Fødeplan

[Lilth]

Okay, dette virker kanskje litt tidlig for noen, men jeg har fått time hos Morgenrøden på Kalnes (avdelingen på føden som følger opp kompliserte svangerskap) 16.02, noe som nærmer seg og da er en av tingene de nok kommer til å spørre om nettopp hva slags ønsker vi/jeg har for fødsel.
Jeg har en kronglete og vond fortid med sykehuset med en senabort hvor det ble utført flere rutinebrudd, som er bakgrunn for hvorfor jeg følges opp der. Baby er frisk, jeg er frisk, det er egentlig ingen fysisk grunn for at vi skal være der, men jeg trenger kommunikasjon med sykehuset for å holde angsten min nede.

Problemet er at jeg har egentlig ikke tenkt så langt
Vi mistet første i uke 19, så de første 19 ukene i dette svangerskapet har vært beintøft og jeg begynte ikke egentlig ikke å tro på at vi faktisk skal få med baby hjem før OUL var gjennomført da jeg var 18+4. Så nå kommer egentlig alt av forberedelser og tanker jeg burde ha gjort og tenkt på de siste månedene på en gang. Og jeg burde jo virkelig ha noe klart når vi kommer dit?
Eneste jeg vet er at det er avgjørende at mannen min er der og at de kommuniserer med meg hele veien. Bortsett fra det vet jeg egentlig nesten ingenting hva jeg vil..

Hjelp?!
Har dere tenkt noe rundt fødsel? Dere som har gjort dette før, hva har funket for dere, hva har ikke funket?

 

[Jaktkone]

I Mitt første svangerskap hadde jeg en lang fødsel. Ca 24 timer fra første rie til han var ute. Jeg satte veldig stor pris på å være i badekar før det sto på som værst. Og kan virkelig anbefale det som smertelindring. Men ingenting slår epidural da. Hehe. Har også prøvd akupunktur (for å slå ihjel tid). Vet ikke om det funket å få fortgang i sakene, men det var ikke så ille. Alle mine 4 har blitt forløst i en fødeseng så har ikke så spennende fødselshistorier akkurat. Jeg kunne tenkt meg å føde i badekar, men ei venninne gjorde det å fikk infeksjon etterpå.. men det er vel kun en tilfeldighet

men skal sies da jeg ble satt igang med nr 4 (på
Overtid) hadde jeg en strålende jordmor. Da fødselen var i aktiv fase så satte hun på beroligende musikk og brukte en fuktig varm klut for å vaske føttene mine og på ryggen min der jeg hadde vondt. Det var utrolig behagelig. Og jeg ble veldig avslappet til tross for riene. Det kan anbefales

 

[Prøveliten]

Okay, dette virker kanskje litt tidlig for noen, men jeg har fått time hos Morgenrøden på Kalnes (avdelingen på føden som følger opp kompliserte svangerskap) 16.02, noe som nærmer seg og da er en av tingene de nok kommer til å spørre om nettopp hva slags ønsker vi/jeg har for fødsel.
Jeg har en kronglete og vond fortid med sykehuset med en senabort hvor det ble utført flere rutinebrudd, som er bakgrunn for hvorfor jeg følges opp der. Baby er frisk, jeg er frisk, det er egentlig ingen fysisk grunn for at vi skal være der, men jeg trenger kommunikasjon med sykehuset for å holde angsten min nede.

Problemet er at jeg har egentlig ikke tenkt så langt
Vi mistet første i uke 19, så de første 19 ukene i dette svangerskapet har vært beintøft og jeg begynte ikke egentlig ikke å tro på at vi faktisk skal få med baby hjem før OUL var gjennomført da jeg var 18+4. Så nå kommer egentlig alt av forberedelser og tanker jeg burde ha gjort og tenkt på de siste månedene på en gang. Og jeg burde jo virkelig ha noe klart når vi kommer dit?
Eneste jeg vet er at det er avgjørende at mannen min er der og at de kommuniserer med meg hele veien. Bortsett fra det vet jeg egentlig nesten ingenting hva jeg vil..

Hjelp?!
Har dere tenkt noe rundt fødsel? Dere som har gjort dette før, hva har funket for dere, hva har ikke funket?

Har ikke vært i samme situasjon som deg. Men da jeg skulle på vanlig jordmortime i mitt første svangerskap, så hadde jeg ikke såå mange spørsmål. Visste liksom ikke helt hva jeg lurte på. Så spurte heller om jordmor kunne ta meg gjennom en «vanlig» fødsel og noen eksempler på litt «uvanlige». Og så stilte jeg spørsmål derfra neste gang.
Kanskje du kan be de om å beskrive hva alle fødende må/skal gjennom på ditt sykehus? Hvilke rom? Hvilke rutiner er på disse rommene? Hva bør du selv si ifra om under fødsel, hva bør mannen din si ifra om, hva leser de ansatte seg opp på på forhånd? Hva legger du i «god kommunikasjon»? Er det å heie på deg underveis? Vil du vite alt hva som skjer med deg og hvordan jordmor vurderer situasjonen? Eller holder det å si ifra hvis jordmor vurderer situasjonen som litt «utenfor normalen».
Bare noen tanker herfra…

 

[Lilth]

I Mitt første svangerskap hadde jeg en lang fødsel. Ca 24 timer fra første rie til han var ute. Jeg satte veldig stor pris på å være i badekar før det sto på som værst. Og kan virkelig anbefale det som smertelindring. Men ingenting slår epidural da. Hehe. Har også prøvd akupunktur (for å slå ihjel tid). Vet ikke om det funket å få fortgang i sakene, men det var ikke så ille. Alle mine 4 har blitt forløst i en fødeseng så har ikke så spennende fødselshistorier akkurat. Jeg kunne tenkt meg å føde i badekar, men ei venninne gjorde det å fikk infeksjon etterpå.. men det er vel kun en tilfeldighet

men skal sies da jeg ble satt igang med nr 4 (på
Overtid) hadde jeg en strålende jordmor. Da fødselen var i aktiv fase så satte hun på beroligende musikk og brukte en fuktig varm klut for å vaske føttene mine og på ryggen min der jeg hadde vondt. Det var utrolig behagelig. Og jeg ble veldig avslappet til tross for riene. Det kan anbefales

Ettersom dette ikke blir definert som min første fødsel, så vet vi ikke helt hvordan det vil gå.
Vet at første gjerne bruker lenger tid, noe som stemte ved senaborten, til tross for modningspiller. Det var jo jo bare i uke 19, men ho kom ut i fostersekken og tok derfor større plass enn kun 19 uker stort foster (allikevel mindre enn terminbaby).

Jeg har vært nysgjerrig på det å føde i vann, men redd BMI stopper meg
Har fulgt fødebagen på insta som har snakket litt om fødestillinger.

 

[Lilth]

Har ikke vært i samme situasjon som deg. Men da jeg skulle på vanlig jordmortime i mitt første svangerskap, så hadde jeg ikke såå mange spørsmål. Visste liksom ikke helt hva jeg lurte på. Så spurte heller om jordmor kunne ta meg gjennom en «vanlig» fødsel og noen eksempler på litt «uvanlige». Og så stilte jeg spørsmål derfra neste gang.
Kanskje du kan be de om å beskrive hva alle fødende må/skal gjennom på ditt sykehus? Hvilke rom? Hvilke rutiner er på disse rommene? Hva bør du selv si ifra om under fødsel, hva bør mannen din si ifra om, hva leser de ansatte seg opp på på forhånd? Hva legger du i «god kommunikasjon»? Er det å heie på deg underveis? Vil du vite alt hva som skjer med deg og hvordan jordmor vurderer situasjonen? Eller holder det å si ifra hvis jordmor vurderer situasjonen som litt «utenfor normalen».
Bare noen tanker herfra…

Takk! Dette var veldig god hjelp
Jeg kan få opptil 3 samtaler med de, så alt må jo ikke avgjøres den 16ende.

Jeg vil vite hva som skjer rundt meg, hva de skal gjøre og hvorfor det gjøres, men det er kanskje ting jeg kan snakke litt med jordmor om også, sånn generelt hva som kan skje og hvorfor det gjøres. Skal dit på torsdag, så kan snakke litt med ho da

Det er jo en av tingene, jeg har angst og sosial angst, jeg er ikke god på å si ifra hva jeg trenger, som er noe av grunnen til at jeg absolutt trenger mannen min der. Han er den eneste jeg har som ser meg og ser hva jeg trenger. Han er så utrolig god på å skjønne at noe ikke er som det "skal" med meg
Dette står jo selvfølgelig i helseskjemaet mitt også

 

[Prøveliten]

Takk! Dette var veldig god hjelp
Jeg kan få opptil 3 samtaler med de, så alt må jo ikke avgjøres den 16ende.

Jeg vil vite hva som skjer rundt meg, hva de skal gjøre og hvorfor det gjøres, men det er kanskje ting jeg kan snakke litt med jordmor om også, sånn generelt hva som kan skje og hvorfor det gjøres. Skal dit på torsdag, så kan snakke litt med ho da

Det er jo en av tingene, jeg har angst og sosial angst, jeg er ikke god på å si ifra hva jeg trenger, som er noe av grunnen til at jeg absolutt trenger mannen min der. Han er den eneste jeg har som ser meg og ser hva jeg trenger. Han er så utrolig god på å skjønne at noe ikke er som det "skal" med meg
Dette står jo selvfølgelig i helseskjemaet mitt også

Godt å høre at jeg var litt til hjelp

Fødte under pandemien sist og fikk ikke noe fødselsforberedende kurs på sykehuset med omvisning. Men var flere sykehus som lagde videoer og la ut på nettet. Disse så jeg og mannen sammen og da ble det hele liksom litt mer konkret når man får se en fødestue, se noe av utstyret osv. Så om man ikke skremmes av det, så kan det jo være ok å se og kanskje dukker det opp noen spørsmål da også?

 

[Minibo]

Eg har begynt å notere litt til eit fødebrev for ting som eg veit eg kjem til å trenge.

For min del så mister eg heilt evnen til å snakke litt uti forløpet. Klarer å svare ja/nei men har ellers ikkje evnen til å formulere noko som helst, sjølv om det gjerne er ting eg vil formidle. Det er det viktig at jordmor veit, og at eg undervegs får tilbud på ting dei trur kan hjelpe meg. Og at eg får direkte spørsmål og evt oppfølgingsspørsmål. Eg tenker at tilbud og direkte spørsmål kan være ein god ting for alle. Som fødande veit ein kanskje ikkje kva jordmor kan gjere for deg for å betre framdrift eller smertelindre eller hjelpe med avslapping osv.

Vit at du kan takke nei til all behandling dei tilbyr om det føles feil for deg, om det ikkje er medisinsk nødvendig. Be om å få vite fordeler/ulemper med å gjere det. Dette er også noko du kan skrive ned i fødebrevet og be mannen din være nøye med å passe på for deg. Det er din fødsel og din kropp, og det er du som bestemmer.

 

[Lilth]

Eg har begynt å notere litt til eit fødebrev for ting som eg veit eg kjem til å trenge.

For min del så mister eg heilt evnen til å snakke litt uti forløpet. Klarer å svare ja/nei men har ellers ikkje evnen til å formulere noko som helst, sjølv om det gjerne er ting eg vil formidle. Det er det viktig at jordmor veit, og at eg undervegs får tilbud på ting dei trur kan hjelpe meg. Og at eg får direkte spørsmål og evt oppfølgingsspørsmål. Eg tenker at tilbud og direkte spørsmål kan være ein god ting for alle. Som fødande veit ein kanskje ikkje kva jordmor kan gjere for deg for å betre framdrift eller smertelindre eller hjelpe med avslapping osv.

Vit at du kan takke nei til all behandling dei tilbyr om det føles feil for deg, om det ikkje er medisinsk nødvendig. Be om å få vite fordeler/ulemper med å gjere det. Dette er også noko du kan skrive ned i fødebrevet og be mannen din være nøye med å passe på for deg. Det er din fødsel og din kropp, og det er du som bestemmer.

Jeg har ingen "ordentlig" fødsel å sammenligne med, og det er vel litt det som gjør meg usikker.
Siste "fødsel" var fin, men da var mini bare 15 uker.
Den første var mye mer som hva jeg ser for meg en vanlig fødsel, men der er jeg rett og slett traumatisert. Mye blir selvfølgelig annerledes, men jeg er så redd for at panikken tar overhånd når vi står der. Jeg er ikke redd for å føde, jeg er ikke redd for smerte, revne eller noe av det, men jeg er redd for å miste kontrollen, redd for at noe farlig skal skje med babyen min i siste innspurt. Jeg bare orker virkelig ikke å dra fra sykehuset uten baby en gang til..
Og det er vel der jeg trenger å trygges og hjelpes

 

[Minibo]

Jeg har ingen "ordentlig" fødsel å sammenligne med, og det er vel litt det som gjør meg usikker.
Siste "fødsel" var fin, men da var mini bare 15 uker.
Den første var mye mer som hva jeg ser for meg en vanlig fødsel, men der er jeg rett og slett traumatisert. Mye blir selvfølgelig annerledes, men jeg er så redd for at panikken tar overhånd når vi står der. Jeg er ikke redd for å føde, jeg er ikke redd for smerte, revne eller noe av det, men jeg er redd for å miste kontrollen, redd for at noe farlig skal skje med babyen min i siste innspurt. Jeg bare orker virkelig ikke å dra fra sykehuset uten baby en gang til..
Og det er vel der jeg trenger å trygges og hjelpes

Det synes eg absolutt du skal snakke om både på møtet og med jordmor du går til til vanlig. Eg har heldigvis berre født levende barn men hadde traumatisk opplevelse ved fødsel nr 2. Så eg kjenner meg igjen i å være redd for å miste kontrollen og at frykt og angst skal ta overhånd!

Eg tar kurset til positiv fødsel no og synes det hjelper mykje. Eg fekk råd frå jordmora som er involvert der om å minne seg sjølv på (eller få parter til å gjere det) at dette er ein ny fødsel og eit nytt barn. Sjølv om det har skjedd noko dumt/vanskelig tidligere trenger ikkje det same å skje igjen.