Fødetråd

Navn på baby: Sirius
Dato fødsel: 17.04
Født uke+dag: 40+4
Termin: 16.04
Fødested:
Forløsningsmetode: Vaginal med vakuum
Litt om fødselen:
Latensfasen begynte 15.04 kl 02.00 på natta. Tok seg opp og 05.30 var vi på føden for å sjekke. Null opning. Modningstiene fortsette utover kvelden. Tok ein ny tur til føden. 1cm opning. Blei då strippa.
04.00 den 16.04 våkna eg til nye rier. Hadde time for i gangsetting 08.30. Hadde då 2-3 cm opning. Så dei satt meg i gang med å ta vatnet og ila kvelden fekk eg drypp.
Rundt 01.00 hadde vi ein dup i pulsen hans og eg kunne ikkje ligg på rygg, stå eller sitte. Måtte ligge på høgre sida for å unngå at pulsen hans falt. Hadde kontinuerleg vakt for å følgje med på korleis han hadde det og han blei tatt med vakuum 05.38.
 
Navn på baby: Sirius
Dato fødsel: 17.04
Født uke+dag: 40+4
Termin: 16.04
Fødested:
Forløsningsmetode: Vaginal med vakuum
Litt om fødselen:
Latensfasen begynte 15.04 kl 02.00 på natta. Tok seg opp og 05.30 var vi på føden for å sjekke. Null opning. Modningstiene fortsette utover kvelden. Tok ein ny tur til føden. 1cm opning. Blei då strippa.
04.00 den 16.04 våkna eg til nye rier. Hadde time for i gangsetting 08.30. Hadde då 2-3 cm opning. Så dei satt meg i gang med å ta vatnet og ila kvelden fekk eg drypp.
Rundt 01.00 hadde vi ein dup i pulsen hans og eg kunne ikkje ligg på rygg, stå eller sitte. Måtte ligge på høgre sida for å unngå at pulsen hans falt. Hadde kontinuerleg vakt for å følgje med på korleis han hadde det og han blei tatt med vakuum 05.38.
Gratulerer så mye! Hørtes ut som en skikkelig kraftanstrengelse, godt jobbet :love017
 
Navn på baby: Ylva
Dato fødsel: 04.04.24
Født uke+dag: 40+3
Termin: 04.04.24
Fødested: Nordlandssykehuset Bodø
Forløsningsmetode: vaginal setefødsel
Litt om fødselen: Riene startet onsdags kveld og vannet gikk rundt 02:30 natt til torsdag. Vi kom inn på føden rundt kl. 03:00 og gikk fort i gradene for smertelindring. Opplevde riene som heftige og fikk etterhvert trykkerier, men dog noe for tidlig. Fikk epidural og ting roet seg. Jordmor undersøkte meg og fant ut at hun kjente rompa på jenta vår (vi fikk beskjed i uke 36&38 at hodet var festet), og dermed havnet vi i en overraskende setefødsel. Når det ble bekreftet med ultralyd, var jeg allerede 9 cm og det var for sent med keisersnitt. Da ble det mange folk inn og ut, masse info og mye som skjedde på en gang. Som førstegangsfødende ble det mange inntrykk og jeg kjente både på redsel og uro, men hadde heldigvis mange fantastiske folk rundt meg (jordmor, jordmorstudent, barneleger i hopetall, leger og selvfølgelig barnefar). Fødselen gikk bra og jeg sitter igjen med en positiv opplevelse tross alt. Begynte å trykke rundt 10:45 og hun var ute 11:10. Jeg ble klipt og revnet noe, dermed ble det flere sting. Jenta vår trengte litt hjelp til å puste rett etter fødsel, men kom seg veldig fort. Hun har også måtte begynne med Frejka pute som må være på i minimum 3 måneder, på grunn av at den ene hofta er «umoden» som de kalte det.
 
Navn på baby: ? Jente
Dato fødsel: 24.04.24
Født uke+dag: 40+3
Termin: 24.04.24
Fødested: Haukeland uni.sykehus
Forløsningsmetode: vaginal
Litt om fødselen:
Vi kom inn for igangsetting på morningen, men de hadde ikke plass, vi ble da sendt hjem etter sjekk. Jeg hadde da 2 cm åpning.
Hjemme gikk vi å ventet på telefon for å komme til. Til slutt ringte jeg for å høre, da snakket jeg med en hyggelig dame som satt å så på journalen min. Hun ba oss komme 18.30.

Vi kom, fikk rom, og ble passet på av en dyktig jordmor og en jordmorstudent. Klokken 19.04 tok de vannet. Da hadde jeg 4 cm åpning. Det fosset ut. Akkurat som forventet. Så jeg ble liggende i sengen en liten stund før jeg klarte å komme meg opp i prekestolen. Altså jordmor var helt enig i at dette ikke var normale mengder fostervann (selv om det er det de har sagt når de har målt).
I prekestolen fikk jeg stadig sterkere rier, men de ble aldri lange.
Etter en stund ble jeg litt kald og måtte legge meg litt under dyna. Jeg ble litt kvalm, så kom det noen kraftige rier i serie, og jeg kjente at det ikke var lenge før alvoret skulle starte.
Jordmorstudenten ringte på ansvarlig jordmor, og hun kom inn. Da var vi nesten i pressrier.
Jeg fikk holde kontrollen selv under fødsel, men ble veiledet ang pressing og pusting. Jeg sa, nå kommer hun, og det var helt riktig. Det tok et par små og noen store press før hun var ute! 21.13, før vaktskiftet, akkurat som 'lovet'.

Morkaken og slimhinnene satt litt fast. Jeg fikk sprøyte og de dro litt i navlesnorenfor å hjelpe det ut, jeg måtte hoste, men det føltes jo helt umulig når magemusklene ikke vil samarbeide. Det kom heldigvis ut til slutt.
Det ble ingen sting da jeg kun har et lite skrubbsår som får gro av seg selv.

Jeg sitter igjen med en fantastisk fødselsopplevelse. Til og med jordmor var imponert. Jeg hørte hun kommenterte under fødselen at hun var imponert og at hun ikke hadde sett en fødende med så stor kontroll under fødselen. Jeg forholder meg ganske rolig, og bruker pusten for det den er verdt.

Det var siste gang. Det er litt vemodig, men samtidig er jeg helt sikker på at jeg ikke vil gå gravid igjen. Og huset er nå fullt befolket av de små og store vi er.
 
Navn på baby: ? Jente
Dato fødsel: 24.04.24
Født uke+dag: 40+3
Termin: 24.04.24
Fødested: Haukeland uni.sykehus
Forløsningsmetode: vaginal
Litt om fødselen:
Vi kom inn for igangsetting på morningen, men de hadde ikke plass, vi ble da sendt hjem etter sjekk. Jeg hadde da 2 cm åpning.
Hjemme gikk vi å ventet på telefon for å komme til. Til slutt ringte jeg for å høre, da snakket jeg med en hyggelig dame som satt å så på journalen min. Hun ba oss komme 18.30.

Vi kom, fikk rom, og ble passet på av en dyktig jordmor og en jordmorstudent. Klokken 19.04 tok de vannet. Da hadde jeg 4 cm åpning. Det fosset ut. Akkurat som forventet. Så jeg ble liggende i sengen en liten stund før jeg klarte å komme meg opp i prekestolen. Altså jordmor var helt enig i at dette ikke var normale mengder fostervann (selv om det er det de har sagt når de har målt).
I prekestolen fikk jeg stadig sterkere rier, men de ble aldri lange.
Etter en stund ble jeg litt kald og måtte legge meg litt under dyna. Jeg ble litt kvalm, så kom det noen kraftige rier i serie, og jeg kjente at det ikke var lenge før alvoret skulle starte.
Jordmorstudenten ringte på ansvarlig jordmor, og hun kom inn. Da var vi nesten i pressrier.
Jeg fikk holde kontrollen selv under fødsel, men ble veiledet ang pressing og pusting. Jeg sa, nå kommer hun, og det var helt riktig. Det tok et par små og noen store press før hun var ute! 21.13, før vaktskiftet, akkurat som 'lovet'.

Morkaken og slimhinnene satt litt fast. Jeg fikk sprøyte og de dro litt i navlesnorenfor å hjelpe det ut, jeg måtte hoste, men det føltes jo helt umulig når magemusklene ikke vil samarbeide. Det kom heldigvis ut til slutt.
Det ble ingen sting da jeg kun har et lite skrubbsår som får gro av seg selv.

Jeg sitter igjen med en fantastisk fødselsopplevelse. Til og med jordmor var imponert. Jeg hørte hun kommenterte under fødselen at hun var imponert og at hun ikke hadde sett en fødende med så stor kontroll under fødselen. Jeg forholder meg ganske rolig, og bruker pusten for det den er verdt.

Det var siste gang. Det er litt vemodig, men samtidig er jeg helt sikker på at jeg ikke vil gå gravid igjen. Og huset er nå fullt befolket av de små og store vi er.
Gratulerer så masse :love017 Vemodig at dette nok er sistemann her også:crybaby2
 
Navn på baby: ? Jente
Dato fødsel: 24.04.24
Født uke+dag: 40+3
Termin: 24.04.24
Fødested: Haukeland uni.sykehus
Forløsningsmetode: vaginal
Litt om fødselen:
Vi kom inn for igangsetting på morningen, men de hadde ikke plass, vi ble da sendt hjem etter sjekk. Jeg hadde da 2 cm åpning.
Hjemme gikk vi å ventet på telefon for å komme til. Til slutt ringte jeg for å høre, da snakket jeg med en hyggelig dame som satt å så på journalen min. Hun ba oss komme 18.30.

Vi kom, fikk rom, og ble passet på av en dyktig jordmor og en jordmorstudent. Klokken 19.04 tok de vannet. Da hadde jeg 4 cm åpning. Det fosset ut. Akkurat som forventet. Så jeg ble liggende i sengen en liten stund før jeg klarte å komme meg opp i prekestolen. Altså jordmor var helt enig i at dette ikke var normale mengder fostervann (selv om det er det de har sagt når de har målt).
I prekestolen fikk jeg stadig sterkere rier, men de ble aldri lange.
Etter en stund ble jeg litt kald og måtte legge meg litt under dyna. Jeg ble litt kvalm, så kom det noen kraftige rier i serie, og jeg kjente at det ikke var lenge før alvoret skulle starte.
Jordmorstudenten ringte på ansvarlig jordmor, og hun kom inn. Da var vi nesten i pressrier.
Jeg fikk holde kontrollen selv under fødsel, men ble veiledet ang pressing og pusting. Jeg sa, nå kommer hun, og det var helt riktig. Det tok et par små og noen store press før hun var ute! 21.13, før vaktskiftet, akkurat som 'lovet'.

Morkaken og slimhinnene satt litt fast. Jeg fikk sprøyte og de dro litt i navlesnorenfor å hjelpe det ut, jeg måtte hoste, men det føltes jo helt umulig når magemusklene ikke vil samarbeide. Det kom heldigvis ut til slutt.
Det ble ingen sting da jeg kun har et lite skrubbsår som får gro av seg selv.

Jeg sitter igjen med en fantastisk fødselsopplevelse. Til og med jordmor var imponert. Jeg hørte hun kommenterte under fødselen at hun var imponert og at hun ikke hadde sett en fødende med så stor kontroll under fødselen. Jeg forholder meg ganske rolig, og bruker pusten for det den er verdt.

Det var siste gang. Det er litt vemodig, men samtidig er jeg helt sikker på at jeg ikke vil gå gravid igjen. Og huset er nå fullt befolket av de små og store vi er.
Gratulerer så mye!! Høres virkelig ut som en fantastisk opplevelse! Godt å føle seg ferdig, selv om det er vemodig :Heartred

Hadde helt glemt at jordmor ba meg «hoste ut» morkaka før du skrev det :hilarious:
 
Godt å høre at det ikke bare er jeg som sitter med litt vemod.
Det er ikke bare du. :Heartred Selv om jeg unner alle følelsen av å være ferdig, så er det litt godt å ikke være alene om det. Jeg håper jeg klarer å slå meg mer til ro med det og føle meg ferdig etterhvert. Kanskje når det blir lite søvn eller noe :p Skulle i går si til samboeren at «det er litt trist dette er siste gangen», og se hvordan han reagerte. Men midt i setningen begynte jeg selv å gråte, så det var like interessant med min egen reaksjon egentlig :p Håper det bare er sånn barselhormonellgreie.. Og at jeg kan ta til fornuft om noen uker.
 
Det er ikke bare du. :Heartred Selv om jeg unner alle følelsen av å være ferdig, så er det litt godt å ikke være alene om det. Jeg håper jeg klarer å slå meg mer til ro med det og føle meg ferdig etterhvert. Kanskje når det blir lite søvn eller noe :p Skulle i går si til samboeren at «det er litt trist dette er siste gangen», og se hvordan han reagerte. Men midt i setningen begynte jeg selv å gråte, så det var like interessant med min egen reaksjon egentlig :p Håper det bare er sånn barselhormonellgreie.. Og at jeg kan ta til fornuft om noen uker.
Jeg la ut noe graviditetsting på finn i dag og nevnte det for mannen, at vi vel ikke trengte de mer.. Hans reaksjon var å spørre om vi ikke bare skulle prøve på ny når hun er seks uker. Så vi får se, (barsel)tårene renner bare av tanken på at hun endelig er her og for at det er mulig siste gang. :Heartred
 
Jeg la ut noe graviditetsting på finn i dag og nevnte det for mannen, at vi vel ikke trengte de mer.. Hans reaksjon var å spørre om vi ikke bare skulle prøve på ny når hun er seks uker. Så vi får se, (barsel)tårene renner bare av tanken på at hun endelig er her og for at det er mulig siste gang. :Heartred
Vil han prøve på en til når denne babyen er seks uker? Koselig at han reagerte sånn på graviditetstingsalg da :) Det hadde ikke min gjort :p heh

Før fødselen tenkte jeg at jeg skulle gi alle gravidklærne til Fretex ganske kjapt, men jeg får meg ikke til å gjøre det helt enda. Ikke alt iallfall. Selv om jeg ikke helt kan se for meg at jeg skal kunne få med samboeren på en til. Burde egentlig være glad jeg fikk han med på denne :p Han spurte i forkant om jeg ville være ferdig etter en til, om dette da ble den siste. Da måtte jeg bare svare ærlig at det vet jeg ikke. Jeg håpa jo jeg skulle føle meg ferdig etter denne gangen, og den følelsen kan fortsatt komme. Får bare avvente litt :) Jeg er ikke klar for å bli gravid _nå_ uansett. Erfaringsmessig får jeg ikke igjen eggløsning før jeg trapper veldig ned på amminga, så det blir nok ikke før barnehagestart (august 2025). Så god tid å tenke heldigvis :)
 
Vil han prøve på en til når denne babyen er seks uker? Koselig at han reagerte sånn på graviditetstingsalg da :) Det hadde ikke min gjort :p heh

Før fødselen tenkte jeg at jeg skulle gi alle gravidklærne til Fretex ganske kjapt, men jeg får meg ikke til å gjøre det helt enda. Ikke alt iallfall. Selv om jeg ikke helt kan se for meg at jeg skal kunne få med samboeren på en til. Burde egentlig være glad jeg fikk han med på denne :p Han spurte i forkant om jeg ville være ferdig etter en til, om dette da ble den siste. Da måtte jeg bare svare ærlig at det vet jeg ikke. Jeg håpa jo jeg skulle føle meg ferdig etter denne gangen, og den følelsen kan fortsatt komme. Får bare avvente litt :) Jeg er ikke klar for å bli gravid _nå_ uansett. Erfaringsmessig får jeg ikke igjen eggløsning før jeg trapper veldig ned på amminga, så det blir nok ikke før barnehagestart (august 2025). Så god tid å tenke heldigvis :)
Var nok litt på spøk, men veldig koselig reaksjon! :love017
Fikk ikke eggløsning igjen før nærmere året sist, og absolutt ikke klar å gå rett i ny graviditet jeg heller. Kan nok hende ønsket blekner litt innen den tid, når nyfødtfasen er litt lengre unna. I tillegg er jeg i nesegrus beundring over de av dere som har tette søsken. Merker det er veldig godt å ha et stort og ganske selvstendig storesøsken, det kan nok spille inn på avgjørelsen også!
 
Var nok litt på spøk, men veldig koselig reaksjon! :love017
Fikk ikke eggløsning igjen før nærmere året sist, og absolutt ikke klar å gå rett i ny graviditet jeg heller. Kan nok hende ønsket blekner litt innen den tid, når nyfødtfasen er litt lengre unna. I tillegg er jeg i nesegrus beundring over de av dere som har tette søsken. Merker det er veldig godt å ha et stort og ganske selvstendig storesøsken, det kan nok spille inn på avgjørelsen også!
Det er en positiv reaksjon tenker jeg også. Da virker det ikke uaktuelt liksom :love017 men seks uker er litt tidlig ja :p Synes det ser veldig koselig ut med tette :Heartred Er to år mellom mine eldste, men ser kos ut med de som er enda tettere i alder, sånn pseudotvillinger. Men kjekt med selvstendige søsken også :) Ulike fordeler med ulike ting :Heartred
 
Back
Topp