~Fødetråd~
- Trådstarter ☆Starlight☆
- Opprettet
Blåbærfrø
Flørter med forumet
Min fødsel
Kjønn: Gutt
Termin: 19.07
Dato født: 12.07
Uke+dag: 39+3
Klokkeslett: 01:58
Fødested: Ullevål, ABC
Vekt: 3550 g
Lengde: 53 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: Vaginalt
Smertelindring: Ingen
Annet du ønsker å fortelle: Riene begynte 11.07 ca kl 15.30, men de var uregelmessige og ikke så sterke. De tok seg opp gradvis, og fra kl 22 kom de hver 10 minutt. Jeg hadde det ganske fint hjemme, pustet gjennom riene og sto i dusjen. Ringte føden også, men fikk beskjed om å vente litt, frem til riene kommer med ca 5 minutter i mellom. Det skjedde aldri. Rundt 00.30 kom riene ca hvert 7 minutt, men de var så lange og kraftige, at jeg ringte igjen, og vi dro til sykehuset.
Ankom føden kl 01.20, og ungen var ute kl 01.58
Hadde 7 cm åpning da vi kom, og alt skjedde kjempefort. Rakk å føde i badekar, men det var ikke tid til å bruke vann som smertelindring. Drømte om å stå i badekaret gjennom riene, men...) Stakkars mannen min ble litt stresset, for å si det sånn. Hele kvelden fortsatt jeg å si at "vi har goood tid!", og plutselig hadde vi det veldig travelt 
De siste riene var veldig vonde, og de kom med intens trykketrang. Det føltes som at de siste åpningsriene og presseriene kom samtidig, noe som jeg ikke forventet... dette var så intens at jeg mistet kontrollen helt. Heldigvis fikk jeg en god hjelp fra jordmor. Ingen rifter takket være hennes veiledning. Kan ikke si at jeg hadde drømmefødsel, altfor fort og intens. Men er meget fornøyd likevel, og koser meg masse på barsel med verdens fineste babyen
Kjønn: Gutt
Termin: 19.07
Dato født: 12.07
Uke+dag: 39+3
Klokkeslett: 01:58
Fødested: Ullevål, ABC
Vekt: 3550 g
Lengde: 53 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: Vaginalt
Smertelindring: Ingen
Annet du ønsker å fortelle: Riene begynte 11.07 ca kl 15.30, men de var uregelmessige og ikke så sterke. De tok seg opp gradvis, og fra kl 22 kom de hver 10 minutt. Jeg hadde det ganske fint hjemme, pustet gjennom riene og sto i dusjen. Ringte føden også, men fikk beskjed om å vente litt, frem til riene kommer med ca 5 minutter i mellom. Det skjedde aldri. Rundt 00.30 kom riene ca hvert 7 minutt, men de var så lange og kraftige, at jeg ringte igjen, og vi dro til sykehuset.
Ankom føden kl 01.20, og ungen var ute kl 01.58
Hadde 7 cm åpning da vi kom, og alt skjedde kjempefort. Rakk å føde i badekar, men det var ikke tid til å bruke vann som smertelindring. Drømte om å stå i badekaret gjennom riene, men...) Stakkars mannen min ble litt stresset, for å si det sånn. Hele kvelden fortsatt jeg å si at "vi har goood tid!", og plutselig hadde vi det veldig travelt De siste riene var veldig vonde, og de kom med intens trykketrang. Det føltes som at de siste åpningsriene og presseriene kom samtidig, noe som jeg ikke forventet... dette var så intens at jeg mistet kontrollen helt. Heldigvis fikk jeg en god hjelp fra jordmor. Ingen rifter takket være hennes veiledning. Kan ikke si at jeg hadde drømmefødsel, altfor fort og intens. Men er meget fornøyd likevel, og koser meg masse på barsel med verdens fineste babyen
Min fødsel
Kjønn: Gutt
Termin: 16.07
Dato født: 12.07
Uke+dag: 39+6
Klokkeslett: 03.43
Fødested: Volda Sjukehus
Vekt: 2400g
Lengde: 45cm
Hodeomkrets: 33 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Riene begynte hjemme natt til søndag, tok seg aldri opp i hyppghet eller ble regelmessige, men sterkere. Ringte føden for sjekk etter 1 døgn, da visste det seg at lillegutten ikke likte så godt riene, og måtte ut relativt kjapt via hastesnitt. Var mindre enn forventa, men helt frisk og rask.
Kjønn: Gutt
Termin: 16.07
Dato født: 12.07
Uke+dag: 39+6
Klokkeslett: 03.43
Fødested: Volda Sjukehus
Vekt: 2400g
Lengde: 45cm
Hodeomkrets: 33 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Riene begynte hjemme natt til søndag, tok seg aldri opp i hyppghet eller ble regelmessige, men sterkere. Ringte føden for sjekk etter 1 døgn, da visste det seg at lillegutten ikke likte så godt riene, og måtte ut relativt kjapt via hastesnitt. Var mindre enn forventa, men helt frisk og rask.
Hageblomsten
Forelsket i forumet
Min fødsel
Kjønn: Gutt
Termin: 23. juli
Dato født: 12. juli
Uke+dag: 38+6
Klokkeslett: 00:32
Fødested: SIV
Vekt: 3135 g
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets:
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: Epidural
Annet du ønsker å fortelle: Forventet at fødsel skulle starte med rier, slik som førstemann, men denne gangen var det spontan vannavgang som startet det hele. Vi var på sykehuset kl. 20, og 00:32 var han ute
Kjønn: Gutt
Termin: 23. juli
Dato født: 12. juli
Uke+dag: 38+6
Klokkeslett: 00:32
Fødested: SIV
Vekt: 3135 g
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets:
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: Epidural
Annet du ønsker å fortelle: Forventet at fødsel skulle starte med rier, slik som førstemann, men denne gangen var det spontan vannavgang som startet det hele. Vi var på sykehuset kl. 20, og 00:32 var han ute
Takk det samme!Gratulerer så mye
Min fødsel
Navn på barnet: lillesøster enn så lenge!
Kjønn: jente
Termin: 14.07
Dato født: 02.07
Uke+dag: 38+5
Klokkeslett: 21:40
Fødested: Telemark sykehus
Vekt: 2860g
Lengde: 47cm
Hodeomkrets: 34cm
Forløsningsmetode: indusert vaginal
Smertelindring: Litt lystgass og varme kluter
Annet du ønsker å fortelle:
Edit: dette ble langt, og kan trigge folk! Så les på eget ansvar!
ble lagt inn den 28.06 etter bekymring for baby og om den vokste mer og om den hadde det bra. Hadde flere ctg som de ikke var fornøyd med, og i tillegg lite fostervann. Det ble bestemt igangsettelse, men pga for høyt trykk på føden, så ble dette utsatt til 30.06. Dårlig med søvn og mye styr er ikke den beste forberedelsen til fødsel! Fikk ballong kl 11.00 onsdag morgen den 30.06, på umoden 1cm. Fikk voldsomt nedpress og menssmerter av ballongen, og uregelmessige rier. Disse startet nesten umiddelbart. Sånn holdt det på i 32 timer, med skikkelig nedpress og rier hvert 4-7min. Ballongen datt ut den 01.07, kl 20.00 på kvelden ca, og fikk ny sjekk da med umoden 2cm… fikk vaginal tablett, og nesten umiddelbart begynte jeg med tette rier ca hvert 2-3 min. Dette holdt på i 3 timer før det roet seg til rier hvert 5-7 min igjen. På morgenen skulle jeg ha en pille til, men pga fulle fødestuer så sa de at de ikke kunne.. de sjekket meg og sa jeg var 3cm, men fortsatt litt umoden. Da gikk jeg litt i kjelleren. Nesten ikke sovet siden mandag, og nå er det fredag og de vil stoppe induksjonen. Jeg syntes synd på meg selv en times tid, men så gikk jeg opp og ned trappene mellom 1-6 etasje flere ganger, og tenkte at hvis ikke de vil hjelpe meg, så hjelper jeg meg selv!
Etter noen timer så gikk jeg til vaktrommet og sa at jeg måtte få en pille til, ettersom jeg ikke kan fortsette sånn her i dagesvis, med null søvn og masse vonde rier som ikke gjør stort. Legen sa da at de hadde en ledig fødestue, og pga litt dårlig ctg så kommer jeg først i køen. Ho kom inn kl 13.30 og gir meg en pille til og sier at babyen har kommet litt lavere ned, (trappegåing?? 
), så det er litt mer modent, og ca 3-4cm. Etter den pilla så kjører det på med rier igjen. Hvert 2-3 min, og de er skikkelig vonde! Blir sjekket igjen kl 18.00 og er da 5-6cm, og får ENDELIG lov til å komme over på fødestue og få lystgass! Syntes ikke det er så smertelindring, men den hjelper meg å fokusere pusten. Mannen rakk fødselen denne gangen, og kom inn rett før jeg ble flyttet over på fødestuen. Riene haglet på og jeg var helt utslitt allerede på dette tidspunktet. Riene kom hardt og fort hvert 2 min. Kl 21.00 ca, så sjekket hun meg igjen, (jeg nektet henne å sjekke før dette, for jeg hadde så vondt der nede), og da var jeg fortsatt på 6cm 
. Da begynte jeg å gråte. Orket ikke tanken på mange timer til med det her. Ho sa ho kunne ta vannet på neste ri, og jeg sa ja. Ombestemte meg midt i rien, fordi det var så vondt - og ropte til mannen om å stoppe ho! Men jeg er glad ho gjorde det uansett. (Mannen spurte etterpå hva jeg mente han skulle gjort, fysisk fjernet jordmor? ). Når vannet gikk, så fikk jeg sinnsykt heftige rier og klarte nesten ikke å være tilstede. Prøvde å stå på knærne, for ville gjerne føde sånn som sist, men det var helt grusomt, og jeg kastet opp voldsomt. Jeg ville kun halvveis sitte på siden. Så da gjorde jeg det! Kl 21.30 fikk jeg sinnsykt trykketrang, men da hadde mannen akkurat gått på do (han trodde han hadde god tid siden jeg var på 6cm bare litt før), så de sendte en barnepleier for å finne han . Han kom inn 21.35 og fem minutter etterpå kom jenta vår ut! Trykketid på 10min totalt, og ikke en eneste rift eller pyntesting . Jeg var så letta og utslitt når jeg endelig var ferdig at hele meg ristet. Etter ca 7-8min, så fikk jeg lov å klippe navlesnoren, siden mannen har tatt de andre . Så ca 15 min etter ho var ute, så fosset det blod ut av meg. Aldri opplevd det før. Jordmor ble litt stresset og ringte legen, og lillejenta gikk til pappaen for litt hud mot hud. Morkaken satt fast, og de begynte å klemme på magen min, hardt, og dra i navlesnoren. De ventet litt og prøvde igjen. Så ca 45min seinere så kom endelig morkaken, men den var revnet og alt kom ikke ut. De stod nesten å hoppet på magen min føltes det som, og etter 2 1/2 døgn med rier så var dette sinnsykt vondt. De skrudde opp lystgassen og holdt den over ansiktet mitt til jeg trodde jeg skulle svime av. Endelig fikk de mer ut, med en kombinasjon av min trykking og deres trykking på magen. De tror alt kom ut, men vi må være obs på dette videre vistnok. (Edit: alt kom ikke ut, og jeg ble dårlig. Måtte inn til utskrapning en uke etter fødsel, hvor de ikke trodde på meg når jeg fortalte hva som hadde skjedd i fødsel, for i journalen stod det «normal morkakeforløsning». De ble overrasket når ultralyd viste rester.). I tillegg fant de ut at morkaka var veldig liten, og dette kan være veldig farlig mot slutten av et svangerskap for babyen. Og er mest sannsynlig grunnen til dårlige ctg, rolig og litt liten baby. Men - ENDELIG er fødselen ferdig, og jeg er HELT gåen. Blir liggende litt på føden, og studere vidunderet. Ho prøver å amme litt, og jeg får noen helt sinnsyke etterrier. Ikke opplevd det så voldsomt før. Får også noen store blødninger til. De estimerte at jeg mistet nesten 1liter blod. Etter ca 2 timer på føden, så blir vi trillet mot barsel, og rett før vi kommer dit, så får mannen beskjed om at han ikke får lov å bli med fordi det er 2-manns rom. Han er skuffet, og også redd for at jeg er for utslitt til å ta meg av babyen, men han må pent dra. Vi sier hadet, og jeg blir ført inn på et rom med ei annen ei, hvor babyen hennes skriker mye.. Jeg hadde håpet på litt søvn, men den tror jeg ikke skjer. Viktigste nå er at baby er her trygt! 
Navn på barnet: lillesøster enn så lenge!
Kjønn: jente
Termin: 14.07
Dato født: 02.07
Uke+dag: 38+5
Klokkeslett: 21:40
Fødested: Telemark sykehus
Vekt: 2860g
Lengde: 47cm
Hodeomkrets: 34cm
Forløsningsmetode: indusert vaginal
Smertelindring: Litt lystgass og varme kluter
Annet du ønsker å fortelle:
Edit: dette ble langt, og kan trigge folk! Så les på eget ansvar!
ble lagt inn den 28.06 etter bekymring for baby og om den vokste mer og om den hadde det bra. Hadde flere ctg som de ikke var fornøyd med, og i tillegg lite fostervann. Det ble bestemt igangsettelse, men pga for høyt trykk på føden, så ble dette utsatt til 30.06. Dårlig med søvn og mye styr er ikke den beste forberedelsen til fødsel! Fikk ballong kl 11.00 onsdag morgen den 30.06, på umoden 1cm. Fikk voldsomt nedpress og menssmerter av ballongen, og uregelmessige rier. Disse startet nesten umiddelbart. Sånn holdt det på i 32 timer, med skikkelig nedpress og rier hvert 4-7min. Ballongen datt ut den 01.07, kl 20.00 på kvelden ca, og fikk ny sjekk da med umoden 2cm… fikk vaginal tablett, og nesten umiddelbart begynte jeg med tette rier ca hvert 2-3 min. Dette holdt på i 3 timer før det roet seg til rier hvert 5-7 min igjen. På morgenen skulle jeg ha en pille til, men pga fulle fødestuer så sa de at de ikke kunne.. de sjekket meg og sa jeg var 3cm, men fortsatt litt umoden. Da gikk jeg litt i kjelleren. Nesten ikke sovet siden mandag, og nå er det fredag og de vil stoppe induksjonen. Jeg syntes synd på meg selv en times tid, men så gikk jeg opp og ned trappene mellom 1-6 etasje flere ganger, og tenkte at hvis ikke de vil hjelpe meg, så hjelper jeg meg selv!
Etter noen timer så gikk jeg til vaktrommet og sa at jeg måtte få en pille til, ettersom jeg ikke kan fortsette sånn her i dagesvis, med null søvn og masse vonde rier som ikke gjør stort. Legen sa da at de hadde en ledig fødestue, og pga litt dårlig ctg så kommer jeg først i køen. Ho kom inn kl 13.30 og gir meg en pille til og sier at babyen har kommet litt lavere ned, (trappegåing?? ), så det er litt mer modent, og ca 3-4cm. Etter den pilla så kjører det på med rier igjen. Hvert 2-3 min, og de er skikkelig vonde! Blir sjekket igjen kl 18.00 og er da 5-6cm, og får ENDELIG lov til å komme over på fødestue og få lystgass! Syntes ikke det er så smertelindring, men den hjelper meg å fokusere pusten. Mannen rakk fødselen denne gangen, og kom inn rett før jeg ble flyttet over på fødestuen. Riene haglet på og jeg var helt utslitt allerede på dette tidspunktet. Riene kom hardt og fort hvert 2 min. Kl 21.00 ca, så sjekket hun meg igjen, (jeg nektet henne å sjekke før dette, for jeg hadde så vondt der nede), og da var jeg fortsatt på 6cm . Da begynte jeg å gråte. Orket ikke tanken på mange timer til med det her. Ho sa ho kunne ta vannet på neste ri, og jeg sa ja. Ombestemte meg midt i rien, fordi det var så vondt - og ropte til mannen om å stoppe ho! Men jeg er glad ho gjorde det uansett. (Mannen spurte etterpå hva jeg mente han skulle gjort, fysisk fjernet jordmor? ). Når vannet gikk, så fikk jeg sinnsykt heftige rier og klarte nesten ikke å være tilstede. Prøvde å stå på knærne, for ville gjerne føde sånn som sist, men det var helt grusomt, og jeg kastet opp voldsomt. Jeg ville kun halvveis sitte på siden. Så da gjorde jeg det! Kl 21.30 fikk jeg sinnsykt trykketrang, men da hadde mannen akkurat gått på do (han trodde han hadde god tid siden jeg var på 6cm bare litt før), så de sendte en barnepleier for å finne han . Han kom inn 21.35 og fem minutter etterpå kom jenta vår ut! Trykketid på 10min totalt, og ikke en eneste rift eller pyntesting . Jeg var så letta og utslitt når jeg endelig var ferdig at hele meg ristet. Etter ca 7-8min, så fikk jeg lov å klippe navlesnoren, siden mannen har tatt de andre . Så ca 15 min etter ho var ute, så fosset det blod ut av meg. Aldri opplevd det før. Jordmor ble litt stresset og ringte legen, og lillejenta gikk til pappaen for litt hud mot hud. Morkaken satt fast, og de begynte å klemme på magen min, hardt, og dra i navlesnoren. De ventet litt og prøvde igjen. Så ca 45min seinere så kom endelig morkaken, men den var revnet og alt kom ikke ut. De stod nesten å hoppet på magen min føltes det som, og etter 2 1/2 døgn med rier så var dette sinnsykt vondt. De skrudde opp lystgassen og holdt den over ansiktet mitt til jeg trodde jeg skulle svime av. Endelig fikk de mer ut, med en kombinasjon av min trykking og deres trykking på magen. De tror alt kom ut, men vi må være obs på dette videre vistnok. (Edit: alt kom ikke ut, og jeg ble dårlig. Måtte inn til utskrapning en uke etter fødsel, hvor de ikke trodde på meg når jeg fortalte hva som hadde skjedd i fødsel, for i journalen stod det «normal morkakeforløsning». De ble overrasket når ultralyd viste rester.). I tillegg fant de ut at morkaka var veldig liten, og dette kan være veldig farlig mot slutten av et svangerskap for babyen. Og er mest sannsynlig grunnen til dårlige ctg, rolig og litt liten baby. Men - ENDELIG er fødselen ferdig, og jeg er HELT gåen. Blir liggende litt på føden, og studere vidunderet. Ho prøver å amme litt, og jeg får noen helt sinnsyke etterrier. Ikke opplevd det så voldsomt før. Får også noen store blødninger til. De estimerte at jeg mistet nesten 1liter blod. Etter ca 2 timer på føden, så blir vi trillet mot barsel, og rett før vi kommer dit, så får mannen beskjed om at han ikke får lov å bli med fordi det er 2-manns rom. Han er skuffet, og også redd for at jeg er for utslitt til å ta meg av babyen, men han må pent dra. Vi sier hadet, og jeg blir ført inn på et rom med ei annen ei, hvor babyen hennes skriker mye.. Jeg hadde håpet på litt søvn, men den tror jeg ikke skjer. Viktigste nå er at baby er her trygt! Vedlegg
Oij, det høres skikkelig fælt ut! Håper alt går bra med dere nå!
Min fødsel
Navn på barnet: Lillesøster (vi visste ikke kjønn og har dermed tatt det litt rolig på navnefronten)
Kjønn: jente
Termin: 28.07
Dato født: 15.07
Uke+dag: 38+4
Klokkeslett: 01:32
Fødested: St. Olavs
Vekt: 3520 g
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 38 cm
Forløsningsmetode: indusert vaginal
Smertelindring: Varmepose
Annet du ønsker å fortelle: Grunnet ICP var fødselen planlagt indusert, noe den også var i forrige fødsel. Fikk ballong 13.07 (38+2), og den datt ut etter en time. Altså var det ganske modent fra før heldigvis : )
Fikk dra hjem etter innsett ballong, så det var fint å få en siste natt hjemme. Møtte opp dagen etter til første modningspille. Denne startet riene/kynnere, de kom relativt ofte, men uperiodisk. De var ikke vonde, og jeg merket den mest med at magen ble hard. De gjorde ingen arbeid og var typiske "cytotekrier".
Fikk deretter ny pille 16.30, og denne ga meg tettere rier som var merkbare. Ikke veldig vondt, jeg kunne lett gjøre andre ting samtidig, men kunne ikke sovnet med dem.
Det ble kveld og ny vurdering skulle gjøres. Jeg hadde en knapp cm åpning. De skulle diskutere om jeg skulle få ny pille, eller å gjenoppta dagen etter. Sist måtte jeg ha 6 piller, så jeg antok det ville ta tid og gikk for å pusse tennene. Og da gikk vannet. Klokka var da 23.40.
Og som sist ble det en helt annen intensitet etter vannavgang, og riene ble vondere og vondere. Kl. 01.00 hadde jeg en åpning på 4 cm, altså hadde riene begynt å gjøre arbeid. De korte pausene mellom riene jeg hadde tok adrenalinskjelvingen over, så det føles ikke som jeg hadde pause...
Kl. 01.32 kom jenta til verden! Så en intens styrtfødsel ble det, men denne gangen var jeg mentalt forberedt og følte meg i kontroll i motsetning til sist.
Navn på barnet: Lillesøster (vi visste ikke kjønn og har dermed tatt det litt rolig på navnefronten)
Kjønn: jente
Termin: 28.07
Dato født: 15.07
Uke+dag: 38+4
Klokkeslett: 01:32
Fødested: St. Olavs
Vekt: 3520 g
Lengde: 51 cm
Hodeomkrets: 38 cm
Forløsningsmetode: indusert vaginal
Smertelindring: Varmepose
Annet du ønsker å fortelle: Grunnet ICP var fødselen planlagt indusert, noe den også var i forrige fødsel. Fikk ballong 13.07 (38+2), og den datt ut etter en time. Altså var det ganske modent fra før heldigvis : )
Fikk dra hjem etter innsett ballong, så det var fint å få en siste natt hjemme. Møtte opp dagen etter til første modningspille. Denne startet riene/kynnere, de kom relativt ofte, men uperiodisk. De var ikke vonde, og jeg merket den mest med at magen ble hard. De gjorde ingen arbeid og var typiske "cytotekrier".
Fikk deretter ny pille 16.30, og denne ga meg tettere rier som var merkbare. Ikke veldig vondt, jeg kunne lett gjøre andre ting samtidig, men kunne ikke sovnet med dem.
Det ble kveld og ny vurdering skulle gjøres. Jeg hadde en knapp cm åpning. De skulle diskutere om jeg skulle få ny pille, eller å gjenoppta dagen etter. Sist måtte jeg ha 6 piller, så jeg antok det ville ta tid og gikk for å pusse tennene. Og da gikk vannet. Klokka var da 23.40.
Og som sist ble det en helt annen intensitet etter vannavgang, og riene ble vondere og vondere. Kl. 01.00 hadde jeg en åpning på 4 cm, altså hadde riene begynt å gjøre arbeid. De korte pausene mellom riene jeg hadde tok adrenalinskjelvingen over, så det føles ikke som jeg hadde pause...
Kl. 01.32 kom jenta til verden! Så en intens styrtfødsel ble det, men denne gangen var jeg mentalt forberedt og følte meg i kontroll i motsetning til sist.
Min fødsel
Kjønn: Jente
Termin: 17.07.21
Dato født: 10.07.21
Uke+dag: 39+3
Klokkeslett: 09:26
Fødested: Ullevål sykehus
Vekt: 4180 gr
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: Indusert vaginal
Smertelindring: Epidural + lokal bedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Ble satt igang på grunn av høyt blodtrykk onsdag kveld. Først med piller (var visst for myk/moden for ballong), men ingen effekt. Startet derfor på en ny runde piller torsdag kveld, men fortsatt ikke mye mer enn murringer.. Fredag var jeg blitt litt mer moden så de ville ha meg inn på fødestue for å ta vannet. Fikk fødestue kl 13:30, og de tok vannet i 14:30 tiden. Kom ikkeno særlig rier, bare en her og der som kjentes like ut som maseriene jeg hadde hatt uken før. De satt meg derfor på drypp i 19-tiden, siden det gikk så sakte fremover (var da 3-4 cm).. Da kom det rier!! Og fy fader de var heftige. Etter en time med utrolig vonde rier tenkte jeg at de må ha gjort en god jobb! Men neida, da sa jordmor at nå var jeg gode 4 cm og i aktiv fødsel, så da ba jeg om epidural. Den ble satt i 21-tiden og etter det var det som en drøm! Fikk hvilt meg i to timer og etter det var jeg gått fra 4 gode cm til 7,5 cm. Så gikk det jevnt og trutt hele natta, hadde det så koselig med mannen og verdens beste jordmødre (vaktskifte så hadde flere). Kl 06 var jeg 10 cm. Hodet måtte bare bittelitt lenger ned, så kl 08:20 var jeg klar til å begynne å presse. Pressingen gikk kjempefint, mye bedre enn jeg selv hadde trodd og ut kom hun kl 09:26! Helt perfekt ❤ Fikk 2. Grads rift, men det kjente jeg ingenting av der og da, så ble sydd mens baby var på brystet og jeg og mannen fikk være i vår egen lille boble i halvannen times tid. Virkelig en drømmefødsel!
Kjønn: Jente
Termin: 17.07.21
Dato født: 10.07.21
Uke+dag: 39+3
Klokkeslett: 09:26
Fødested: Ullevål sykehus
Vekt: 4180 gr
Lengde: 50 cm
Hodeomkrets: 36 cm
Forløsningsmetode: Indusert vaginal
Smertelindring: Epidural + lokal bedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Ble satt igang på grunn av høyt blodtrykk onsdag kveld. Først med piller (var visst for myk/moden for ballong), men ingen effekt. Startet derfor på en ny runde piller torsdag kveld, men fortsatt ikke mye mer enn murringer.. Fredag var jeg blitt litt mer moden så de ville ha meg inn på fødestue for å ta vannet. Fikk fødestue kl 13:30, og de tok vannet i 14:30 tiden. Kom ikkeno særlig rier, bare en her og der som kjentes like ut som maseriene jeg hadde hatt uken før. De satt meg derfor på drypp i 19-tiden, siden det gikk så sakte fremover (var da 3-4 cm).. Da kom det rier!! Og fy fader de var heftige. Etter en time med utrolig vonde rier tenkte jeg at de må ha gjort en god jobb! Men neida, da sa jordmor at nå var jeg gode 4 cm og i aktiv fødsel, så da ba jeg om epidural. Den ble satt i 21-tiden og etter det var det som en drøm! Fikk hvilt meg i to timer og etter det var jeg gått fra 4 gode cm til 7,5 cm. Så gikk det jevnt og trutt hele natta, hadde det så koselig med mannen og verdens beste jordmødre (vaktskifte så hadde flere). Kl 06 var jeg 10 cm. Hodet måtte bare bittelitt lenger ned, så kl 08:20 var jeg klar til å begynne å presse. Pressingen gikk kjempefint, mye bedre enn jeg selv hadde trodd og ut kom hun kl 09:26! Helt perfekt ❤ Fikk 2. Grads rift, men det kjente jeg ingenting av der og da, så ble sydd mens baby var på brystet og jeg og mannen fikk være i vår egen lille boble i halvannen times tid. Virkelig en drømmefødsel!
Navn på barnet: Mikkel
Kjønn: Gutt
Termin: 9. august
Dato født: 24. juli
Uke+dag: 38+1
Klokkeslett: 08.04
Fødested: Kk Haukeland
Vekt: 2315g
Lengde: 46cm
Hodeomkrets: 31cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinal og epidural
Annet du ønsker å fortelle:
(TW, dramatisk fødsel)
Etter null respons på ballong og de to første rundene modningspillene skulle vi ta ctg før tredje omgangen. 00.20 kom jordmor inn og sa ikke myy annet enn at hun ville sjekke modning. Fortsatt ingenting og hun ringte på fødselslegen og sa hun ville ta en prat med meg. Hun kom inn og sa jeg måtte ringe pappen og be han komme med en gang, jeg skulle flyttes på fødestue. Jeg skjønte med en gang at her var det noe galt og at hun ville ha meg ut av fellesrommet og over på tomannshånd. Lille Mikkel tålte ikke riene, og det var enda så svake at jeg bare kjente de som murring og gav null progresjon. Panikken og sjokket kom raskt når de umiddelbart satte meg i prepp og sa de måtte starte med en gang operasjonsteamet var klart, uavhengin av om pappaen rakk det eller ikke.
Ny ctg koblet på og plutselig sier jordmor "du nå er ikke reaksjonen så stor lenger!". Ny sjekk av en annen lege som utbryter "Jeg får en finger inn! Kjenner hodet! Nei, tre fingre! Du, vi tar vannet i stedenfor". Så da ble hastekeisersnittet avblåst i det øyeblikket pappen kom løpende inn døren og vannet ble tatt. I begynnelsen gikk det fint, men vi så at riene ikke tok seg opp og han reaksjon ble dårligere. Fylte på med saltvann for å erstatte fostervannet i håp om at det skulle g
hjelpe på trykket hans der inne, men det hjalp bare de første 15 minuttene så fortsatte det. På det tidspunktet var jeg lenket til sengen med ledninger, kateter x2, måleapparater på mini og følte meg rett og slett helt jævlig. Dautrøtt begge to, redd og frustrert. 6,5 timer holdt vi på slik og jeg kjente panikken hver gang jeg så på skjermen at jeg fikk rier og hans hjertelyd sank drastisk fra 140 til 70. Da ble det nytt hastekeisersnitt, men denne gangen var vi begge mentalt klar for det.
Keisersnittet gikk fint, lille fikk komme på brystet få minutter etter at han var ute og sjekket og nå ligger jeg her og ser på han og pappen sove mens jeg venter på at morfinen skal kicke inn igjen.
Han ble mindre enn ventet, så selv om natten var fæl og frembragte mange tårer er jeg trygg på at dette var 100% rett å få gjort! Følte meg hele veien ivaretatt og de lyttet på oss og våre bekymringer og var flink til å forklare prosessene underveis. Og SÅ deilig å ha han her
Kjønn: Gutt
Termin: 9. august
Dato født: 24. juli
Uke+dag: 38+1
Klokkeslett: 08.04
Fødested: Kk Haukeland
Vekt: 2315g
Lengde: 46cm
Hodeomkrets: 31cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinal og epidural
Annet du ønsker å fortelle:
(TW, dramatisk fødsel)
Etter null respons på ballong og de to første rundene modningspillene skulle vi ta ctg før tredje omgangen. 00.20 kom jordmor inn og sa ikke myy annet enn at hun ville sjekke modning. Fortsatt ingenting og hun ringte på fødselslegen og sa hun ville ta en prat med meg. Hun kom inn og sa jeg måtte ringe pappen og be han komme med en gang, jeg skulle flyttes på fødestue. Jeg skjønte med en gang at her var det noe galt og at hun ville ha meg ut av fellesrommet og over på tomannshånd. Lille Mikkel tålte ikke riene, og det var enda så svake at jeg bare kjente de som murring og gav null progresjon. Panikken og sjokket kom raskt når de umiddelbart satte meg i prepp og sa de måtte starte med en gang operasjonsteamet var klart, uavhengin av om pappaen rakk det eller ikke.
Ny ctg koblet på og plutselig sier jordmor "du nå er ikke reaksjonen så stor lenger!". Ny sjekk av en annen lege som utbryter "Jeg får en finger inn! Kjenner hodet! Nei, tre fingre! Du, vi tar vannet i stedenfor". Så da ble hastekeisersnittet avblåst i det øyeblikket pappen kom løpende inn døren og vannet ble tatt. I begynnelsen gikk det fint, men vi så at riene ikke tok seg opp og han reaksjon ble dårligere. Fylte på med saltvann for å erstatte fostervannet i håp om at det skulle g
hjelpe på trykket hans der inne, men det hjalp bare de første 15 minuttene så fortsatte det. På det tidspunktet var jeg lenket til sengen med ledninger, kateter x2, måleapparater på mini og følte meg rett og slett helt jævlig. Dautrøtt begge to, redd og frustrert. 6,5 timer holdt vi på slik og jeg kjente panikken hver gang jeg så på skjermen at jeg fikk rier og hans hjertelyd sank drastisk fra 140 til 70. Da ble det nytt hastekeisersnitt, men denne gangen var vi begge mentalt klar for det.
Keisersnittet gikk fint, lille fikk komme på brystet få minutter etter at han var ute og sjekket og nå ligger jeg her og ser på han og pappen sove mens jeg venter på at morfinen skal kicke inn igjen.
Han ble mindre enn ventet, så selv om natten var fæl og frembragte mange tårer er jeg trygg på at dette var 100% rett å få gjort! Følte meg hele veien ivaretatt og de lyttet på oss og våre bekymringer og var flink til å forklare prosessene underveis. Og SÅ deilig å ha han her
Min gutt var ca samme størrelse som din, og tålte heller ikke riene, og ble tatt med hastekeisersnitt.. hadde en litt lik opplevelse som deg, vet du hvorfor din gutt var så liten og ikke tålte riene?Navn på barnet: Mikkel
Kjønn: Gutt
Termin: 9. august
Dato født: 24. juli
Uke+dag: 38+1
Klokkeslett: 08.04
Fødested: Kk Haukeland
Vekt: 2315g
Lengde: 46cm
Hodeomkrets: 31cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinal og epidural
Annet du ønsker å fortelle:
(TW, dramatisk fødsel)
Etter null respons på ballong og de to første rundene modningspillene skulle vi ta ctg før tredje omgangen. 00.20 kom jordmor inn og sa ikke myy annet enn at hun ville sjekke modning. Fortsatt ingenting og hun ringte på fødselslegen og sa hun ville ta en prat med meg. Hun kom inn og sa jeg måtte ringe pappen og be han komme med en gang, jeg skulle flyttes på fødestue. Jeg skjønte med en gang at her var det noe galt og at hun ville ha meg ut av fellesrommet og over på tomannshånd. Lille Mikkel tålte ikke riene, og det var enda så svake at jeg bare kjente de som murring og gav null progresjon. Panikken og sjokket kom raskt når de umiddelbart satte meg i prepp og sa de måtte starte med en gang operasjonsteamet var klart, uavhengin av om pappaen rakk det eller ikke.
Ny ctg koblet på og plutselig sier jordmor "du nå er ikke reaksjonen så stor lenger!". Ny sjekk av en annen lege som utbryter "Jeg får en finger inn! Kjenner hodet! Nei, tre fingre! Du, vi tar vannet i stedenfor". Så da ble hastekeisersnittet avblåst i det øyeblikket pappen kom løpende inn døren og vannet ble tatt. I begynnelsen gikk det fint, men vi så at riene ikke tok seg opp og han reaksjon ble dårligere. Fylte på med saltvann for å erstatte fostervannet i håp om at det skulle g
hjelpe på trykket hans der inne, men det hjalp bare de første 15 minuttene så fortsatte det. På det tidspunktet var jeg lenket til sengen med ledninger, kateter x2, måleapparater på mini og følte meg rett og slett helt jævlig. Dautrøtt begge to, redd og frustrert. 6,5 timer holdt vi på slik og jeg kjente panikken hver gang jeg så på skjermen at jeg fikk rier og hans hjertelyd sank drastisk fra 140 til 70. Da ble det nytt hastekeisersnitt, men denne gangen var vi begge mentalt klar for det.
Keisersnittet gikk fint, lille fikk komme på brystet få minutter etter at han var ute og sjekket og nå ligger jeg her og ser på han og pappen sove mens jeg venter på at morfinen skal kicke inn igjen.
Han ble mindre enn ventet, så selv om natten var fæl og frembragte mange tårer er jeg trygg på at dette var 100% rett å få gjort! Følte meg hele veien ivaretatt og de lyttet på oss og våre bekymringer og var flink til å forklare prosessene underveis. Og SÅ deilig å ha han her
Min gutt var ca samme størrelse som din, og tålte heller ikke riene, og ble tatt med hastekeisersnitt.. hadde en litt lik opplevelse som deg, vet du hvorfor din gutt var så liten og ikke tålte riene?
Hadde lett forhøyet blodtrykk fra uke 12 og gått på trandate siden, så mistenker det er det kombinert med arv. Jeg var 2400g til termin selv, så godt mulig han hadde blitt liten uansett. Nå hadde jeg svangerskapsdiabetes på toppen, så det som endte i igangsetting sammen med dårlig vekst siste tiden
Min fødsel
Kjønn:
Gutt
Termin:
22. Juli
Dato født:
29. Juli
Uke+dag:
41+3
Klokkeslett:
12:45
Fødested:
Nordlandssykehuset i Bodø
Vekt:
3520 g
Lengde:
52 cm
Hodeomkrets:
36 cm
Forløsningsmetode:
Endte i keisersnitt
Smertelindring:
Lystgass og etterhvert spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Startet med rier rundt kl 19, 28 juli, etter hinneløsning/stripping på trivselskontroll og en runde under dynene med gubben. Riene tok seg kraftig opp i intensitet og hyppighet fram til kl. 02, da dro vi inn til føden.
Fikk fødestue med en gang og gikk litt rundt før jeg klatret i badekar i 05-tiden. Ville egentlig ha vannfødsel, men slik ble det ikke. Lå i badekar til i 08-tiden og stod opp da jordmor mente jeg hadde 9cm åpning (og hun ikke kunne ta vannfødsel). Vel oppe gikk vannet, som var misfarget, så de måtte sette lillebror på kontinuerlig overvåkning. Da sa en annen jordmor at jeg bare var 6 cm åpen og vi hadde enda litt igjen...
Riene tok seg kraftig opp i intensitet. Helt hinsides noe jeg har opplevd med de andre fødslene. Det åpnet seg til 8 cm, men etter det skjedde ingenting. Det ble ikke mer åpent og lillebror kom ikke lengre ned i bekkenet. Intensiteten på riene ble bare værre og i 10-tiden tigget jeg om smertelindring, men det tok lang tid (føltes som en evighet) før anestesi kom og satt spinal, som ikke funket. Ny spinal 11:45 og da ble også gynekolog tilkalt for å vurdere hvorfor lillebror ikke kom ned i bekkenet. På dette tidspunktet hylte jeg av smerte og ropte etter hjelp, for det var ikke til å holde ut.
Det viste seg at lillebror satt fast og ikke kom seg helt ned i bekkenet. Det var derfor jeg hadde så sinnsykt vondt (mer enn vanlig fødsel). Jeg mente jo selv noe måtte være galt, jeg har jo født to barn før uten problemer. Da ble det hastekeisersnitt og 12:45 var han ute.
Kjønn:
Gutt
Termin:
22. Juli
Dato født:
29. Juli
Uke+dag:
41+3
Klokkeslett:
12:45
Fødested:
Nordlandssykehuset i Bodø
Vekt:
3520 g
Lengde:
52 cm
Hodeomkrets:
36 cm
Forløsningsmetode:
Endte i keisersnitt
Smertelindring:
Lystgass og etterhvert spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Startet med rier rundt kl 19, 28 juli, etter hinneløsning/stripping på trivselskontroll og en runde under dynene med gubben. Riene tok seg kraftig opp i intensitet og hyppighet fram til kl. 02, da dro vi inn til føden.
Fikk fødestue med en gang og gikk litt rundt før jeg klatret i badekar i 05-tiden. Ville egentlig ha vannfødsel, men slik ble det ikke. Lå i badekar til i 08-tiden og stod opp da jordmor mente jeg hadde 9cm åpning (og hun ikke kunne ta vannfødsel). Vel oppe gikk vannet, som var misfarget, så de måtte sette lillebror på kontinuerlig overvåkning. Da sa en annen jordmor at jeg bare var 6 cm åpen og vi hadde enda litt igjen...
Riene tok seg kraftig opp i intensitet. Helt hinsides noe jeg har opplevd med de andre fødslene. Det åpnet seg til 8 cm, men etter det skjedde ingenting. Det ble ikke mer åpent og lillebror kom ikke lengre ned i bekkenet. Intensiteten på riene ble bare værre og i 10-tiden tigget jeg om smertelindring, men det tok lang tid (føltes som en evighet) før anestesi kom og satt spinal, som ikke funket. Ny spinal 11:45 og da ble også gynekolog tilkalt for å vurdere hvorfor lillebror ikke kom ned i bekkenet. På dette tidspunktet hylte jeg av smerte og ropte etter hjelp, for det var ikke til å holde ut.
Det viste seg at lillebror satt fast og ikke kom seg helt ned i bekkenet. Det var derfor jeg hadde så sinnsykt vondt (mer enn vanlig fødsel). Jeg mente jo selv noe måtte være galt, jeg har jo født to barn før uten problemer. Da ble det hastekeisersnitt og 12:45 var han ute.
Min fødsel
Kjønn:
Gutt
Termin:
22. Juli
Dato født:
29. Juli
Uke+dag:
41+3
Klokkeslett:
12:45
Fødested:
Nordlandssykehuset i Bodø
Vekt:
3520 g
Lengde:
52 cm
Hodeomkrets:
36 cm
Forløsningsmetode:
Endte i keisersnitt
Smertelindring:
Lystgass og etterhvert spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Startet med rier rundt kl 19, 28 juli, etter hinneløsning/stripping på trivselskontroll og en runde under dynene med gubben. Riene tok seg kraftig opp i intensitet og hyppighet fram til kl. 02, da dro vi inn til føden.
Fikk fødestue med en gang og gikk litt rundt før jeg klatret i badekar i 05-tiden. Ville egentlig ha vannfødsel, men slik ble det ikke. Lå i badekar til i 08-tiden og stod opp da jordmor mente jeg hadde 9cm åpning (og hun ikke kunne ta vannfødsel). Vel oppe gikk vannet, som var misfarget, så de måtte sette lillebror på kontinuerlig overvåkning. Da sa en annen jordmor at jeg bare var 6 cm åpen og vi hadde enda litt igjen...
Riene tok seg kraftig opp i intensitet. Helt hinsides noe jeg har opplevd med de andre fødslene. Det åpnet seg til 8 cm, men etter det skjedde ingenting. Det ble ikke mer åpent og lillebror kom ikke lengre ned i bekkenet. Intensiteten på riene ble bare værre og i 10-tiden tigget jeg om smertelindring, men det tok lang tid (føltes som en evighet) før anestesi kom og satt spinal, som ikke funket. Ny spinal 11:45 og da ble også gynekolog tilkalt for å vurdere hvorfor lillebror ikke kom ned i bekkenet. På dette tidspunktet hylte jeg av smerte og ropte etter hjelp, for det var ikke til å holde ut.
Det viste seg at lillebror satt fast og ikke kom seg helt ned i bekkenet. Det var derfor jeg hadde så sinnsykt vondt (mer enn vanlig fødsel). Jeg mente jo selv noe måtte være galt, jeg har jo født to barn før uten problemer. Da ble det hastekeisersnitt og 12:45 var han ute.
Gratulerer så mye! Litt nygjerrig: ble det en John eller Jovna, eller fortsatt bare «lillebror» <3
Min fødsel
Kjønn: Gutt
Termin: 25.07.2021
Dato født: 07.07.2021
Uke+dag: 37+5
Klokkeslett: kl. 11
Fødested: Ringerike sykehus
Vekt: 3510 g
Lengde: 52,5 cm
Hodeomkrets: 36
Forløsningsmetode: vaginal fødsel med langvarig vannavgang og egne rier
Smertelindring: lystgass
Annet du ønsker å fortelle:
Vannet begynte trolig å gå litt og litt mandag 05.07. rundt 12-13, første dagen i permisjonen, 3 uker før termin. Natt til tirsdag 06.07. kl 01.30 gikk vannet med et ordentlig splash på gulvet da jeg stod opp. Det var ingen tvil om hva det var. Vi ringte føden rundt 02.10, og mens jeg snakket med dem begynte jeg så smått med litt tak. Det utviklet seg til ganske milde og uregelmessige rier kl 02.30. Ringte sykehuset igjen for å si at riene hadde startet og vi ble enige om at jeg skulle komme til sjekk på sykehuset om morgenen, med mindre riene tok seg kraftig opp i løpet av natten. På tirsdag morgen var jeg på sjekk (måtte inn alene), og alt så bra ut, men riene var fortsatt milde og uregelmessige, så sykehuset foreslo at vi dro hjem for å sove på dagen, ringe om det økte på, og komme tilbake på kvelden kl. 20.30. Vi dro hjem og fikk sovet litt mellom de største riene. Jeg hadde i løpet av tirsdagen stort sett 1 medium rie, så to milde, før en medium igjen. Klarte å sove gjennom de milde på starten. Tilbake på sykehuset kl 20.30. Ctg viste fortsatt uregelmessige rier, men at styrken var på vei opp. Jeg ble ikke undersøkt vaginalt pga langvarig vannavgang og fare for infeksjon. Heldigvis fikk vi, etter halvannen time, mulighet til å sove på sykehuset. Jeg var lettet, for var ikke særlig lysten på å forflytte meg noe særlig lenger på dette tidspunktet. De uregelmessige riene fortsatte utover natta, 3,5-7,5 min i varighet, omtrent samme tid i pauser. Styrken økte på og jeg fikk ikke sove den natta. Fikk tilbud om sovetabletter, men turde ikke det, fikk Paracet og varmeflasker og beskjed om å ringe på når riene ble mer regelmessige, omtrent 1 min med 2 min pause. Dit kom jeg aldri! Jeg hadde så vondt utover natta, men klarte nok ikke kommunisere helt hvor vondt det var til noen. Litt før kl. 6 insisterte jeg på å ringe på jordmor, for jeg var så sliten at jeg skalv. Da ble jeg endelig undersøkt vaginalt, og hadde 8 cm åpning kl 6 onsdag morgen! Inn på fødestue med én gang. Jeg klarte ikke gå alene, så måtte ha mannen og jordmor som hjalp til. Fikk endelig smertelindring med lystgass. Herfra og til lillegutt kom opp på brystet mitt er mildt sagt litt tåkete. Baby fikk elektrode på hodet. Det var noen lange, harde, utmattende og smertefulle 5 timer hvor jeg hang i masken med lystgass. Burde kanskje hatt epidural, men jeg var ikke i stand til å tenke eller kommunisere. Hodet til lillegutt kom litt skakt i åpningen, så det tok lang tid, såpass lang tid at legen til slutt kom inn og sa at baby måtte ut innen de to neste riene. Da ble det et klipp, og ikke vet jeg hvor kreftene kom fra, men det var ikke bare hodet som kom ut ved neste rie, plutselig ploppet hele baby ut! Han smågråt litt før han søkte etter brystet.
Lillegutt gikk ned over 13 % av fødselsvekt de 4 første dagene, og mor har stridd med to nye syinger av klippet. 3 uker etter fødsel har han endelig tatt igjen fødselsvekten.
Lillegutt er verdens beste premie!
Kjønn: Gutt
Termin: 25.07.2021
Dato født: 07.07.2021
Uke+dag: 37+5
Klokkeslett: kl. 11
Fødested: Ringerike sykehus
Vekt: 3510 g
Lengde: 52,5 cm
Hodeomkrets: 36
Forløsningsmetode: vaginal fødsel med langvarig vannavgang og egne rier
Smertelindring: lystgass
Annet du ønsker å fortelle:
Vannet begynte trolig å gå litt og litt mandag 05.07. rundt 12-13, første dagen i permisjonen, 3 uker før termin. Natt til tirsdag 06.07. kl 01.30 gikk vannet med et ordentlig splash på gulvet da jeg stod opp. Det var ingen tvil om hva det var. Vi ringte føden rundt 02.10, og mens jeg snakket med dem begynte jeg så smått med litt tak. Det utviklet seg til ganske milde og uregelmessige rier kl 02.30. Ringte sykehuset igjen for å si at riene hadde startet og vi ble enige om at jeg skulle komme til sjekk på sykehuset om morgenen, med mindre riene tok seg kraftig opp i løpet av natten. På tirsdag morgen var jeg på sjekk (måtte inn alene), og alt så bra ut, men riene var fortsatt milde og uregelmessige, så sykehuset foreslo at vi dro hjem for å sove på dagen, ringe om det økte på, og komme tilbake på kvelden kl. 20.30. Vi dro hjem og fikk sovet litt mellom de største riene. Jeg hadde i løpet av tirsdagen stort sett 1 medium rie, så to milde, før en medium igjen. Klarte å sove gjennom de milde på starten. Tilbake på sykehuset kl 20.30. Ctg viste fortsatt uregelmessige rier, men at styrken var på vei opp. Jeg ble ikke undersøkt vaginalt pga langvarig vannavgang og fare for infeksjon. Heldigvis fikk vi, etter halvannen time, mulighet til å sove på sykehuset. Jeg var lettet, for var ikke særlig lysten på å forflytte meg noe særlig lenger på dette tidspunktet. De uregelmessige riene fortsatte utover natta, 3,5-7,5 min i varighet, omtrent samme tid i pauser. Styrken økte på og jeg fikk ikke sove den natta. Fikk tilbud om sovetabletter, men turde ikke det, fikk Paracet og varmeflasker og beskjed om å ringe på når riene ble mer regelmessige, omtrent 1 min med 2 min pause. Dit kom jeg aldri! Jeg hadde så vondt utover natta, men klarte nok ikke kommunisere helt hvor vondt det var til noen. Litt før kl. 6 insisterte jeg på å ringe på jordmor, for jeg var så sliten at jeg skalv. Da ble jeg endelig undersøkt vaginalt, og hadde 8 cm åpning kl 6 onsdag morgen! Inn på fødestue med én gang. Jeg klarte ikke gå alene, så måtte ha mannen og jordmor som hjalp til. Fikk endelig smertelindring med lystgass. Herfra og til lillegutt kom opp på brystet mitt er mildt sagt litt tåkete. Baby fikk elektrode på hodet. Det var noen lange, harde, utmattende og smertefulle 5 timer hvor jeg hang i masken med lystgass. Burde kanskje hatt epidural, men jeg var ikke i stand til å tenke eller kommunisere. Hodet til lillegutt kom litt skakt i åpningen, så det tok lang tid, såpass lang tid at legen til slutt kom inn og sa at baby måtte ut innen de to neste riene. Da ble det et klipp, og ikke vet jeg hvor kreftene kom fra, men det var ikke bare hodet som kom ut ved neste rie, plutselig ploppet hele baby ut! Han smågråt litt før han søkte etter brystet.
Lillegutt gikk ned over 13 % av fødselsvekt de 4 første dagene, og mor har stridd med to nye syinger av klippet. 3 uker etter fødsel har han endelig tatt igjen fødselsvekten.
Lillegutt er verdens beste premie!
Gratulerer med baby!Min fødsel
Kjønn:
Gutt
Termin:
22. Juli
Dato født:
29. Juli
Uke+dag:
41+3
Klokkeslett:
12:45
Fødested:
Nordlandssykehuset i Bodø
Vekt:
3520 g
Lengde:
52 cm
Hodeomkrets:
36 cm
Forløsningsmetode:
Endte i keisersnitt
Smertelindring:
Lystgass og etterhvert spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Startet med rier rundt kl 19, 28 juli, etter hinneløsning/stripping på trivselskontroll og en runde under dynene med gubben. Riene tok seg kraftig opp i intensitet og hyppighet fram til kl. 02, da dro vi inn til føden.
Fikk fødestue med en gang og gikk litt rundt før jeg klatret i badekar i 05-tiden. Ville egentlig ha vannfødsel, men slik ble det ikke. Lå i badekar til i 08-tiden og stod opp da jordmor mente jeg hadde 9cm åpning (og hun ikke kunne ta vannfødsel). Vel oppe gikk vannet, som var misfarget, så de måtte sette lillebror på kontinuerlig overvåkning. Da sa en annen jordmor at jeg bare var 6 cm åpen og vi hadde enda litt igjen...
Riene tok seg kraftig opp i intensitet. Helt hinsides noe jeg har opplevd med de andre fødslene. Det åpnet seg til 8 cm, men etter det skjedde ingenting. Det ble ikke mer åpent og lillebror kom ikke lengre ned i bekkenet. Intensiteten på riene ble bare værre og i 10-tiden tigget jeg om smertelindring, men det tok lang tid (føltes som en evighet) før anestesi kom og satt spinal, som ikke funket. Ny spinal 11:45 og da ble også gynekolog tilkalt for å vurdere hvorfor lillebror ikke kom ned i bekkenet. På dette tidspunktet hylte jeg av smerte og ropte etter hjelp, for det var ikke til å holde ut.
Det viste seg at lillebror satt fast og ikke kom seg helt ned i bekkenet. Det var derfor jeg hadde så sinnsykt vondt (mer enn vanlig fødsel). Jeg mente jo selv noe måtte være galt, jeg har jo født to barn før uten problemer. Da ble det hastekeisersnitt og 12:45 var han ute.
Har gynekologen funnet ut hvorfor han ikke kom ned i bekkenet?
Skulle ønske jeg fikk svar på hvorfor det skjedde hos meg, men han var sikkert lengre ned enn din siden de fikk han ut med hjelp av tang.
Min fødsel
Navn på barnet: Lillesøster
Kjønn: Jente
Termin: 26.07
Dato født: 03.08
Uke+dag: 41+4
Klokkeslett: 17:26
Fødested: Molde
Vekt: 3940
Lengde: 51
Hodeomkrets: 37
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: Spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Våknet med rier tirsdagsmorgen, men med 7 min mellomrom, så ingen hast. Skulle på kontroll kl 12, så da dro vi på sykehuset. Hadde 4 cm åpning, og jordmor tøyde litt. Da ble riene mye mer intense og kom oftere, vi dro hjem for å hvile, jeg ville vente lengst mulig med å dra inn på sykehuset. Lå på sofaen hjemme og pustet meg gjennom riene, til samboer ikke ville vente lenger. Jeg hadde veldig intense rier, men hadde så lang fødsel sist så tenkte vi hadde god tid enda. Kom på sykehuset i 15 tiden, og hadde da 7-8 cm og veldig tette rier. Fikk spinalbedøvelse siden jordmor mente det kom til å gå veldig fort. Jeg slet med å forstå at jeg skulle føde snart, og det var vanskelig å få med hodet på det som skjedde.. Fikk spinal kl 16, og jordmor tok vannet, spinaten varte ca tre kvarter siden anestesilegen rota ut halve dosen.. Jeg var livredd for å fortsette uten epidural, så da ble den bestilt. Legen kom for å sette den 17:12, jeg satte meg opp og han begynte å stikke i ryggen. Jeg måtte sitte helt i ro, fikk jeg beskjed om, men da fikk jeg plutselig pressetrang og fullstendig panikk.. Måtte holde meg rolig til legen fikk røska ut epiduralen, så kastet jeg meg ned på senga og kroppen presset baby ut på tre rier kl 17.26. Det var helt sinnsykt og så kult, og jeg var helt i sjokk over at fødselen allerede var over, jeg følte at vi akkurat hadde kommet inn døra
Alt gikk fint med oss og jeg var oppe og gikk raskt etter fødsel. Så utrolig deilig å få føde så raskt, og ikke være utslitt etterpå, stor forskjell fra forrige fødsel to år før
Fantastisk opplevelse, kunne tenkt meg å gjøre det igjen i morgen
Bilde:
Navn på barnet: Lillesøster
Kjønn: Jente
Termin: 26.07
Dato født: 03.08
Uke+dag: 41+4
Klokkeslett: 17:26
Fødested: Molde
Vekt: 3940
Lengde: 51
Hodeomkrets: 37
Forløsningsmetode: Vaginal
Smertelindring: Spinal
Annet du ønsker å fortelle:
Våknet med rier tirsdagsmorgen, men med 7 min mellomrom, så ingen hast. Skulle på kontroll kl 12, så da dro vi på sykehuset. Hadde 4 cm åpning, og jordmor tøyde litt. Da ble riene mye mer intense og kom oftere, vi dro hjem for å hvile, jeg ville vente lengst mulig med å dra inn på sykehuset. Lå på sofaen hjemme og pustet meg gjennom riene, til samboer ikke ville vente lenger. Jeg hadde veldig intense rier, men hadde så lang fødsel sist så tenkte vi hadde god tid enda. Kom på sykehuset i 15 tiden, og hadde da 7-8 cm og veldig tette rier. Fikk spinalbedøvelse siden jordmor mente det kom til å gå veldig fort. Jeg slet med å forstå at jeg skulle føde snart, og det var vanskelig å få med hodet på det som skjedde.. Fikk spinal kl 16, og jordmor tok vannet, spinaten varte ca tre kvarter siden anestesilegen rota ut halve dosen.. Jeg var livredd for å fortsette uten epidural, så da ble den bestilt. Legen kom for å sette den 17:12, jeg satte meg opp og han begynte å stikke i ryggen. Jeg måtte sitte helt i ro, fikk jeg beskjed om, men da fikk jeg plutselig pressetrang og fullstendig panikk.. Måtte holde meg rolig til legen fikk røska ut epiduralen, så kastet jeg meg ned på senga og kroppen presset baby ut på tre rier kl 17.26. Det var helt sinnsykt og så kult, og jeg var helt i sjokk over at fødselen allerede var over, jeg følte at vi akkurat hadde kommet inn døra
Alt gikk fint med oss og jeg var oppe og gikk raskt etter fødsel. Så utrolig deilig å få føde så raskt, og ikke være utslitt etterpå, stor forskjell fra forrige fødsel to år før
Fantastisk opplevelse, kunne tenkt meg å gjøre det igjen i morgen
Bilde:
Vedlegg
Libery Belle
Blir kjent med forumet
Min fødsel
Kjønn: Gutt
Termin: 30.juli
Dato født: 31.juli
Uke+dag: 40+4
Klokkeslett: 21:21
Fødested: Kalnes
Vekt: 4385g
Lengde: 53cm
Hodeomkrets: 39cm (!)
Forløsningsmetode: Vaginalt
Smertelindring: Lystgass (+trykk og massage fra min kjære)
Annet du ønsker å fortelle:
Etter flere uker med "falsk alarm" og kynnere var det endelig alvor!
Forsiktige rier som ikke var spesielt vonde fra om morgenen i 8-9 tida. Når de hadde holdt på noen timer og ikke gav seg selv om jeg var i aktivitet begynte jeg å skjønne at det var alvor så da fikk vi ordnet barnevakt og hundevakt.
Etter en sjekk på sjukehuset fikk vi beskjed om å gå en tur, spise litt og komme tilbake når det drog seg til. Riene ble gradvis vondere så vi kom oss etter hvert tilbake til avdelingen. Da var jeg klar for badekar, men babyen hadde litt høy puls så det fikk jeg ikke (arh!). Pga fosterlyden endte jeg opp med å være kopla til monitor hele fødselen. Passet selv på å drikke og gå på do (nappet bare ut ledningene når jeg skulle på toalettet og det sa de var ok). Synes etter hvert det ble ganske vondt, men prøvde å veksle på stillinger. Stod på kne på ved senga mens mannen masserte/trykket på rygg og bekken, lå litt på siden i senga (godt med hvile, men riene kom noe sjeldnere da) og stod litt i prekestol. Ved 7-8 tida synes jeg smertene begynte å bli uutholdelige. På det tidspunktet spurte jeg til og med etter epidural (selv om det var noe jeg ikke ønsket i utgangspunktet), men fikk tilbud om lystgass først (som stod på lista over ting jeg ønsket). Og etter det drog fødsel seg til ganske raskt. Jordmor ble nok litt overrasket da hun undersøkte meg igjen for da var det nesten full åpning og hun kunne kjenne blæren med fostervann. Og fra å gå fra at jeg var litt liten og redd og synes det var pyton gikk jeg inn i fullt fødgir med voldsom kraft. Nu kjør vi, liksom. Skrekkelig vondt var det jo, men lystgassen var god og ha og min mann presset og masserte i alle riene. I pressfasen fikk jeg variere mellom å stå på alle fire med sacosekk og ligge på siden (var på siden de siste pressriene), og kl 21:21 kom den store, flotte gutten. Hadde overraskende mye vondt i halvtimen etterpå så godt min mann også holde babyen litt. Men gutten fikk die etter hvert og så ble det noen "pyntesting" på meg.
Ellers må jeg rose Kalnes for tiden på barsel. Eget rom med sykehusseng og skapseng til partner. Buffet med brødmat og drikke som alltid var åpen +frokost, lunch og middag der. Mange flinke og vennlige barnepleiere og jordmødre. Gutten hadde litt gulsott og vi fikk bli på barsel frem til tirsdag morgen (fødte lørdag kveld) og det kjentes bra for oss.
Kjønn: Gutt
Termin: 30.juli
Dato født: 31.juli
Uke+dag: 40+4
Klokkeslett: 21:21
Fødested: Kalnes
Vekt: 4385g
Lengde: 53cm
Hodeomkrets: 39cm (!)
Forløsningsmetode: Vaginalt
Smertelindring: Lystgass (+trykk og massage fra min kjære)
Annet du ønsker å fortelle:
Etter flere uker med "falsk alarm" og kynnere var det endelig alvor!
Forsiktige rier som ikke var spesielt vonde fra om morgenen i 8-9 tida. Når de hadde holdt på noen timer og ikke gav seg selv om jeg var i aktivitet begynte jeg å skjønne at det var alvor så da fikk vi ordnet barnevakt og hundevakt.
Etter en sjekk på sjukehuset fikk vi beskjed om å gå en tur, spise litt og komme tilbake når det drog seg til. Riene ble gradvis vondere så vi kom oss etter hvert tilbake til avdelingen. Da var jeg klar for badekar, men babyen hadde litt høy puls så det fikk jeg ikke (arh!). Pga fosterlyden endte jeg opp med å være kopla til monitor hele fødselen. Passet selv på å drikke og gå på do (nappet bare ut ledningene når jeg skulle på toalettet og det sa de var ok). Synes etter hvert det ble ganske vondt, men prøvde å veksle på stillinger. Stod på kne på ved senga mens mannen masserte/trykket på rygg og bekken, lå litt på siden i senga (godt med hvile, men riene kom noe sjeldnere da) og stod litt i prekestol. Ved 7-8 tida synes jeg smertene begynte å bli uutholdelige. På det tidspunktet spurte jeg til og med etter epidural (selv om det var noe jeg ikke ønsket i utgangspunktet), men fikk tilbud om lystgass først (som stod på lista over ting jeg ønsket). Og etter det drog fødsel seg til ganske raskt. Jordmor ble nok litt overrasket da hun undersøkte meg igjen for da var det nesten full åpning og hun kunne kjenne blæren med fostervann. Og fra å gå fra at jeg var litt liten og redd og synes det var pyton gikk jeg inn i fullt fødgir med voldsom kraft. Nu kjør vi, liksom. Skrekkelig vondt var det jo, men lystgassen var god og ha og min mann presset og masserte i alle riene. I pressfasen fikk jeg variere mellom å stå på alle fire med sacosekk og ligge på siden (var på siden de siste pressriene), og kl 21:21 kom den store, flotte gutten. Hadde overraskende mye vondt i halvtimen etterpå så godt min mann også holde babyen litt. Men gutten fikk die etter hvert og så ble det noen "pyntesting" på meg.
Ellers må jeg rose Kalnes for tiden på barsel. Eget rom med sykehusseng og skapseng til partner. Buffet med brødmat og drikke som alltid var åpen +frokost, lunch og middag der. Mange flinke og vennlige barnepleiere og jordmødre. Gutten hadde litt gulsott og vi fikk bli på barsel frem til tirsdag morgen (fødte lørdag kveld) og det kjentes bra for oss.