Navn på barnet: Loke Olai
Kjønn: Gutt
Uke + dag: 39+6
Dato født: 14.09.2018
Klokken: 20:41
Fødested: St. Olav Hospital
Vekt: 3825 gr
Lengde: 52cm
Hodeomkrets: 36cm
Forløsningsmetode: Vaginal/igangsatt, sugekopp
Annet du vil fortelle: For de som orker å lese alt, så ble det kanskje litt rotete....
Vannavgang onsdag 12.september når jeg satt på do rett etter jeg hadde tisset kl. 23:15. Kom mye fostervann på en gang og fortsatte bare å renne. Ringte til sykehuset og fikk komme inn på en sjekk. Ordnet da med barnevakt og fikk levert storesøster dit. På tur inn fikk jeg uregelmessige mensmurringer. De sjekket fostervannet, at hodet var festet og tok en ctg registrering. Fikk reise hjem igjen med beskjed om å ringe når jeg fikk rier pga tidligere hastekeisersnitt. Prøvde å sove litt når kom hjem, noe som ble umulig da jeg hadde tak i mage og rygg, de varte i ca 1min og kom hvert 2minutt. Stod opp for å gå litt rundt da jeg ikke klarte å ligge lengre, så dabbet de bare av. La meg igjen og sov 1time for så å stå opp 7:00. Klokken 08:00 kom riene tilbake, uregelmessige, korte, men litt sterkere enn tidligere. Valgte da å ringe inn for å konferere om vi skulle vente hjemme lengre eller komme inn grunnet tidligere fødsel. Vi fikk da beskjed om å komme inn, men ingen hastverk.
Kom da inn på sykehuset til ca. 09:00, fikk fødestue og ble koblet til ctg registrering. Ctg måtte på hver 4time til jeg kom i aktiv fødsel, da ville det bli kontinuerlig. Modning ble sjekket ca. 11:00 og hadde da 2cm lang livmortapp og var moden. Det ble igjen sjekket ca kl. 16:00 Var da ganske avflatet mormunn og hadde 2cm åpning, de valgte da å tøye godt for å få fart på sakene. Riene var fortsatt korte (40sek) og kom veldig uregelmessig, ble litt hyppigere etterpå, men de hadde ingen virkning på modningen. Brukte mye tid på å gå rundt, tøye og bøye for å få fart på riene uten hjelp. Da klokken ble ca. 21:30 på torsdag så fikk jeg en modning gel som skulle hjelpe på å modne livmorhalsen, den skulle være mildere enn tabletter siden de ikke ønsket å påvirke lillebror for mye med heftige rier. Fikk beskjed om at det ville ta litt tid før den virket men innen 5min etterpå fikk jeg voldsomme hyppige rier, fortsatt korte men mye sterkere og kom ramlende på sammen med voldsomme nedpress. Det ble da koblet på en elektrode på lillebrors hodet og riemåler som skulle være på hele tiden. Lillebror begynte å reagere litt på riene, men ikke slik at de ble bekymret. Fikk ingen pauser lengre mellom riene og ba tilslutt om å få epidural (noe jeg absolutt ikke ville ha i utgangspunktet). Følte jeg mistet kontrollen under riene og ville hente inn kontrollen igjen. Var også redd for å bli for utslitt til siste innspurt da vi allerede hadde holdt på lenge, det var nå blitt torsdagskveld. Hadde fått 5cm åpning når jeg spurte på epidural ca 23:00. Det tok lang tid før anestesilegen kom da han hadde mye å gjøre at jeg rakk akkurat å si til samboer før jordmor kom inn; "om ikke den anestesilegen kommer snart, så blir jeg suuuuur", 2sek etterpå kommer jordmor inn, jeg spørr på denne legen og han kommer like bak å begynte å små le og smile. Kunne ikke annet enn å små le litt selv også da!
Fikk epiduralen og hadde da kommet til 5/6cm åpning, da var klokken blitt 2-3 natt til fredag. Epiduralen var himmelsk! Nå fikk jeg sovet en times tid og hentet meg inn igjen, jeg kjente riene med at det fortsatte å presse nedover og magen strammet seg. Jordmor kom inn å ba meg skifte stilling siden lillebror ikke likte at jeg lå på rygg under riene, vi fant da raskt ut at han nå bare var upåvirket av riene når jeg lå på min høyre side hvis jeg skulle ligge.
Riene dabbet av litt pga epiduralen, så skulle opp å gå på do noen runder og prøve å stå litt for å få brukt tyngdekraften. Jordmoren som først tok imot oss på sykehuset etter vannavgang var nå kommet på tidligvakt og vi hadde et håp om at han skulle komme på hennes vakt. Det var flere diskusjoner med legene hvor de diskuterte keisersnitt hvis det ikke ble fremgang. Siden vi var heldige med at det var litt fremgang hver gang jordmødrene sjekket så slapp vi det. Men det var veldig nære opptil flere ganger. Ble satt på riedrypp på fredagsettermiddag rundt ca. 11:00. Dette ga futt i fremgangen sakte men sikkert, men enda var det en lang vei å gå. Hadde 7-8cm åpning rundt 14:00, fortsatt var det en kant rundt som vi da prøvde å presse vekk. Denne kanten var da til hinder for å kunne få hodet lengre ned i bekkenet. Ble igjen tøyd ekstra for å få fremgang raskere. Nå var legene igjen inn å diskuterte eventuelt keisersnitt, men med så flinke jordmødre som visste hvor mye jeg ønsket vaginal fødsel så fikk vi prøve lengre
Jormoren på tidligvakt sjekket før hun var ferdig med skiftet sitt åpning og hun kunne kjenne en liten kant klokken fem og hadde da 10cm åpning. Hodet stod fortsatt høyt. Neste skift så var det plutselig 9cm åpning og mye kant igjen. Det gikk raskt over til full åpning, men kanten var der enda. Prøvde å trykke vekk kanten igjen uten virkning, prøvde også å skifte stillinger uten virkning. Det ble besluttet å stoppe riedryppet en stund da lillebror ble for mye påvirket, så det ble slått av i 20min for å se om det ble bedre, noe det gjorde. Igjen måtte jeg ligge på høyre side i sengen da det vare bare dette som fungerte. Ble tilslutt så lei av å ligge på denne siden at måtte snu meg over, og da løsnet det plutselig og jeg fikk trykketrang. Han stod da såpass høyt i bekkenet enda, med kanten var borte. Fikk da lov til å trykke for jordmødrene. På en time trykket jeg han hele veien ned fra like over den trangeste plassen i bekkenet og ned til like innenfor åpningen. Endelig skulle jeg få mulighet til å trykke han ut og keisersnitt var ikke lengre et alternativ. Jeg hadde allerede brukt mye krefter på å trykke han ned og brukte lang tid på prøve å få ut hodet. På dette tidspunktet var det kommet mange ansatte inn på rommet, blant annet en veldig hyggelig kvinnelig lege som ønsket å hjelpe til med sugekopp. Barneleger og barnepleiere var også kommet inn da de kunne se han var blitt veldig stresset og påvirket på slutten. Når legen hjalp til å dra så gikk d ganske raskt! Selv om hun fikk litt kjeft på slutten av meg
Når lillebror kom ut hadde han fått navlesnoren 1,5 runde rundt halsen, han fikk komme opp på brystet mitt en kort stund før barnelegene måtte se til han og gi han litt starthjelp
Ikke rart han trengte litt ekstra hjelp i starten med en slik heftig og lang fødsel
Mistet en del blod under fødselen og måtte sy noen sting da både ble klippet og revnet litt.
Selv om fødselen ble lang, hard og tøff, så kunne jeg ikke fått en bedre fødselsopplevelse
Helt unike jordmørdre og leger! Fikk forklart alt underveis og vi fikk alle beskjeder i god tid
Fikk også skryt av fødebrevet, til og med legen hadde tid til å lese det
Alle tok hensyn til brevet og stod på for våre ønsker
Skal jeg ha nummer 3 vil jeg nok ønske meg et planlagt keisersnitt pr idag
Bilde:
