Fødeavdelingen

[InLoveAndIHateIt]

Ehm! Mor ble redd å reagerte på sin måte. Far ble nok også skremt å reagerte på sin måte. Jeg syns ikke det var noe galt. Men jeg syns kanskje ikke det var nødvendig å få det tekstet, pga det faktisk fremstiller han som litt dominerende. Jeg så på det som en situasjon der de fleste hadde sikkert hatt en trillion tanker på en gang og nokså sikkert ikke tenker realistisk eller positivt. Jeg hadde blitt livredd! Å vet pappaen her i hus hadde gått fra forstanden ganske kjapt!

 

[Ingenbruker]

Ehm! Mor ble redd å reagerte på sin måte. Far ble nok også skremt å reagerte på sin måte. Jeg syns ikke det var noe galt. Men jeg syns kanskje ikke det var nødvendig å få det tekstet, pga det faktisk fremstiller han som litt dominerende. Jeg så på det som en situasjon der de fleste hadde sikkert hatt en trillion tanker på en gang og nokså sikkert ikke tenker realistisk eller positivt. Jeg hadde blitt livredd! Å vet pappaen her i hus hadde gått fra forstanden ganske kjapt!

Mannen her hadde også blitt livredd, men aldri i verden om han hadde snakket sånn til meg.

 

[Sara]

Norske fødeavdelingen på FEM men paret er fra romania mener jeg det blir sakt.

Åja.

Jeg trodde det var utenlands, men somregel har jeg bare sett at det er sendt fra Norge eller engelsktalende, var derfor jeg stusset

Rumensk er det ikke så mange som kan

 

[Ingenbruker]

Åja.

Jeg trodde det var utenlands, men somregel har jeg bare sett at det er sendt fra Norge eller engelsktalende, var derfor jeg stusset

Rumensk er det ikke så mange som kan

De snakket romersk som jordmor sa hehe...

 

[filifjonka]

lett å sitte for oss op andre siden av skjermen å dømme/danne en mening, ikke sett episoden selv men de lar seg bli filmet i en så sårbar situvasjon, vi vet ikke dems historie som par og vi får bare versjonen tv selvskapte har valgt å fremstille det. Mye kan bli sagt feil, kommet ut feil eller vi tolker det feil - mens kona skjønte hva han mente

 

[* Tone *]

Ehm! Mor ble redd å reagerte på sin måte. Far ble nok også skremt å reagerte på sin måte. Jeg syns ikke det var noe galt. Men jeg syns kanskje ikke det var nødvendig å få det tekstet, pga det faktisk fremstiller han som litt dominerende. Jeg så på det som en situasjon der de fleste hadde sikkert hatt en trillion tanker på en gang og nokså sikkert ikke tenker realistisk eller positivt. Jeg hadde blitt livredd! Å vet pappaen her i hus hadde gått fra forstanden ganske kjapt!

Helt enig. En situasjon som ikke er til for andre og dømme. Tror også teksten framstår anneledes en den ble sagt.

 

[Krösa Maja]

Jeg mener ikke att hun ikke ønsker barnet med det samme er feil. Jeg mener han har likemye lov å være livredd som mammaen. Det er da hans baby også. Og han er nok livredd. Hvordan man reagerer og ter seg når man kommer opp i en skrekk situasjon er det ingen som vet før man står i situasjonen. Så når eller dersom du skal i fødsel en gang, så vet du 100% sikkert hvordan du eller partneren sin vil reagere dersom situasjonen blir så skremmende som dette? Da må jeg jaggu si dere har rn enorm kropp og sins kontroll.
Han har like lite kontroll på situasjonen som mor. Og han har da for Gudsskyld ventet på dette øyeblikket like lenge som mammaen. Og han har da følelser også. Han har da vel all rett til å være livredd. Dette var hans måte å reagere på. Han er da livredd han også. Og depresjon kan faktisk ramme menn like mye som kvinner. Ja hun har gått gravid og ja hun har født. Men alle er da født med følelser i alle spekter, både glede og redsel.

Klart man har lov å bli redd, man sier ikke slik for det. Jeg har opplevd mine ting på fødestuen, skremmende og ekstremt triste. Ingenting av dette gir far rett til å si slike ting til mor.
Har dette bli tekstet riktig så ja da reagerer jeg på hvordan far snakker til mor. Ja far kan også få depresjon slik som mor, men mor blir mer påvirket av å føde barn både mentalt og fysisk. Sammenligne mor og far slik som de i denne situasjonen er like. Å vente ni måneder som å bære frem barnet i 9 måneder er to helt forskjellige ting.

 

[Ingenbruker]

lett å sitte for oss op andre siden av skjermen å dømme/danne en mening, ikke sett episoden selv men de lar seg bli filmet i en så sårbar situvasjon, vi vet ikke dems historie som par og vi får bare versjonen tv selvskapte har valgt å fremstille det. Mye kan bli sagt feil, kommet ut feil eller vi tolker det feil - mens kona skjønte hva han mente

Klart vi ikke vet. Men uansett hvordan man vrir på ting, man prater ikke sånn til kona/partneren/kjæresten, en man elsker og har valgt å få barn med... da er det noe alvorlig galt etter min mening.

 

[HappyMom**]

Jeg tenkte også litt på dette, men konklusjonen ble at dersom man er livredd for å miste barnet sitt, noe BEGGE kan ha vært, er det veldig individuelt hvordan man reagerer! Og jeg tenker at i en slik situasjon kan ingen si hva som er rett og galt...

 

[Asnnie]

Jeg reagere ikke! Man så jo på hele han at han var livredd. Da er det vanskelig å tenke klart, når du er usikker på om babyen er levende eller ikke. Han er tross alt forelder han også!

 

[Happynow]

Jeg tolket det som at begge var redde. Mor jamret og bar seg i sin frykt over å miste barnet, far forsøkte litt desperat å få henne til å ikke ta sorgene på forskudd. Og når de begynte å få liv i gutten igjen ba far henne om å være stille, så de kunne høre om barnet gråt Jeg tror nok også at tekstingen kom litt skjevt ut og framstilte det litt annerledes enn det egentlig var, for jeg opplevde far som en omsorgsfull mann, litt lost in translation her altså

 

[Chihaya]

Nei, det er ikke fælt å ikke ville se barnet, jeg har ikke villet se noen av mine rett etter. Ikke fordi jeg ikke er glad i de men fordi en fødsel ikke er en magisk opplevelse for alle, for noen kan det være både traumatisk og vanskelig å takle, det er mange følelser i spill, og noen trenger tid til å hente seg inn. Det mener jeg i aller høyeste grad skal respekteres, ikke bli sett ned på som slemt.

Jeg er uenig.

Jeg kan heller ikke påstå jeg hadde noen magiske fødsler, men hun avviser barnet på en ikke fin måte.
Med første ga jeg beskjed på forhånd at jeg vil ikke være den første til å holde barnet, jeg visste jeg ville trenge tid å summe meg.
Men å begynne å "hyle" fjern DET, herregud æsj, ala slik hun gjorde er bare ufint og respektløst mot det nye mennesket og faren. Og derfor fikk hun tilsnakk slik hun gjorde.

 

[filifjonka]

Klart vi ikke vet. Men uansett hvordan man vrir på ting, man prater ikke sånn til kona/partneren/kjæresten, en man elsker og har valgt å få barn med... da er det noe alvorlig galt etter min mening.

Jeg har som sagt ikke sett episoden, kan være han går over streken

 

[Ingenbruker]

Jeg er uenig.

Jeg kan heller ikke påstå jeg hadde noen magiske fødsler, men hun avviser barnet på en ikke fin måte.
Med første ga jeg beskjed på forhånd at jeg vil ikke være den første til å holde barnet, jeg visste jeg ville trenge tid å summe meg.
Men å begynne å "hyle" fjern DET, herregud æsj, ala slik hun gjorde er bare ufint og respektløst mot det nye mennesket og faren. Og derfor fikk hun tilsnakk slik hun gjorde.

Måten du svarer på her tilsier at du ikke aner hva du snakker om, og heller ikke har vært i en lignende situasjon.

Det er faktisk helt normalt å få en reaksjon når man ser babyen første gang, jeg reagerte helt likt som henne med min første, man kan på film og i serier se perfekte lyserosa søte små babyer som kommer ut, ingenting forbereder deg på at det som kommer ut kan ha alle regnbuens farger, det kan være dekket i slim, blod eller fostervann med avføring, de kan være blå fordi de har navelstrengen runst halsen (noe som skjer ofte) og de kan ha deformerte hoder pga dårlig plass på vei ut eller sugekopp/tangforløsning. Så å tenke at "dette er barnet ditt og det er nydelig uansett" det er bare tull, og det er ingen fasit på hvordan man reagerer på en slik opplevelse og et slikt syn.

Når det gjelder pappan så er jeg helt enig i at han har lov til å få en reaksjon men det er måten og holdningen han viser, som om hun ikke betyr noe for han... hun ligger der med morkaka i magen og navlestrengen er fortsatt tilknyttet barnet, full av hormoner og smerter. Da har hun virkelig ikke fortjent å få "ti stille" slengt i trynet av mannen som skal være hennes partner og støtte i en felles og veldig følelsesmessig sterk situasjon.

 

[flubber]

Jeg tolket det som at begge var redde. Mor jamret og bar seg i sin frykt over å miste barnet, far forsøkte litt desperat å få henne til å ikke ta sorgene på forskudd. Og når de begynte å få liv i gutten igjen ba far henne om å være stille, så de kunne høre om barnet gråt Jeg tror nok også at tekstingen kom litt skjevt ut og framstilte det litt annerledes enn det egentlig var, for jeg opplevde far som en omsorgsfull mann, litt lost in translation her altså

Jeg så det samme som deg. To livredde foreldre, og ikke noe verre enn det. Jeg reagerte ikke på noe som ble sagt eller gjort av noen. Vi har tross alt alle hver våre måter å reagere på i kriser.

 

[Torpenga]

Han var sikkert like redd som henne og mye kan komme ut uten at man tenker over det i stressa situasjoner... jeg synes han virket ganske rolig uten å ha et negativt kroppsspråk.

 

[Chihaya]

Måten du svarer på her tilsier at du ikke aner hva du snakker om, og heller ikke har vært i en lignende situasjon.

Det er faktisk helt normalt å få en reaksjon når man ser babyen første gang, jeg reagerte helt likt som henne med min første, man kan på film og i serier se perfekte lyserosa søte små babyer som kommer ut, ingenting forbereder deg på at det som kommer ut kan ha alle regnbuens farger, det kan være dekket i slim, blod eller fostervann med avføring, de kan være blå fordi de har navelstrengen runst halsen (noe som skjer ofte) og de kan ha deformerte hoder pga dårlig plass på vei ut eller sugekopp/tangforløsning. Så å tenke at "dette er barnet ditt og det er nydelig uansett" det er bare tull, og det er ingen fasit på hvordan man reagerer på en slik opplevelse og et slikt syn.

Når det gjelder pappan så er jeg helt enig i at han har lov til å få en reaksjon men det er måten og holdningen han viser, som om hun ikke betyr noe for han... hun ligger der med morkaka i magen og navlestrengen er fortsatt tilknyttet barnet, full av hormoner og smerter. Da har hun virkelig ikke fortjent å få "ti stille" slengt i trynet av mannen som skal være hennes partner og støtte i en felles og veldig følelsesmessig sterk situasjon.

HAHA, jeg må faktisk le.
Du leser helt klart ikke hva jeg skriver og har laget deg opp en mening som er langt fra virkelighetsnær.

La meg oppklare

1. Jeg forteller deg at jeg har ingen magiske fødsler. Jeg ville heller ikke holde mitt første barn umiddelbart.
Jeg sa i fra til jordmor på en pen måte at jeg ikke ønsket dette før fødslen ble intens. Det blir respektert.
2. Jeg har to barn og min andre fødsel var veldig dramatisk for meg.
Jeg vet av erfaring hvordan barn kan se ut når de kommer til verden.
Og jeg er helt med på at alle reagerer forskjellig.

Men når man begynner med æsj og snakker om et nyfødt lite liv som "det" så er det langt fra hyggelig sagt, det er faktisk slemt. Stakkar lille gutten som ligger der og ikke får puste.

Så for å bruke dine ord. Hun snakket om barnet som om han ikke betød noe som helst. Det er jo nettopp derfor pappaen ber henne hysje og ikke si sånn.(ikke ti stille som du sier).
Så sånn du sier det er det helt okey at moren snakker nedlatende om sønnen som ligger å kjemper for livet, mens det ikke er greit at faren til barnet ber sin parter om å ikke si sånn fordi han vet hun ikke mener det? Det synes ikke jeg er greit. Barnet fortjener like mye respekt.

Og som jeg påpekte tidligere oversettelsen er dårlig. Det vet jeg fordi en av mine beste venner er Rumensk og jeg spurte en hva som ble sagt.

 

[Ingenbruker]

HAHA, jeg må faktisk le.
Du leser helt klart ikke hva jeg skriver og har laget deg opp en mening som er langt fra virkelighetsnær.

La meg oppklare

1. Jeg forteller deg at jeg har ingen magiske fødsler. Jeg ville heller ikke holde mitt første barn umiddelbart.
Jeg sa i fra til jordmor på en pen måte at jeg ikke ønsket dette før fødslen ble intens. Det blir respektert.
2. Jeg har to barn og min andre fødsel var veldig dramatisk for meg.
Jeg vet av erfaring hvordan barn kan se ut når de kommer til verden.
Og jeg er helt med på at alle reagerer forskjellig.

Men når man begynner med æsj og snakker om et nyfødt lite liv som "det" så er det langt fra hyggelig sagt, det er faktisk slemt. Stakkar lille gutten som ligger der og ikke får puste.

Så for å bruke dine ord. Hun snakket om barnet som om han ikke betød noe som helst. Det er jo nettopp derfor pappaen ber henne hysje og ikke si sånn.(ikke ti stille som du sier).
Så sånn du sier det er det helt okey at moren snakker nedlatende om sønnen som ligger å kjemper for livet, mens det ikke er greit at faren til barnet ber sin parter om å ikke si sånn fordi han vet hun ikke mener det? Det synes ikke jeg er greit. Barnet fortjener like mye respekt.

Og som jeg påpekte tidligere oversettelsen er dårlig. Det vet jeg fordi en av mine beste venner er Rumensk og jeg spurte en hva som ble sagt.

Det ble oversatt "ti stille" så det var faktisk slik det ble fremstilt for oss som så på, og det er utifra det jeg tolker situasjonen.


Og når det gjelder barnet og pappan, så tror jeg strengt talt at mamman tok seg mer nær av "tilsnakket" fra faren enn barnet tok seg nær av oppførselen til moren. Altså HALLO, mine barn har ikke kommet ut med full fortåelse for ord og utrykk så de skjønner neppe noe av det, er også rimelig sikker på at moren er i stand til å huske situasjonen bedre i ettertid enn barnet også. Så sammenligningen din er virkelig helt på tryne.

At man skal respektere barnet sitt er nå greit det, men se for deg at dine ønsker ikke ble respektert da! Og noen kastet et livløst blodig barn oppå deg uten forvarsel. Tenker du hadde reagert du og

 

[Spiren2018]

HAHA, jeg må faktisk le.
Du leser helt klart ikke hva jeg skriver og har laget deg opp en mening som er langt fra virkelighetsnær.

La meg oppklare

1. Jeg forteller deg at jeg har ingen magiske fødsler. Jeg ville heller ikke holde mitt første barn umiddelbart.
Jeg sa i fra til jordmor på en pen måte at jeg ikke ønsket dette før fødslen ble intens. Det blir respektert.
2. Jeg har to barn og min andre fødsel var veldig dramatisk for meg.
Jeg vet av erfaring hvordan barn kan se ut når de kommer til verden.
Og jeg er helt med på at alle reagerer forskjellig.

Men når man begynner med æsj og snakker om et nyfødt lite liv som "det" så er det langt fra hyggelig sagt, det er faktisk slemt. Stakkar lille gutten som ligger der og ikke får puste.

Så for å bruke dine ord. Hun snakket om barnet som om han ikke betød noe som helst. Det er jo nettopp derfor pappaen ber henne hysje og ikke si sånn.(ikke ti stille som du sier).
Så sånn du sier det er det helt okey at moren snakker nedlatende om sønnen som ligger å kjemper for livet, mens det ikke er greit at faren til barnet ber sin parter om å ikke si sånn fordi han vet hun ikke mener det? Det synes ikke jeg er greit. Barnet fortjener like mye respekt.

Og som jeg påpekte tidligere oversettelsen er dårlig. Det vet jeg fordi en av mine beste venner er Rumensk og jeg spurte en hva som ble sagt.

Må si meg helt enig med deg her!!

 

[Lutzern]

Har ikke sett det,
Men det første som slår meg er at det ikke bare er oversettelsen som er dårlig, men at ord og setninger kan ha annen betydning eller brukes i annerledes setninger på et annet språk. På et språk kan en uttalelse være vanlig til en gitt situasjon, men på et annet språk blir det helt feil. Det er mye kultur i språk og det gir store forskjeller. Man trenger egentlig ikke utenlands for å se det - feks noen kan oppfatte nordlendinger som brautende og for direkte, og tenke "herlighet man kan da ikke si slikt". Mens nordlendinger selv ikke ville reagert fordi de har samme kulturelle og sosiale koder og vet det ikke menes frekt.