Fødehistorier

SallySue

Forelsket i forumet
Er det noen av dere som har vært så heldig å få bli mamma allerede som har lyst å dele litt om hvordan det startet og var? :)
 
Jeg kan godt dele min. Den blir nok litt lang da den strakk seg over flere dager, hehe :p


Ble satt i gang 19. mai, uke 38+1 grunnet svangerskapskløe og forhøyede gallesyreverdier. På grunn av kapasitetsproblemer ble jeg strippet 18 mai, og ikke satt i gang da, som planlagt. Fikk satt inn ballongkateter 19. mai kl 13:30. Var da ikke moden i det heletatt. Fikk dra hjem å hvile, med beskjed om å komme inn igjen innen et døgn, eller hvis ballongen fallt ut før. Kl 15 begynte jeg å få rier med varighet på 1,5 minutt, og disse kom hvert 3. minutt. Dette var visst vanlig for de fleste, og jeg var derfor innstilt på at de ble å dabbe av etterhvert, noe de også gjorde.


Ballongkateteret fallt ut kl 03, 20 mai. Dro hjemmefra og inn på føden. Den hadde modnet meg litt, altså hadde jeg 2 cm åpning og myk cervix. Dette var ikke nok til å ta vannet, så jeg fikk satt inn et «hormonfrimerke» (Misodel) som skulle frigjøre virkestoff hver time i inntill et døgn. På ctg registrering hadde jeg flere gode rier, men disse var ikke spesielt vonde. Fikk store forventninger til denne Misodel som visstnok skulle være det mest effektive på markedet, og håpet virkelig at jeg hadde lilleprins i armene innen dagen var omme. Desverre hadde jeg ikke effekt av denne. Det eneste den gjorde var å gi lille Andreas skyhøy puls, slik at de hele tiden måtte ta frimerket ut og inn fordi han ble så stresset inni magen.

21. mai var fortsatt ingenting skjedd. Hadde forstatt bare 2 cm åpning og 3 vonde rier på 10 minutter som ikke gjorde noen nytte for seg. Dette var igangsetting dag 3, og jeg begynte å miste motet, samtidig som jeg var utrolig sliten før det hele hadde begynt. Hadde da ligget lenge med rier. Ettersom jeg ikke responderte på Misodel, fikk jeg 2 tabeletter Angusta hver 4. time, samtidig som jeg jevnlig lå på ctg. Registrering og hver en jordmor forsøkte å strippe meg i håp om fortere fremgang.

22. mai på morgenen hadde heldigvis disse tabelettene hatt litt effekt. Hadde da 3 cm åpning og var helt avflatet. Scorte 7 på Bishop, men måtte ha 8 som førstegangsfødende for at de skulle kunne ta vannet. Kl 17 hadde jeg 5 cm åpning, men fordi det var fullt på alle fødestuene måtte jeg vente til kl 19 før jeg fikk fødestue. Da tok de endelig vannet. Få minutter etter at de tok vannet haglet riene på. Fikk ingen pause før neste rie satte inn, de var «dobbel». Fikk beskjed om å reise meg opp i prekestol for å jobbe han lengre ned i bekkenet, da han lå høyt i magen. I det jeg reiser meg blir jeg akutt kvalm og kaster opp over hele gulvet. Samtidig faller pulsen til lille i magen, og den ble liggende på rundt 60 i 6 minutter før han kom seg igjen. Inn kom det et lass av leger, jordmødre og gynekologer og forberedte meg på keisersnitt. Stakkars samboer sto på gangen og skjønte ingenting. De fryktet at navlesnoren var kommet i klem. Det var den heldigvis ikke, men lilleprins tålte ikke at jeg var oppe og stod eller lå på venstre side, så jeg måtte ligge på rygg eller på høyre side.


Var så sliten etter en flere dagers lang «fødsel» at jeg fikk kranglet meg til epidural. De mente jeg fint ville klare meg uten, men jeg var så sliten at jeg omtrent ikke maktet mer. Fikk satt epidural etterhvert, og denne fungerte bare på ene siden, men det var likevel som å komme til himmelen. Sovnet faktisk av i det han stakk meg med den lange nålen, hehe. Gikk fra å tro jeg skulle dø til at jeg kunne sitte å spille på telefon til pressrien begynte. Riene var såppass gode at jeg slapp riestimulerende drypp. Kl 01, 23 mai. begynte pressriene, noe som faktisk var «deilig». Kroppen tok helt over og jeg følte jeg stod på siden av meg selv. Hadde pressrier i 3 kvarter før lilleprins endelig så verdens lys. Han kom til verden 23. mai, 01:44 og var 3740 g, 50 cm lang og hodeomkrets på 37 cm.


Ble sydd i over en time, men dette la jeg ikke merke til engang da jeg var i tidenes lykkerus. Endelig var den største premien min! Han var verdt hvert eneste sekund med vondt. I dag er han 9 dager gammel. Spiser, sover, tisser, bæsjer og tatt igjen fødselsvekta si :-)
 
Wow, Junibaby, godt jobba!! Jeg tar av meg hatten for deg og alle andre som har så heftige fødsler.

Jeg var andregangs og blødde i tre dager før det startet. Var inne på sjekk hos jordmor klokken 20-21 på dag 3. Var helt moden og hadde 1 cm åpning, men hun sa det kunne enda ta lang tid før det satte i gang. Litt over 21, kjente jeg tak i magen, men var usikker på om det bare var pga undersøkelsen. Ved midnatt mistenkte jeg det var ekte rier og vi dro inn til føden. Hadde 4 cm åpning og fikk fødestue med en gang. Hadde planlagt fødsel i vann, men fikk ikke gå i vannet enda da det kunne senke riene. Klokken 3 hadde jeg 5 cm åpning og ble rimelig frustrert over manglende fremgang og fikk komme oppi karet for smertelindring. Ble sjekket med jevne mellomrom og jordmoren skulle gi det til klokken 5 før hun evt tok vannet, men det gikk av seg selv ca halv fem (føltes som jeg tissa i vannet!). Etter det gikk det fremover og pressriene startet fem over seks. Jeg hater pressrier, synes det gjør helt umenneskelig vondt - og så må jeg prestere samtidig! Halv syv kom heldigvis lillegutt, 1 uke før terminen. :-) I morgen fyller han en uke, og er en liten sovegris <3
 
Kan se om jeg får slengt inn min senere. Skal anonymiseres litt først siden den er skrevet for å deles på skjult.
 
Merket på kvelden at "bekkenplagene" hadde kommet tilbake, og at jeg hadde vondt i korsryggen. Forklarte det med at jeg hadde vært litt aktiv, legen, bytur og litt oppussing.. La oss litt seint, og jeg fikk ikke sove (i hvert fall ikke mye) på grunn av ryggen og bekkenet.. Halv to stod jeg opp og kjente murringer i hele underlivet, mest i ryggen, nesten litt sånn "nå må jeg på do"-følelse. Gikk på do, og fikk gjort begge deler, i tillegg til at jeg er ganske sikker på at slimproppen gikk. Hadde da noe som kjentes ut som konstante smerter i korsryggen, men som kom i litt verre tak hvert 10-5 min. Veldig vanskelig å ta tiden, klarte det ikke helt. Snakket med mamma (jordmor, hihi) som ble veldig spent, rådet meg til å hoppe i dusjen, og føle på om jeg ville ringe inn eller slappe litt av. Vekte mannen, tok en liten, deilig, dusj, også ringte jeg føden. Vi kjørte deretter inn, spydde litt på veien, men var fremme rundt tre-halv fire. Tre cm. åpning, badekar hvor vannet gikk og jeg følte på pressrier. Da jordmor kjente etter var det 6-7cm, og vi fikk kommet oss over til fødestua. Der var ting intenst, gikk kjapt til 9-10cm, og presset en god stund før en liten klipp, og vips så var lillemor ute halv syv. Pappaen klipte navlestrengen og hun kom opp, tok puppen fort og begynte å suge. 52cm og 3,3 kg. Blødde litt mer enn vanlig, så etter sting, og en del knaing på magen, og fremdeles blødning, fikk jeg ikke gått på do pga. svimmelhet, så et kateter ble lagt inn. Etter det gikk turen til gyn hvor en ubehagelig undersøkelse ventet.. Ikke godt å bli undersøkt med hverken fingre eller innvendig ultralyd på dette tidspunktet gitt.. Men de oppdaget litt blod som kom til å komme ut, og et ufarlig, lite hematom i skjeden. Kom til å forsvinne av seg selv heldigvis! (operasjon på store) Nå er kateteret ute, blødningen stoppet -alt er fint, lillemor spiser, sover og bæsjer, og vi foreldrene er stolte, rørte og trøtte!
 
Fødehistorie
Begynte med vannavgang 18:30 mandags kveld 13.6. Ringte føden rundt 21:00 hvor jeg fikk beskjed om å ta på et bind og ringe igjen om det kom mer. Ringte inn igjen i 23:00 tiden og de ba meg komme inn. Ble lagt til ctg reg, alt så fint ut med frøkna, men ingen rier. Ble sendt hjem igjen med time til igangsetting morgenen etterpå. Rundt halv et begynte jeg å få rier og i firetiden var de så vonde at jeg ikke klarte å være hjemme lenger. Da vi kom inn ble jeg lagt til ny ctg reg som viste kraftige rier. Når jeg ble sjekket var jeg bare 1cm, gu så skuffet jeg ble! Viste seg at jeg hadde kraftige, men lite effektive rier. Jeg fikk noe å sove på, morfin og akupunktur. Gjorde at jeg fikk slappet av mellom riene da jeg ikke hadde sovet hele natta. Prøvde meg en tur i badekar som var godt, men riene var nå så vonde at jeg ville ha epidural. Resten herfra er litt så som så da jeg ikke helt huske alt i detalj. Men jeg fikk pressrier fra ca 16:00 tiden tirsdag 14.6, da var jeg også 4cm og i aktiv fødsel. Jeg fikk epidural og hadde lystgass i tillegg. Lillemor lå høyt i bekkenet i tillegg så det ble prøvd ulike metoder for å få henne lenger ned. Pressriene ble bare verre, var helt forferdelig, epiduralen tok de "vanlige" riene men ikke pressriene. Klokka 22:00 tirsdagen var jeg 10 cm, men fikk ikke lov å begynne å presse ettersom lillemor enda lå for høyt, men jeg fikk lov å jobbe litt mer med riene enn bare å holde igjen for å prøve å jobbe henne lenger ned. Ved midnatt passerte hu grensa og jeg fikk en time på meg til å få hu ut av egen maskin, hvis ikke det gikk ble det sugekopp, ev keisersnitt. Nøyaktig 61 minutter etterpå 15.06.16 ble hu født med sine perfekte 3108 gr og 50cm. Neste utfordring var morkaka som ikke ville løsne, var en hårbredde fra å måtte bli kjørt til operasjon, men heldigvis løsnet den i siste liten. Mammaen fikk en innvendig arterierift som blødde ganske godt, pluss en liten stjernerift tror jeg de kalte det. Mistet over en liter med blod og måtte nesten få transfusjon. Frøkna ble fulgt tett opp på barsel mtp infeksjon da vannet gikk mer enn 18 timer før hu ble født. Alt står nå bra til med oss begge to, dog er mammaen noe redusert.
 
Last edited:
Her starta da ved at eg våkna kl 05.00 15.06.16 av at vatnet gjekk! Vekte mannen og fikk han til å lufte hunden, sa at me hadde god tid så han kunne lufte han godt! Gikk på do og kjente første ri, tømte akterkabinen godt mens eg satt der! Tenkte på alle tips og råd og gikk i dusjen for å lindre riene litt + vaske håret, dette hjalp ikkje på i det heile! Riene kom kun i symfysen/magen og dei var intense fra første rie! Gikk ut av dusjen og ringte for å vekke mamma som skulle være med og deretter jordmor, siden riene var så tette og vannet var gått så syns hu me bare skulle reise til sjukehuset, hu rekvirerte ambulansebåt og fikk denne til å hente meg på ein kai som er nærmere enn der dei pleie gå! Kl 06.05 kom me te båten og riene var like intense og kom med 1-3 minutters mellomrom! På Stord var ambulansen og henta meg, dei nekta å kjøra før eg hadde fått selen på meg så eg måtte være kjapp mellom 2 rier! Vel framme på sjukehuset måtte me ha 2 pauser på vei gjennom mottagelsen for rullestolen hadde ikkje fotstøtter og å holde beina oppe i ei ri var umulig.
Nede på føden ville dei koble meg til ctg men eg klarte ikkje legge meg ned så hu fekk festet bånda så etter fleire forsøk blei eg tilbudt å komme på fødestue for lystgass slik at eg kunne bli kobla til! Fikk tatt meg ett godt drag og der kom første pressrie, når den var over drog jordmor av bukse og truse i ei vending og nå blei eg undersøkt for første gang! Full åpning og bare til å presse ved behov! For å overvåke babyen på vei ut måtte dei tilkalle fleire folk så eg hadde vel 2 jordmødre, 1 jordmorstudent og 2 barnepleiere inne einnpeeiode for å få alt klart! Kl 07.09 var Allina født. Bare nåken små rifter og nåken sting! Kjapt levert førstegangs :-)
 
Her starter det på natten :) kl Var 02.00.hadde nettopp vore nere på do og til å legge meg til å sove men putselig begynner det å renne vatn ut av meg :eek: eg trudde eg pisset på meg men synes det var rart for eg hadde nettopp vore på do. Ringer føden men dei ber meg vente til riene begynner . Reiser meg opp igjen å vannet fosser ut . Ringer føden igjen å dei ber meg komme med en gang . Skyndte meg med å få liv i guttungen som ikke ville stå opp etter 5 min var han oppe . Vi kjørte han til mamma . Ogso kjørte vi videre mot sykehuse. På veien starter riene men langt mellom rom. Kl er halv 3 og eg springer rundt til forskjellige banker for eg nå fylle på tlf som var tom for penger . Tilslutt fant vi en som virket :) så var vi ankommet sykehuse og treffer ei kjekke jordmor så vil ta mål av riene . Hu vil ikke skjekke om hvor moden eg pga fare for infeksjon men heller vente .so spørrte hu om eg ville ha epdural og selvsagt ville eg det så eg tok en blodprøve for den. Hu tilbude meg å begynnende lystgass med en gang om eg ville men eg ville vente med slik. Eg og mannen gjekk ut så han kunne ta seg en røyk . Kl var 0300 då og eg gjekk att og fram for å fort gang på riene. Når han var ferdig gjekk me på hotellrommet og eg sa mannen kunne kvile seg i mens fordet vil nåkk ta sin tid med at riene skal bygge seg opp . Kl halv 5 låg eg øve sengen i smerter å tilkaller jordmor å sa eg orket ikke meir smerte . Vi for til føderommet og hun skjekket åpningen og da seier hun du er 6 -7 cm åpning og trur ikke vi har tid til epudural men tilkaller anestilegen men først ber eg hu vekke mannen, så han kan komme inn til meg . Så han blei kasta rett inn fødsel hehe men han våknet kjapt . Jordmor å andstilegen kom tebake å hun skjekket meg på nytt og sa du har 8 cm åpning du kan glemme epdural det går alt fort fort . Så kl 06.05 kom skjønne prinsessa min til verden :) jammen meg gjekk det fort . 47 cm lang ,3743 g og 35 cm rundt hode :)
 
3 dager på overtid var jeg ganske klar for å føde, bestemte meg for å bare ta det med ro. Satte meg for å sy litt, var i byen en tur. Var på butikken sent på kvelden for å handle det aller siste til sykehusbagen. Kjenner flere ganger at det tar rimelig godt tak i magen og må stoppe opp i butikken. Spiser litt godt og legger meg, kjenner vondter og tak, men klarer å sovne.

Våkner klokka 7 om morgenen og kjenner at jeg nok skal føde idag, "rier" ca hvert 10 min. Legger meg og sove igjen og våkner klokka 08 av litt sterkere rier. Riene kommer ca hvert 10min. Står opp og pakker litt, spiser litt. Går og beveger meg under riene og ellers. Min mor og søsken kommer hjem med sønnen vår, drikker litt kaffe, skravler litt med de mellom riene. Klokken 10 kommer de litt tettere, og klokken 10.45 teller jeg tre på 10min ganske heftige. Drøyer litt til før jeg ringer og vi ankommer føden klokka 12. Får mange heftige rier i bilen på vei til sykehuset og når vi er på vei inn på sykehuset.

Ankommer sykehuset, blir møtt av jordmor og vi får et rom. Går rundt og takler de riene som kommer. Klokka 12.30 måles åpning til 5cm. Hode ikke festet og spent vannblære. Får lystgass sånn ca 13, vannet går 13.30. Åpning fortsatt 5-6cm. Fra 15 får jeg pressrier og åpningsrier samtidig. Åpning måles til 6cm, en time senere ingen veldig fremgang, hode vil ikke ned, så det sliter med å få åpnet seg. Begynner å kjenne at jeg blir sliten av å måtte holde igjen press, samtidig som jeg må takle åpningsriene. Ber om epidural for å klare å hente meg litt inn igjen. Epidural fungerer veldig bra, åpningsriene blir ikke så ille, og jeg kan konsentrere meg om å ikke presse. Sliter med hodet ned i bekken og det står stille igjen ved 8-9cm, men jeg er tøyelig nok til å presse. Etter vurdering fra lege får jeg presse. 4 rier etter er gutten vår ute. Litt dramatikk ble det når han satte seg fast med skulderen og jordmødrene måtte handle i hui og hast for å få han ut. Mannen måtte hjelpe til, noe han taklet veldig bra=) når lillegutt kom ut, stod det et helt team av leger, jormødre og barnepleiere på rommet, etter at de trykket på stansalarmen, det var usikkert om han trengte noe hjelp til å komme igang. Men lillegutt fikk farge raskt og kom seg fort.

Blir sydd og får slappe av sammen med baby og pappa=) føler meg i tipp topp form, babyen tok brystet med en gang. En time etter fødsel gikk jeg og dusjet, og var oppe og gikk=) Ammingen er i full gang allerede første dagen, og babyen er veldig rolig og tilfreds=)

En helt herlig opplevelse denne gang, det var helt fantastisk. Første fødsel fikk et ganske annerledes utfall med oppstart på neo etter vanskelig skulderforløsning og navlestreng rundt hals og en baby som hadde vært ekstremt stresset under fødselen. Han kom seg fort han også, men det var veldig godt å ha en så fantastisk opplevelse andre gangen. Alt føles så trygt og godt.
 
Back
Topp