fødsel...

RuttiTutti

Elsker forumet
gruer du deg til fødselen??? jeg gjør det jeg har aldri hatt så mye som en rie i det hele tatt fordi sist var det planlagt ks som ble bestemt uten att vi fikk si noe på det pga seteleie og for smale bekken mål.... hvis den legger seg med hodet ned denne gangen skal jeg jo føde normalt iog en stor del av meg vil det men jeg må si jeg blir livredd når jeg tenker på det også... tenkte jeg skulle ta det opp med jm neste gang jeg skal til ho da så vi kan prate litt om det kanskje jeg blir litt tryggere.. noen andre ????
 
Var en stund jeg grua meg litt fødselen, men kan ikke si jeg gleder meg til den akkurat heller...[:-][8D] Bare prøver å tenke på hva som faktisk kommer ut av smertene...

Kan være greit å snakke med JM om dette ja...Kan hjelpe å snakke MYE om det...Og det finnes jo mange typer smerte/ridempende...
 
Ja [&o] Etter siste fødsel som var laaang og hard, har jeg fått fødselsangst... [&:]
Så på mandag skal jeg til samtale med gynekolog om evt ks.
 
Nei, jeg gleder meg til fødselen, hadde en fin opplevelse sist.

(eneste jeg gruer for er problemstillingen med barnevakt under fødselen, og det å rekke frem til sykehuset, vi må ringe etter taxi, bor ikke akkurat i sentrum, og har en halvtimes kjøring til sykehuset, og førstemann var født 5 timer etter første tegn (som var en rie som sendte meg i knestående på stuegulvet...))

Prat med jm om det, det hjelper deg nok mye. Jeg prater lite med jm om fødsel, rett og slett fordi jeg har fortalt henne at jeg hadde en rask og problemfri fødsel i første runde, og derfor gleder meg til neste runde, så hun anser det ikke som et tema vi trenger snakke mye om, men føler jeg for det tar jeg det selvsagt opp.)
 
Jeg gruer meg ikke til fødslel, hadde en veldig lett fødsel sist. Over på 4-5 timer og hadde det kun vondt den siste 1,5 timen. Det jeg gruer meg til er barseltida.. Grøsser ved tanken på sprengte bryst, renselsen og kolikkunge..[8D]
 
Jeg vet ikke hva jeg går til egentlig, så jeg får verken gruet eller gledet meg kjenner jeg. Men føde må jeg jo uansett så jeg tar det når det kommer. jeg gruer meg iallefall ikke, ikke enda[:)]
 
ORIGINAL: Bina

Jeg vet ikke hva jeg går til egentlig, så jeg får verken gruet eller gledet meg kjenner jeg. Men føde må jeg jo uansett så jeg tar det når det kommer. jeg gruer meg iallefall ikke, ikke enda[:)]

samme her [:)]
 
Ser ikke særlig frem til fødselen nei.
Skal ha en samtale eller to med jm jeg hadde under fødselen på forhånd.
Håper det kan hjelpe på.
 
Nja, men mest med tanke på at førstemann veide 4062g, og det sies jo at nr 2 ofte er større enn nr.1.. Men skal på fødselsamtale 16.nov. og etter det så går det vell opp for meg at fødselen nærmer seg- og nervene kommer.
 
Gruer meg ikke til fødselen nei, har hatt en veldig lett fødsel å en litt verre, men helt grei:)
Gruer meg mest til hele ammestyret å maset på sykehuset for å få det til. Heldigvis skal jeg få me ett brev fra jordmor om at de ikje ska stresse meg sånn me det. Blir nok liggende litt ekstra på sykehus da begge mine to har fått gulsott å ha måttet ligge i lys, regner me denne og må det[8D]
 
JA gruer meg litt, vet jo hva jeg går til nå [:o]
Var ikke akkurat behagelig å føde da, men hadde heldigvis en grei og ukomplisert fødsel sist. Håper det går like fint denne gangen.
 
Ja, eg gruer meg veldig mye[&o] Men mest fordi at eg fekk stor baby sist. Men jm er så snill og flink, så hun sa at dersom eg ønsker, så kan vi prøve å måle denne babyen på ul, og se hovr stor hun blir. Nærmer det seg 5 kg denne gangen, så er eg lite gira på å prese ut noe sååå stort.
 
Men eg gleder meg veldig til barsetid da, den er magisk[:D] Hadde så rolig bay sist, at alt gjekk som en drøm. Så håper vi er like heldige denne gangen, men det er jo selvfølgelig ikkje noe selvfølge!
 
ORIGINAL: Pigita

Nja, men mest med tanke på at førstemann veide 4062g, og det sies jo at nr 2 ofte er større enn nr.1.. Men skal på fødselsamtale 16.nov. og etter det så går det vell opp for meg at fødselen nærmer seg- og nervene kommer.


heihei, jeg er min mor sin nr 2 i en søsken flokk på 3.
og jeg var mamma sin minste, samt overtidsbarn...
så den statestikken stemmer ikke helt
 
ORIGINAL: mamma til leah

Ja, eg gruer meg veldig mye[&o] Men mest fordi at eg fekk stor baby sist. Men jm er så snill og flink, så hun sa at dersom eg ønsker, så kan vi prøve å måle denne babyen på ul, og se hovr stor hun blir. Nærmer det seg 5 kg denne gangen, så er eg lite gira på å prese ut noe sååå stort.

Men eg gleder meg veldig til barsetid da, den er magisk[:D] Hadde så rolig bay sist, at alt gjekk som en drøm. Så håper vi er like heldige denne gangen, men det er jo selvfølgelig ikkje noe selvfølge!

 
Håper jeg er så heldig denne gang[;)]
 
ORIGINAL: Pigita

Nja, men mest med tanke på at førstemann veide 4062g, og det sies jo at nr 2 ofte er større enn nr.1.. Men skal på fødselsamtale 16.nov. og etter det så går det vell opp for meg at fødselen nærmer seg- og nervene kommer.
 

Tror ikke det kan være noe man kan si med sikkerhet [:-]
Begge mine storesøsken har vært over 3200 gram
mens jeg bare var 2800 og er aller minst [:)]
 
ORIGINAL: Bina

Jeg vet ikke hva jeg går til egentlig, så jeg får verken gruet eller gledet meg kjenner jeg. Men føde må jeg jo uansett så jeg tar det når det kommer. jeg gruer meg iallefall ikke, ikke enda[:)]

Signerer denne, gleder meg bare til fødselen er over jeg[:D]
 
jeg er desverre på det stadiet at så langt har jeg ikke kommet enda... 
SKulle sikkert begynt å tenke på det, men hjernen min er ikke der i det hele tatt.
Blir vel tatt på senga vil jeg tro, når det da evt. starter....hehe
 
kunne ikke sagt det beddre selv.. spsielt den renselsenn.. fødselen gikk lett å fei fritt på storken og var unna gjort på 4 t... så hadde ikke glaget om det var make denne gangen å .. :) :)
ORIGINAL: Rappo

Jeg gruer meg ikke til fødslel, hadde en veldig lett fødsel sist. Over på 4-5 timer og hadde det kun vondt den siste 1,5 timen. Det jeg gruer meg til er barseltida.. Grøsser ved tanken på sprengte bryst, renselsen og kolikkunge..[8D]
 
Renselsen... den bryr jeg meg ikke om.

Men den utmattende, forferdelige følelsen av å bære og bære og forsøke å trøste et barn som gråter utrøstelig, time etter time, dag etter dag, følelsen av å være en elendig mor som har lyst å si "hold kjeft" til de som sier "åhhh, du må nyyyyyyyte tiden nå, den kommer aldri igjen"... (nei, den gjør ikke det, og takk og pris for det!) den håper jeg at vi slipper denne gangen.

Jeg hadde vondt alle de fem timene fødselen min varte, men ikke vondere enn at det gikk fint.
 
ORIGINAL: *Stella*

Renselsen... den bryr jeg meg ikke om.

Men den utmattende, forferdelige følelsen av å bære og bære og forsøke å trøste et barn som gråter utrøstelig, time etter time, dag etter dag, følelsen av å være en elendig mor som har lyst å si "hold kjeft" til de som sier "åhhh, du må nyyyyyyyte tiden nå, den kommer aldri igjen"... (nei, den gjør ikke det, og takk og pris for det!) den håper jeg at vi slipper denne gangen.

Jeg hadde vondt alle de fem timene fødselen min varte, men ikke vondere enn at det gikk fint.


Renselsen bryr ikke jeg meg heller om. Tenkte faktisk ikke over at jeg hadde den forrige gang; det var så mye annet å henge fingrene i.

Men som du sier, Stella, så var også min barseltid tyngre enn hva jeg hadde sett for meg. Hadde en nydelig, liten gutt som folk betegnet som kolikkbarn. Eneste som hjalp var pupp. Pupp, pupp og atter pupp, og ingen andre kunne gi ham den puppen enn meg. Hele tiden kom folk med: "Åååååh, NYYYT denne tiden, for du får den ALDRI tilbake!" Og da svarte jeg: "Jeg sover et gjennomsnitt på tre timer om natten, og slik er det HVER natt. Hva som kan nytes med det, det vet jeg ikke".
I mitt hode er ikke barseltid noe positivt som man gleder seg til. Tvert imot. Jeg er stadig sikker på at folk lyver når de sier at de ser FREM til barseltiden. Tør i hvert fall ikke gå rundt og innbille meg at jeg skal få en stille og rolig sovebaby, for slik var ikke min forrige baby...

Fødselen derimot, DEN gleder jeg meg til[:D] Hadde tross alt "bare" rier i 24 timer sist, og fødte uten smertestillende. Da jeg presset ham ut, skrek jeg: "Det brenner, det brenner!!!" mens jeg krakilsk prøvde å vri meg unna hele situasjonen. Og like etter fødselen sa jeg til mannen min: "Nå går du ned i informasjonen og sier at du skal snippe snabelen, for jeg skal IKKE ha flere barn!" Hehe, veldig hvor fort man glemmer[8D] Men opplevelsen av det å ha født noe så vakkert og perfekt, den opplevelsen takker jeg mer enn gjerne ja til en gang til[:)]
 
Back
Topp