Bare gleeeed deg til du har babyen i armene dine.
Nyt resten av tiden!
<3
men vet at det var irriterende da jeg var gravid 
Ja :/Jeg syns det bare er litt rart å komme med sin historie når personen nettopp har sagt at hun ikke vil høre fødselshistorier.Da tenker jeg at man skal holde munn.
men sosiale antenner bør man ha!!!
Det var en flott opplevelse, fødte i vann. Var så stolt av meg selv og når du får babyen på brystet<3 magisk. Man kan bli avhengig av å føde for det så ja forvent deg smerte men en ut av deg selv opplevelse som du kan dele med mannen
jeg fikk så mange historier fra folk om hvor fantastisk det var og vakkert og det ikke var så ille osv osv, og jeg følte jeg fikk en heeelt annen opplevelse enn de fleste andre. F.eks var det ingen som fortalte meg at epiduralen ikke alltid funker! Men får håpe du får en fin opplevelse kanskje de som kjenner deg prøver å gjøre deg obs på hvordan det KAN være? Det kan være tungt når ting snur og blir noe helt annet enn hva man forventer. jeg blir forbanna når folk snakker om hvor fantastisk det er med svangerskap og babytid jeg. Og enda mer forbanna når man ikke har lov til å mene at det var et rent helvete.
Sånn hadde jeg det og. Spesielt svigermor snakket grusomt mye om hvor fælt det var. At hun klikket i desperasjon, at hun trodde hun skulle dø bla bla. At hun hadde tatt keisersnitt 100 ganger framover en fødsel( 3 mann kom slik).
Jeg sa jeg ikke ville høre slikt,
Holde meg positiv. Da sa hun: joda men du må ikke grue deg! Hææ?? Hva prøver du å oppnå med dine historier da?
Ja det var det vondeste jeg har opplevd, men Gud så fint. Gleder meg til andremann i oktober
har tenkt mye på det selv, men blir kanskje vanskelig å søke om det nå? Er snart i tredje trimester og ennå ikke søkt fødeplass engang 
Min fødsel var fantastisk, fort gjort, ikke var det i nærheten av den smerten jeg hadde forestilt meg heller
Sent from my iPhone using BV Forum
Men sånn som tanta mi gjor uten at jeg hadde spurt henne - hun overdrev no voldsomt fordi hun ville skremme meg for moroskyld. Er sånt hun alltid har gjort. Som da jeg var liten og hun skulle skremme meg med når jeg blir voksen og får visdomstenner feks..
Som så mange her sier så er alle fødsler ulike! men man burde også være forberedt på ting som kan skje osv. Som jordmoren min så fint kalte det: vær fødsels-realist ikke fødsels-romantiker
Det opplevde jeg også, det værste var vel at alt ble "feil" ift forventningene.Veldig glad for at folk fortalte bade skrekk historier og flotte historier. Da fødselen min tok en annen vending enn normalen. Å da var det godt å ikke ha bare tenkt at alt kommer til å gå bra
Jeg fikk og høre masse skrekkhistorier selv om jeg sa til folk at jeg ikke ville høre. Heldigvis hadde jeg en flott fødsel. For meg var fødselen en fin opplevelse, å det håper jeg det blir for deg og
Tror dere intrykkene deres om at det ikke var så ille ble påvirket av det dere hadde hørt?Som de andre sier er ingen fødsler like. Jeg hadde en veldig positiv opplevelse av fødselen! Forventet det værste men var mye bedre enn jeg hadde trodd. Kanskje rart å si det, men jeg gleder meg faktisk til neste fødsel
Ja :/
Syns det er mange damer som er veldig ivrig og frampå for å fortelle aaaalt til alle om fødselen sin!
Det er det største som har skjedd, det er utrolig - det syns jo jeg sjøl og
Er dessverre ikke alle som skjønner dette...
Det eneste jeg "tok med meg" inn til fødselen var det jeg har lært på skolen om fødseler. Jeg brukte ikke så mye som et minutt til å forberede meg til fødsel, eller lese historier, eller noe annet. Jeg hadde den innstillningen at det som skjer skjer, og jeg kan ikke gjøre noe med det. Det er jeg glad for i ettertid, for jeg hadde ingen grunn til å gå med vondt i magen å gruve til fødsel slik som jeg ser mange andre gravide gjør. en ting er at det er greit å være forberedt, men de aller fleste vet lenge før de blir gravide at fødsler gjør vondt, og at det kan bli tøft. Det betyr ikke at man må presse andre til å "være forberedt på det verste", bare fordi man selv mener det er best. Er glad jeg ikke lot meg påvirke av skrekkhistoriene, for da hadde nok hele det fine svangerskapet blitt ødelagt av unødig engstelse.
så klart - skal man sitte det som en stokk under hele fødselen og fokusere på akkurat hva som skjer i magen og nedentil gjør det vondt, men fokuserer man på oppgaven, og ser målet blir jo smerten "annerledes" 