Fødsel og smerter

R

Rog90

Glad i forumet
Fikk en del blader og info fra jordmor, og kastet meg over alt jeg fikk av lesestoff. Synes det er koslig å lese om babyen uke for uke og handleliste til baby, babymassasje etc, men når det kommer til fødselshistorier får jeg litt panikk. Dette er min første graviditet. Har opplevd en del smerte tidligere i fbm. undersøkelser på sykehus (ikke svangerskapsrelatert) hvor smertene var så sterke at jeg nok hadde tatt mitt eget liv for å slippe hadde jeg hatt muligheten der og da :eek: Ei jeg kjenner som var med meg på undersøkelsen ( og som har 3 barn) mente at undersøkelseb var mye verre enn å føde. Får krysse fingrene for at hun har rett. Andre som har begynt å tenke/grue seg til fødsel?
 
Ja dessverre så gruer jeg meg til fødselen denne gangen. Prøver å la være å tenke på den, og la det komme det som kommer. Men vet hvert fall hva jeg går til denne gangen da. Første gang da gledde jeg meg veldig, at jeg i det hele tatt fikk muligheten til å oppleve en fødsel. Jeg følte meg beæret og heldig, så ja.. nå vil jeg ikke tenke på det før dagen kommer. Heldigvis er hver fødsel individuell og forskjellig, så trøster meg med det :)
 
Jeg tror at når vi er høygravide at vi driter litt i det, at vi bare vil ha ut barnet våres, koste hva det koste vil :p
 
Jeg orker ikke tenke på det for å være helt ærlig. Sist gang var jeg mer spent, men nå vet jeg jo hva jeg går til. Men det er noe annet med fødselssmerter og andre typer smerter.
 
Jeg både gleder og gruer meg akkurat nå. Dette blir mitt 3. barn, så jeg vet jo hva jeg går til.
Men under siste fødsel viser det seg at jeg er allergisk mot epidural (hold på å stryke med). Så må føde uten noe. Og så feig som jeg er så er ikke det noe jeg hadde hatt lyst til ellers :p Men det går :)
Er jo utrolig godt når man er ferdig! Er jo en type smerte som er positiv, med tanke på hva man får etterpå :)
 
Ikke tenk det verste hvertfall! Husker hvor spent og nysgjerrig jeg var sist. Jeg gledet meg nesten. Og ikke minst er man så klar både psykisk og fysisk at jeg hvertfall ikke rakk å grue meg. Og jeg hadde en kjempebra fødsel. Tøft og vondt var det, og det gikk såpass fort at jeg ikke rakk smertelindring, men fy for et adrenalinkick! Plutselig er det over og man tenker at dette klarer jeg igjen! Mitt tips er å ikke oppsøke eller høre på alle de skremmende og fæle historiene og fokusere på at det ikke er så mye drama som mange forteller ;)
 
Fødselen i seg selv er spennende å ikke så gale akkurst.. fantastisk å få presse, men å få drypp?,det er ikke morro!!!! Konstante rier uten pause i flere timer uten epidural.. det var verst.. og en del komplikasjoner etterpå pga dryppet.. men å føde er herlig på en rar måte.. hehe.. håper jeg får med meg mer etter fødselen denne gangen da, og at jeg klarer å gå denne gangen.. blir spennende å se..
 
Jeg hadde en veldig dramatisk fødsel sist,derfor skal jeg ha keisersnitt denne gang. På slutten blir du så lei at du ikke gruer deg spesielt mye lenger. Var i hvert fall sånn med meg
 
Første gang gledet jeg meg til å ha det overstått, men tenker litt mere på det nå som jeg vet hva jeg går til! :p Er usikker på om jeg skal ta epidural eller føde i badekar med lystgass. Kan jo prøve badekar tenker jeg..
 
Første fødsel var dramatisk, da han satt fast. Men andre gangen var en drømmefødsel! Vet ikke om det gjorde en forskjell. Men jeg gikk mye oppe med andre mann, og når ruene var der. Det gjorde ikke jeg med første. Så denne gangen skal jeg også gå mye oppreist, itilfelle det var grunnen?
 
kailin skrev:
Ja dessverre så gruer jeg meg til fødselen denne gangen. Prøver å la være å tenke på den, og la det komme det som kommer. Men vet hvert fall hva jeg går til denne gangen da. Første gang da gledde jeg meg veldig, at jeg i det hele tatt fikk muligheten til å oppleve en fødsel. Jeg følte meg beæret og heldig, så ja.. nå vil jeg ikke tenke på det før dagen kommer. Heldigvis er hver fødsel individuell og forskjellig, så trøster meg med det :)
Klikk for å utvide …
Kjenner meg igjen på den skal prøve ta de tankene når det nærmer seg. Mitt ønske er iallfall å klare sove litt i dagene før fødsel. Jeg ble satt igang etter fem seks døgn uten søvn.
 
Ccaa skrev:
Jeg tror at når vi er høygravide at vi driter litt i det, at vi bare vil ha ut barnet våres, koste hva det koste vil :p
Klikk for å utvide …
Du har nok rett :) Jeg er egentlig litt frem og tilbake med om jeg gruer meg eller ikke. I det ene sekundet tenker jeg at det er jo noe alle klarer og folk velger jo å gjøre det igjen så da kan det ikke være så fælt. I det andre sekundet tenker jeg at jeg ikke kommer til å klare det og at det kommer til å gjøre ekstremt vondt.
 
Å få epidural var himmelsk! Jeg kjente ingenting jeg da, måtte ta på magen for å sjekke at den stramma seg mens maskinen sa at jeg hadde rier :p Men så ble det ganske intenst på slutten da den ikke lenger virket og ungen lå på skeiva og ikke ville ut - men det gikk tilslutt, og jeg tuller ikke når jeg sier at smerten forsvant det sekundet hun poppa ut :)

Denne gangen skal jeg definitivt ha epidural igjen. Men så håper jeg at jeg skal slippe å være kvalm hele fødselen, for sist kastet jeg opp konstant og fikk hverken i meg mat eller vann på bortimot et døgn, og det var ganske slitsomt!
 
Smertene når du føder er overkommelig! Du møter urkvinnen i deg og får krefter og energi du ikke visste du hadde. Og det er det kuleste og mest vanvittige jeg har gjort
 
Jeg tenkte aldri over fødselen med førstemann, det måtte bare skje.. Gruet meg lite. Hadde en forferdelig fødsel (mye pga jordmoren), men ut kom han. Anremann sin fødsel gruet jeg meg, men fikk samtaler om fødsel og hvordan første fødselen var, med jm (en annen enn første) på sykehuset, og med min egen jordmor. Det hjalp veldig. Vi gikk igjen fødselsforløpet og alt som skjedde og igjennom journalen min. Så med andremann grugledet jeg meg, og vile ha det overstått. Denne gangen var det en drømmefødsel. Fikk også en helt annen jordmor, og hun visset hvordan fødsel nr 1 var. Så hun passet på at alt var rolig og fint under hele fødselen.


Tredje skal jo være en luring, så det blir spennende. Gruer meg litt, for vil ikke oppleve en fødsel som med førstemann, men vil gjerne ha en fødsel som jeg hadde sist. Fødte uten smertestillende på begge, så hadde vært fint med epiduarl nå.. :p
 
Jeg tenker lite på det foreløpig. Sist gang gikk det veldig fort. Hadde det ikke vært for at gutten satt fast så hadde han kommet før jeg kom på sykehuset! (Ble tatt med sugekopp) Men da jeg kom dit hørte de lite på meg, var jo tross alt førstegangsfødende så det kom til å ta laaaaang tid! De fikk sjokk da de undersøkte meg og vips så var alt mobilisert og klart til fødsel :) Bakdelen var at uansett hvor mye jeg tryglet om epidural, så var det for sent...
 
Jeg har vært gjennom 2 fødsler, en hard med to timers press og vakuum tilslutt.. Men grudde meg ikke føre! Var veldig klar for å få igjen kroppen min og den største gave av alt... Andre fødsel var en dødfødsel.. Hvor jeg fikk alt av smertestillende og den faktisk ble fin tros alt.. En erfaring rikere,og hvis vi Sku klare å komme til vanlig fødsel igjen, noe vi skal, så gleder jeg meg bare!!! Gleder meg til å få holde en levende skrikende baby i henda!! Mange en annen holdning etter noe sånt! Kommer ikke til å ta noe med selvfølge! Slapp av og nyt det! Den største gave kommer tilslutt!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp