Fødeplan... Erfaringer?

[Jenny78]

Noen her som har dødsangst eller fødselsangst og har vært inne på sykehuset for å lage fødeplan?

Jeg har fått henvisningen til sykehuset nå. men usikker hva som venter meg.

Jeg har blitt henvist etter forrige fødsel. Min gutt ble tatt like etter han ble født, da han ikke pustet. Jeg visste ikke hva som skjedde og trodde han var død. Så jeg er veldig redd for å oppleve det samme igjen

 

[Hoppetau]

En venninne hadde det nå i vinter og de snakket om hvordan hun hadde det nå, tanker om forrige fødsel og ny fødsel. Hun sa det var en fin opplevelse.

 

[Mira95]

Noen her som har dødsangst eller fødselsangst og har vært inne på sykehuset for å lage fødeplan?

Jeg har fått henvisningen til sykehuset nå. men usikker hva som venter meg.

Jeg har blitt henvist etter forrige fødsel. Min gutt ble tatt like etter han ble født, da han ikke pustet. Jeg visste ikke hva som skjedde og trodde han var død. Så jeg er veldig redd for å oppleve det samme igjen

Sniker litt fra augustgruppa Skjønner at du er redd etter en sånn opplevelse. Min første fødsel var "normal" men jeg var så utslitt av flere uker med angst i forkant at jeg fikk alvorlig fødselsdepresjon. Jeg har nå vært gjennom forberedende samtaler på sykehusi mitt andre svangerskap og nå i tredje svangerskap.

Har ekstrem angst for at babyen skal dø, og angsten trapper seg opp for hver uke. I mitt andre svangerskap var det mer sånn samtale for å finne ut hvordan de kunne hjelpe meg NÅR fødselen startet. Jeg fikk flere panikkangstanfall i uke 37 og endte med å bli igangsatt i uke 38. Da finn jeg en jordmor sammen med meg hele fødselen og de hadde lest seg godt opp på journalen min

Nå i tredje svangerskap ga jeg tydelig beskjed at jeg ønsker igangsettelse og at det er det som kan hjelpe meg. Det fikk jeg siden jeg har historikk. Så nå har jeg faktisk fått dato for fødsel og jeg får ekstra ultralyd pga angsten. Så veldig god løsning nå denne gangen

Tror det er viktig at du finner ut hva du tenker kan hjelpe deg, ikke vær redd for å si hva du mener og vær dønn ærlig på hvordan svangerskapet er for deg. Jeg var nok for forsiktig i mitt andre svangerskap og turte ikke si hva jeg ville. Da kunne de liksom ikke gjøre noe mer enn samtaler. Men om du føler at samtaler er det du trenger, eller ekstra kontroller og ultralyder så må du bare si det

 

[Jenny78]

Takk for du deler
Jeg kjenner jeg er redd for å ikke bli møtt med forståelse. Min jordmor er veldig imøtekommende, men på oul var jordmor ekstremt pressende på at en naturlig fødsel uten noe igangsetting var det beste. Nesten uansett hva jeg sa...

For jeg vil veldig gjerne ikke gå overtid denne gang. Redd for å gå over slik som forrige graviditet. Og risikoen det bærer med seg. De vil jo helst ikke sette i gang , men jeg føler jeg MÅ ha en sluttdato, en dag de som fagpersoner tar over og sørger for best mulig behandling.
Jeg har sagt til jordmor og mann at jeg kan lett legges inn ved termin om de ikke vil sette i gang, men jeg vil bare noen skal overvåke han i magen.
Som du sier så blir hver uke verre og heldigvis har jeg veldig tett oppfølging av min jordmor som skal ta meg inn jevnlig den siste måneden vertfall.