For noen nydelige babyer, og så flotte navn! Jeg er faktisk 33+2 i dag, og det er utrolig spennende å se hvor "ferdige" og fine de erMin fødsel:
Navn på barnet: Stormog Saga
Kjønn:Tvillinger
Termin: 18.02.2021
Dato født: 29.12.2020
Uke+dag: 33+2
Klokkeslett: 17:07 begge
Fødested: SUS
Vekt: Storm: 2390 g, Saga 1770 g
Lengde: Storm 42 cm, Saga 40 cm
Hodeomkrets: Storm 33,5 cm, Saga 30 cm
Forløsningsmetode: Hastekeisersnitt
Smertelindring: Spinalbedøvelse
Annet du ønsker å fortelle: Etter å ha vært innlagt med alvorlig svangerskapsforgiftning i 2 1/2 uker så ting egentlig greit ut. Jeg fikk noen dager før fødsel permisjon til å reise hjem og se venner og familie. Ctg av tvillingene ble gjort hver morgen og kveld og hele veien het det at de to har det kjempe bra. Men morgen den 29.12.20 hadde jeg mange kynnere, noen mer heftige. Og hver gang jeg hadde en av de heftigere, sank Storm sin hjertefrekvens. Jeg gjorde jm oppmerksom på dette og hun ville gå snakke med en lege om det. Jeg ble så kjørt nede til føden for observasjon. De observerte tilstanden i flere timer. Etter to timer kom det inn en lege og sa at de ser et mønster i dette, og om ikke dette ble bedre de neste timer- noe de syntes var usannsynlig- så skulle det blir KS i ettermiddag. Men de ville se litt til. Jeg ringte til pappaene (Ja, mine tvillinger har hver sin pappa), som kom begge med en gang fra jobb. Kl 15 kom legen inn igjen og sa at ja, de kunne forsåvidt vente, og hadde jeg vært uke 28/29 hadde de gjort det. Men i og med at jeg hadde fått lungemodningssprøyter (2 for en uke siden og siste denne morgenen i tilfelle), og at jeg hadde kommet så langt, så de ikke vits, da de måtte gå ut ifra at gutten min hadde reagert enda sterkere på skikkelige rier pluss at svangerskapsforgiftning svekker morkake mer og mer. Så da skulle det blir KS i ettermiddag. Min favorittlege, som jobbet på poliklinikken denne dagen var nesten ferdig for dagen, så jeg spurte han legen om ikke han kan gi beskjed til henne om KS og at jeg ønsket at hun var med. Hun kom inn til meg etter en halv time og sa at hun absolutt ikke skal gå hjem før mine to er født! Hun hadde jo vært med meg siden uke 14, så dette var veldig beroligende.
Kl 16:15 sirka ble vi hentet til operasjon. For en rar følelse!! Og så hater jo jeg sprøyter de luxe! Var også redd at bedøvelsen ikke skulle fungerer og at de måtte legge meg i ordentlig narkose. Men det gikk bra. Det føltes som en evighet da de klippet i meg, men i realiteten var det bare noen minutter. Gutten min, som var tv1, ble dratt ut først. Han sa ikke en pip, men jeg visste at alt var bra fordi min overlege sa følgende: Da henter vi ut den første tvilling. [dro han ut med mange trykkende bevegelser som kjentes veldig rar]. Og da tisser han!
Han ble så tatt vekk til undersøkelse med en gang. Så dro de min lille jente ut som skrek av full hals med en gang.
Etterpå begynte de å sy meg sammen igjen. Sykepleier kom inn med begge rullet sammen som en burrito i et håndkle.
Jeg måtte så dra til oppvåkning, som skulle bare vare i to timer til spinalbedøvelsen var ute. Men blodtrykket mitt var skyhøy, og det likte de ikke. Det endte med at jeg måtte vente i neste 6 timer og fikk ikke se barna mine før kl 23 denne kvelden. Jeg holdte på å bli gænt! Men var overlykkelig da jeg endelig fikk se barna mine og legger på brystet. Det er en ubeskrivelig følelse å bli mamma!
Bilde:
Vis vedlegget 344915 Vis vedlegget 344911 Vis vedlegget 344912 Vis vedlegget 344914
Sykt å tenke på at jeg har en sånn i magen! Håper alt går bra med dere og at du har fått kommet deg litt etter keisersnitt
Flott navn dere har valgt til gutten 
Min fødsel:
