Ble en tøff avslutning kan man si. Hadde planlagt igangsetting torsdag den 09.04 kl 19.
Vi kom til sykehuset, hadde ctg og fikk en stikkpille. Kom tilbake etter en time for ny ctg. Frøkna hadde litt høy puls så ble liggende lenge med ctg, helt til kl 01 ca. Da hadde jeg ligget der siden kl 21. Syntes jeg begynte å kjenne rier men tenkte det var for tidlig. Hadde 2-3cm åpning. Jordmor sa jeg kunne bli på føden men anbefalte å dra på barselhotellet og prøve å sove litt så da gjorde jeg det.
.
Riene tok seg opp og etter null søvn kastet jeg inn håndkleet rundt 05 og sa til mannen at vi måtte gå tilbake på føden. Ny ctg, litt frokost og så fikk jeg ny jordmor og en jordmorstudent som skulle sjekke åpning etter vaktbytte kl 07:30. Da de sjekket hadde jeg hele 8 cm åpning. Ba da om epidural for det gjorde ganske så vondt! Epiduralen var et stykke unna da legene var litt opptatt så fikk lystgass mens jeg ventet.
Hadde plutselig 9cm åpning, fikk epidural endelig rundt kl 09 eller 10 (husker ikke helt nøyaktig) og så trodde jeg at det skulle gå ganske fort til 10 cm. Men nei, var ikke 10 cm før klokka var rundt 14! Så da måtte jeg begynne å presse rundt kl 16. Pressriene var ganske svake og uregelmessige, men baby lå godt nedi bekkenet heldigvis. Men etter nesten to timer med pressing foreslo fødsellegene vakuum.
Valgte å stole på de selvfølgelig, de vet jo hva de gjør og jeg hadde jo aldri gjort dette før, hehe. Så kom lille jenta til verden kl 17:40 endelig! Jeg husker ingenting av de siste 5 minuttene av fødselen. Morkaka ville ikke ut, så de styrte noe fælt med meg, presset på livmoren og det føtes ut som om de rev og slet noe veldig. De satte og akupunktur for å få ut morkaka uten at det hjalp. Epiduralen hadde selvfølgelig akkurat gått ut...
Plutselig nevnte de operasjon da jeg og hadde fått en stor rift. Ble trillet ned på operasjonsstuen, livredd og iskald. Overhørte så "Hun har mistet MYE blod, 2,5 liter!" og da ble jeg jo enda litt reddere. Men stemte det, jeg mistet 2,5 liter blod under fødsel og så ytterligere 1,1 liter under operasjonen så totalt mistet jeg 3600 ml blod. Fikk blodoverføring og masse væske på drypp. Operasjonen tok 2,5 time men da fikk de ut morkaka, sydde rift og satte inn kateter og ballongkateter (for å få livmoren til å trekke seg sammen). Kom til oppvåkning og ble liggende der til neste dag. Var helt grusomt å ta ut ballongkateteret da de hadde satt inn store kompresser som de måtte få ut igjen (vaginalt) og det var VONDT, spesielt etter å ha blitt herjet med så mye der nede..
Nå når jeg har fått alt på avstand så er jeg veldig takknemlig for den fantastiske jobben legene, jordmødrene og gynekologene gjorde. Stolte fullt og helt på de og da.. Jeg ble på barselavdelingen i 5 dager før jeg endelig fikk dra hjem.
Det å føde i seg selv syntes jeg ikke var så ille, var alt etterpå som jeg så gjerne kunne vært foruten!
Vi kom til sykehuset, hadde ctg og fikk en stikkpille. Kom tilbake etter en time for ny ctg. Frøkna hadde litt høy puls så ble liggende lenge med ctg, helt til kl 01 ca. Da hadde jeg ligget der siden kl 21. Syntes jeg begynte å kjenne rier men tenkte det var for tidlig. Hadde 2-3cm åpning. Jordmor sa jeg kunne bli på føden men anbefalte å dra på barselhotellet og prøve å sove litt så da gjorde jeg det.
.
Riene tok seg opp og etter null søvn kastet jeg inn håndkleet rundt 05 og sa til mannen at vi måtte gå tilbake på føden. Ny ctg, litt frokost og så fikk jeg ny jordmor og en jordmorstudent som skulle sjekke åpning etter vaktbytte kl 07:30. Da de sjekket hadde jeg hele 8 cm åpning. Ba da om epidural for det gjorde ganske så vondt! Epiduralen var et stykke unna da legene var litt opptatt så fikk lystgass mens jeg ventet.
Hadde plutselig 9cm åpning, fikk epidural endelig rundt kl 09 eller 10 (husker ikke helt nøyaktig) og så trodde jeg at det skulle gå ganske fort til 10 cm. Men nei, var ikke 10 cm før klokka var rundt 14! Så da måtte jeg begynne å presse rundt kl 16. Pressriene var ganske svake og uregelmessige, men baby lå godt nedi bekkenet heldigvis. Men etter nesten to timer med pressing foreslo fødsellegene vakuum.
Valgte å stole på de selvfølgelig, de vet jo hva de gjør og jeg hadde jo aldri gjort dette før, hehe. Så kom lille jenta til verden kl 17:40 endelig! Jeg husker ingenting av de siste 5 minuttene av fødselen. Morkaka ville ikke ut, så de styrte noe fælt med meg, presset på livmoren og det føtes ut som om de rev og slet noe veldig. De satte og akupunktur for å få ut morkaka uten at det hjalp. Epiduralen hadde selvfølgelig akkurat gått ut...
Plutselig nevnte de operasjon da jeg og hadde fått en stor rift. Ble trillet ned på operasjonsstuen, livredd og iskald. Overhørte så "Hun har mistet MYE blod, 2,5 liter!" og da ble jeg jo enda litt reddere. Men stemte det, jeg mistet 2,5 liter blod under fødsel og så ytterligere 1,1 liter under operasjonen så totalt mistet jeg 3600 ml blod. Fikk blodoverføring og masse væske på drypp. Operasjonen tok 2,5 time men da fikk de ut morkaka, sydde rift og satte inn kateter og ballongkateter (for å få livmoren til å trekke seg sammen). Kom til oppvåkning og ble liggende der til neste dag. Var helt grusomt å ta ut ballongkateteret da de hadde satt inn store kompresser som de måtte få ut igjen (vaginalt) og det var VONDT, spesielt etter å ha blitt herjet med så mye der nede..
Nå når jeg har fått alt på avstand så er jeg veldig takknemlig for den fantastiske jobben legene, jordmødrene og gynekologene gjorde. Stolte fullt og helt på de og da.. Jeg ble på barselavdelingen i 5 dager før jeg endelig fikk dra hjem.
Det å føde i seg selv syntes jeg ikke var så ille, var alt etterpå som jeg så gjerne kunne vært foruten!
Huff for en tøff opplevelse du hadde 
godt at du følte deg trygg med personalet i en slik situasjon. Håper du får bearbeidet opplevelsen på en god måte 
