Føde uke 18?

Huff.. har ikke ord.. [emoji174] stor klem til deg! Helt forferdelig trist [emoji22]
 
[emoji173][emoji173]
 
Så ufattelig trist [emoji174] Hjertet mitt gråter for dere [emoji22] Lykke lykke til! Ta godt vare på hverandre [emoji173]️
 
Ååå[emoji22][emoji22][emoji171][emoji171][emoji171]har ikke ord[emoji22]føler med deg [emoji22][emoji171]sender deg mange tanker å klemmer[emoji22][emoji171]
 
Stor klem til deg
Håper dere har gode mennesker rundt dere i tiden som kommer.
Ser du har fått mange gode tips.
Lub.no er en god ressurs, og treffene de har er også gode. Lub drifter også englesiden.no som er et lukket forum for foreldre som har mistet barn, der er det også mye god hjelp og støtte.
Det er flere umenneskelige valg som står foran dere, skal man se lille (anbefales i de aller, aller fleste tilfellene da fantasien din ofte er verre enn virkeligheten om det er noe du er redd for å se), ta bilder, barneminnelund, navnet minnelund eller gravsted, kremasjon eller kistebegravelse, åpen bisettelse eller kun de aller nærmeste eller ingen seremoni.

Uansett stor klem til dere og ta godt vare på hverandre.
Håper dere raskt blir gravid igjen med et hjerteplaster når dere er klare for det. Et hjerteplaster vil aldri erstatte det barnet som ikke ble, men vil være et plaster på et knust hjerte
 
Kjære deg, så leit at du også må gjennom dette. Slaskepott beskrev gangen i det godt i et av de første innleggene, syns jeg. Jeg måtte avbryte svangerskapet i uke 21 pga avvik (manglende hjerne) og det var forferdelig, men sykehuset var fantastiske. Jeg fikk tabletter til å ta hjemme lørdags morgen (tror jeg, husker det ikke helt) og så kom vi på sykehuset mandags morgen og ble satt i gang, gutten vår ble født 11:45 så det gikk heldigvis fort. Det var imidlertid like vondt som min første fødsel, men jeg fikk masse smertestillende og var på nippet til å be om epidural da han kom. Du får også beroligende om du har behov for det. Har ikke så mange råd å komme med, da dette er så individuelt-men det som hjalp oss var å bruke tid sammen med babyen etterpå, vi fikk tatt hånd- og fotavtrykk og det er det kjæreste minnet vi eier. Har rammet dem inn hos rammemaker, med museumsglass så det ikke falmer. Jeg strikket også et bittelite teppe (ikke større enn en halv serviett omtrent) og ei lue på størrelse med en eggevarmer, siden gutten vår hadde et hull i bakhodet sitt. Disse fikk han med seg i eska si, og den minste bamsen vi kunne finne. Han fikk også med seg et par av storebrors suttekluter, den ene pakket jeg ham inn i og den andre lå han på, da ble det med ett litt lunere og hyggeligere oppi der (bedre enn tisselaken som sykehuset kommer med). Vi valgte minnelund og har egentlig angret på det, vi ønsker oss en grav å gå til. Men, vi vet omtrent hvor han ligger (var på minnelunden senere på dagen, samme dag som de gravla han, og så hvor gravemaskinen hadde vært), og vi har mulighet til å pynte litt der. Vi bestilte oss også navnesmykke med navnet hans, har allerede med storebrorens navn, og det kjennes godt å ha han nær hjertet. Har også planer om å bestille fødselsplakat til han.

Har meldt oss inn i LUB og de har kontaktet oss for oppfølging, vi er ikke helt klare til det ennå, men skal ta tak i det når vi har litt mer overskudd. Anbefaler deg å følge Vi som har mistet etter uke 12 her inne, der er det mange fine, varme mennesker som har vært gjennom det samme som deg, og som kan støtte, trøste og svare på alle spørsmål du måtte ha-det hjalp iallefall meg veldig! Vi som har mistet har også et skjult forum der en kan være mer personlig om en ønsker det.

Ønsker deg lykke til med det du skal gjennom, jeg vet at det er det verste en står overfor i livet, men du kommer ut på andre siden-sorgen vil alltid være der, og den kommer i bølgedaler. Men-en lærer seg å leve med den, på et vis. Vær åpen hvis det passer for deg, snakk om barnet ditt og be om hjelp og støtte i starten-det trenger ikke være annet enn at noen kommer med litt mat, vasker litt klær eller viser litt omsorg for dere.
 
Jeg var på Riksen selv i dag på ul og tenkte sånn på deg som kanskje satt der samtidig i et helt annet ærend :( Håper det gikk så greit det kunne hos jordmor :Heartred
 
Uff :( Så utrolig trist :( Det er dette vi alle frykter at skal skje hver dag. Mitt hjerte gråter for deg nå. Ingenting jeg sier vil hjelpe i sorgen,men føler så med dere begge som skal gjennom dette. ❤️
 
Så leit å høre, jeg klarer ikke forestille meg hvordan det er å føde nå alt. Ser ut til at du har fått mange fine tips her inne fra andre med erfaring.
Kan ikke annet enn å ønske deg lykke til, og håper du får bearbeidet dette ordentlig. Vi skal kanskje være glad for at man får muligheten til å gjøre noe med det nå, og ikke oppdage dette ved fødsel i f.eks uke 40? Det er jo selvsagt veldig individuelt på hvordan man ser det, men jeg hadde sett det som en liten trøst. <3
 
Jeg vil sende deg en stor klem og er utrolig lei meg for at dette har skjedd med dere! <3
Jeg har ingen erfaring, men jeg ser du har fått mange gode råd og tips fra damene her. Håper du har mange rundt deg som støtter deg og er der for deg. Bruk den tida dere trenger med babyen, ta bilder og få en minnerik stund sammen med den.
Ønsker deg masse lykke til!
*klem*
 
Vil bare sende dere all min omtanke og håper at dere klarer å håndtere sorgen og det som dere må gjennom på en god og fin måte sammen.
 
Back
Topp