"Fødeklar".....

Nullenusken

Forumet er livet
Vel, da er jeg 37 uker og kommer innunder begrepet "fødeklar"....
Benjamin er ikke lengere prematur, og jeg kan poppe "når som helst"....
Rart å tenke på....
Kroppen min er uendelig klar for å føde.... Nye vondt'er daglig og uendelig utslitt.... Men psykisk?
Nå er jeg bare livredd, hehe....
Er visstnok vanlig å få litt "hetta", men fy søren jeg er livredd!
Jeg klarer da ikke ta vare på en baby jeg? JEG?
Et uskyldig stakkars menneske som udugelige meg har fått ansvaret for???
Å hjelpes....
Man drømmer seg bort i prøvetiden og gjennom graviditeten, men når det skal bli alvor så er det egentlig bare dritskummelt!

Nei, får krabbe under pleddet med en kopp te, og se på "ekstrem oppussing" eller noe liknende! Hehe....
 
Akurat de samme tankene hadde jeg noen uker før, og etter fødsel med ingrid..
Trodde jeg gjorde alt feil osv..
Meeen, når sant skal sies, Morsinstinktet tar deg i det sekkundet babyen er fødd, du veit liksom hva du behøver å gjøre for barnet å alt slik... heilt rart[:)]
Trodde aldrig det kom til å gå bra, å at jeg måtta ha masse hjelp med henne, men alt har gått strålende[:D]

Nå sitter jeg med tanker om e klarer å være tobarnsmor.. hehe, men går nokk heilt fint d oxo[:D]
 
Hehehe, hadde det akkurat som deg sist gang. Og morsinstinktet kom ganske fort etter han var ute, men etter 2 dager fikk jeg hetta igjen. Pga cpen har jeg jo bare 1 arm som fungerer normalt. Og en kveld på sykehuset begynte jeg å grine for jeg var livredd for å skade lillemann. Sa til mannen at vi aldri kunne reise fra sykehuset for jeg kunne jo ikke ta meg av babyen [;)] men det gikk fort over, og med fare for å skryte av meg selv, ble jeg ganske stolt over hvor godt jeg klarte meg som mamma [:)] Nå går tankene mest i hvordan jeg skal klare 2 stykker på en gang [;)]
 
Back
Topp