeg kan jo selvsagt ikke forestille meg helt hvordan det blir. Så derfor prøver jeg å ikke tenke så mye på det før det skjer.
 
Vel folk er forskjellige, ikke alle tenker på samme måte og noen gruer seg faktisk veldig til smertene og jeg forstår de kjempegodt.
Hjelper ikke at man får beskjed om å tenke positivt og at dette må man igjenom uansett..
Selv gruer jeg meg ikke til smertene, men alt det andre.
Hadde det gått an hadde jeg fødet hjemme alene og sluppet sykehus og andre mennensker.
 
ORIGINAL: Air

ORIGINAL: *Kjærlighet2*

Grua meg heller ikke til førstemann skulle komme[:)] men kjenner jeg begynner å grue meg denne gang[8|]


Samme her. Sist gang ante jeg jo ikke hva jeg skulle gjennom, så visste ikke helt hva jeg skulle grue meg til. Og selv om jeg nå ikke helt kan kjenne for meg hvor forferdelig vondt det var, så husker jeg jo opplevelsen. Og bare tanken på å skulle gjennom det en gang til, gjør at jeg gruer meg [&:][&:]

sign.
 
Gruer meg ikke til vanlig fødsel, men gruer meg dersom det viser seg jeg må ha Ks....
 
Gruer meg ikke til fødsel sånn sett. Hadde en flott fødsel sist, og krysser fingrene for en lik denne gang...

Gruer meg litt mer for omstendighetene. Redd jeg skal være like "dum" denne gang, og ikke forstå at det er i gang heller. Og dermed komme for seint om det går fortere
 
Jeg har to fra før av som kom ut hver sin vei, og jeg gleder meg! [:D]
Hvis det blir vaginal fødsel så blir jeg kjempeglad, hvis det blir ks så blir jeg kjempelei meg men det går det og! [:)][:)][:)]
 
Får vel bare gå inn med et åpent sinn. Har sett på jordmødrene, barn i magen og fødselsfilmer. Og det er vel like mange ulike opplevelser av fødsel som det er fødsler.
Kan godt leve med å være litt naiv[;)] Så kan jeg bare nyyyyte tiden fram til den store dagen[8D]
Ikke noe en selv kan styre, så det for gå som det går. Og det vil jo helst gå greit[:)][:)][:)]
 
Jeg var null innstilt på fødsel sist, for jeg skulle egentlig ha keisersnitt ca ei uke etter at de kom, så sånn sett gruer jeg meg litt, men lever med den innstillingen at det kommer til å gå FLOTT [:D]
 
husker jeg ble ganske frustrert sist når det begynte...for er grusomt i begynnelsen....men håper det går like fort denne gangen og at ungen ikke alfor stor og kommer seg ut fint :)

Gleder meg mest til babyen er ute og alt er overstått :)
 
Back
Topp