Fødsel og smerter

[Hvitveisen]

Jeg gruer meg litt.

Hadde en veldig tøff fødsel sist, ble igangsatt i uke 37 og fødselen varte i 29 timer. I fjor brakk jeg halebenet på skitur, så er redd at det ikke gjør saken bedre.

Men samtidig vet jeg at jeg vil bli godt ivaretatt og at det er verdt det til slutt!

Sist ville jeg ikke bruke tid på å bekymre meg for fødselen, tenkte at det får gå som det går. Denne gangen skal jeg snakke med jordmor i forkant.

 

[Druesaft]

Fikk en del blader og info fra jordmor, og kastet meg over alt jeg fikk av lesestoff. Synes det er koslig å lese om babyen uke for uke og handleliste til baby, babymassasje etc, men når det kommer til fødselshistorier får jeg litt panikk. Dette er min første graviditet. Har opplevd en del smerte tidligere i fbm. undersøkelser på sykehus (ikke svangerskapsrelatert) hvor smertene var så sterke at jeg nok hadde tatt mitt eget liv for å slippe hadde jeg hatt muligheten der og da Ei jeg kjenner som var med meg på undersøkelsen ( og som har 3 barn) mente at undersøkelseb var mye verre enn å føde. Får krysse fingrene for at hun har rett. Andre som har begynt å tenke/grue seg til fødsel?

Jeg prøvde først å lese mye/se film av fødsel, dokumentarer osv.. Skikkelig ubehagelig å se/lese om, så jeg sluttet med det. Det virket så utenkelig at noe så svært skulle ut der liksom.. Og riene, når man ser hvor vonde de er for fødende. Jeg endte med en kjempefin intens fødsel uten smertestillende, og vet du hva, det var vondere enn jeg kunne forestilt meg. Ikke selve da når babyen skulle ut, men riene. Likevel klarte jeg å slappe av, og stole på kroppen. Fokuserte på pusten, og hadde kontroll. Jeg er nå gravid igjen, og gruer meg overhodet ikke til fødsel Det er en fantastisk opplevelse, og en er helt full av adrenalin og kjærlighetshormoner. Det er så primitivt, og tar deg tilbake til naturen på en måte. Alle dyr og mennesker føder jo, og har gjort det i alle herrens år. Gjennom de verste riene husker jeg jeg tenkte på at hvis hunden min klarte å føde SEKS valper skulle jeg klare ÈN baby haha! Du må bare finne din egen inspirasjon. Kanskje det er lurt å prate med jordmor om at du er bekymret for fødsel, kanskje delta på fødselsforberedende kurs?

 

[Druesaft]

Jeg husker jeg fokuserte på at det er begrenset hvor lenge en fødsel kan vare, og da det var i gang tenkte jeg på at i den store sammenhengen er ikke fem, ti, femten, tjue osv timer så mye. Man må jo bare gjennom det, så da er det ikke noe poeng å grue seg og bekymre seg (lettere sagt enn gjort ja). Men husk at det kan skje ting som gjør at du ikke nødvendigvis får den fødselen du ønsket i utgangspunktet. Mange blir veldig skuffet hvis fødselen ender i ks f.eks. De føler seg snytt for fødselen, mislykket osv. Det er jo bare trist å tenke slik (også lettere sagt enn gjort). Det fantastiske med ks er jo at det i det hele tatt er mulig. I u-land hvor de ikke har den muligheten ville kanskje både mor og barn dødd, eller fått store skader. Vi burde prise oss lykkelig for å bo i Norge, og for å ha et så godt svangerskapsopplegg

 

[Lillii]

Jeg tenkte aldri over fødselen med førstemann, det måtte bare skje.. Gruet meg lite. Hadde en forferdelig fødsel (mye pga jordmoren), men ut kom han. Anremann sin fødsel gruet jeg meg, men fikk samtaler om fødsel og hvordan første fødselen var, med jm (en annen enn første) på sykehuset, og med min egen jordmor. Det hjalp veldig. Vi gikk igjen fødselsforløpet og alt som skjedde og igjennom journalen min. Så med andremann grugledet jeg meg, og vile ha det overstått. Denne gangen var det en drømmefødsel. Fikk også en helt annen jordmor, og hun visset hvordan fødsel nr 1 var. Så hun passet på at alt var rolig og fint under hele fødselen.


Tredje skal jo være en luring, så det blir spennende. Gruer meg litt, for vil ikke oppleve en fødsel som med førstemann, men vil gjerne ha en fødsel som jeg hadde sist. Fødte uten smertestillende på begge, så hadde vært fint med epiduarl nå..

Akkurat som å lese om meg selv!
Jeg fikk tilbud om keisersnitt med andremann, siden første fødsel var så "stygg". Men jeg ville ha en fin opplevelse, og det ble det!

 

[Wonderella]

Fødte nr 2, 31. Mars i år (....) Fikk hjelp hele svangerskapet pga fødselsangst. Endte så opp med en drømmefødsel på 4 timer, og 40 min. Må si det var mye angst og samtaler, i forhold til den fantastiske opplevelsen det ble. Mitt råd er å be om hjelp hvis man gruer seg veldig, ellers prøve å ikke tenke så mye på det før det nærmer seg ☺