Føde angst??

B

Bondefruen

Forelsket i forumet
Siden jeg hadde en kort, hard å pausefri fødsel med gutten har jeg frem til nå hatt skikkelig angst for å føde. Angsten har gått over til lengsel!! Det er litt rart men gleder meg til å kjenne de første riene, for da vet jeg at det er like før jeg har babyen i armene å at det hele (endelig) er over!! :)

Flere som lengter etter å føde? Eller er det noen med skikkelig fødsels angst her?
 
Jeg går mest og gleder meg til fødselen, men får plutselig litt panikk og gruer meg også innemellom. Har selv aldri vært igjennom en fødsel så jeg har jo ingen anelse om hvor ille smertene kommer til å være. Tror det er like greit å være uviten ;p
 
Jeg hadde en kort, intens og "pausefri" fødsel med andremann, og kjenner jeg gruer meg litt nå, men har ikke fødselsangst :) Gleder meg også til det er overstått og den lille ligger på brystet :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Gruer meg veldig til fødselen og Gleder meg veldig til den er over ;-)
 
Jeg gleder meg jo ikke akkurat til å ha så vondt, men gleder meg så utrolig mye til premien etterpå at ååååh. Er mer nysgjerrig på hvordan den starter og hvordan den blir. Tror jeg har sett for meg ørten fjørten forskjellige forløp..

Gleder meg forøvrig også til å sove på magen.
 
Ser på hele fødselen med en god dose spenning :) Jeg håper jeg får en like god opplevelse som forrige gang. Jeg tror mye av årsaken til at jeg fikk en så god opplevelse da var fordi jeg var helt uvitende og jeg var forberedt på noen helt forferdelige smerter. Da det var i gang sa jeg til meg selv at jeg måtte slappe av så mye som mulig for det blir garantert mye, mye verre enn dette. Og det kommer til å ta MINST 24 timer, om ikke mye mer. Det ble aldri SÅ vondt og det hele var over på 12 timer, og da var de første 4 timene bare murringer som ikke var vonde i det hele tatt :) Er det noe jeg er redd for denne gangen, så er det at jeg ikke kommer til å ha den samme gode innstillingen når jeg gjenkjenner riene.


❤️ venter lillebror i midten av oktober ❤️
 
Jeg gleder meg uendelig masse til å få baby i armene! Så jeg gleder meg til det hele starter. Men samtidig er jeg livredd for hele greia. Aner jo ikke hva jeg går til, null peiling og vet jeg takler smerte ubeskrivelig dårlig :-S så her er det en god del blanda følelser..
 
Jeg har fødselsangst. Fødselen varte så utrolig lenge, hadde så voldsomme rier som ikke førte til noe særlig fremgang med førstemann.. Var utslitt og i sjokk i tiden etterpå... Tok 7 år før jeg turte å bli gravid igjen så. Men håper på en bedre opplevelse denne gangen :-P
 
Jeg vet ikke.. Gleder meg til ting begynner skje, for at det skal være over rett og slett.

-Fra appen-
 
Jeg er veldig fram og tilbake. Jeg gleder meg til fødselen fordi dette er noe jeg aldri har gjort før og gleder meg så fælt til å få sønnen vår i armene. Er spent på om det finnes en urkvinne i meg eller ikke. Samtidig så gruer jeg meg. Jeg aner ikke hva slags smerte det er snakk om og har så angst for nåler at jeg blir kvalm bare av å tenke på en slik veneflon. Livredd for at ting skal skje under fødselen. Så er vel mer angst for andre ting enn selve fødselen :P Er generelt ikke så glad i sykehus :P
 
Gleder meg til å få fødselen overstått og få lillemor i armene mine :) og litt spent på hvordan fødselen blir denne gangen kontra første gangen...som sitter altfor godt i minne :)


Sent from my iPad using BV Forum mobile app
 
Eg kvit meg veldig.
Veit jo at eg får ks, at eg må ta fleire sprøyter og at dei skal SKJÆRA TVERS ØVE MAGEN min igjen...at eg må gå påsmertestillande i fleire daga og helde på å besvima når såret skal byttast på. Blir fysiskdårlig berre med tanken på sårskift :(
 
Lindakbj skrev:
Eg kvit meg veldig.
Veit jo at eg får ks, at eg må ta fleire sprøyter og at dei skal SKJÆRA TVERS ØVE MAGEN min igjen...at eg må gå påsmertestillande i fleire daga og helde på å besvima når såret skal byttast på. Blir fysiskdårlig berre med tanken på sårskift :(
Klikk for å utvide …
Forstår den, ikke alle som takler slikt. Jeg er sykepleier så jeg reagerer ikke på slikt, men tror det er lettere å gå gjennom en vanlig fødsel enn et ks.
 
trulte skrev:
Forstår den, ikke alle som takler slikt. Jeg er sykepleier så jeg reagerer ikke på slikt, men tror det er lettere å gå gjennom en vanlig fødsel enn et ks.
Klikk for å utvide …
Eg kan fint bytta på et skikkelig stygt så på andre,men ikkje hos meg sjøl. Når eg tok blindtarmen, så viste da jo berre ein tynn strek pga liming, men holdt likavel på å gå i bakken når da sku stellast...

Slite endå meir om eg ser på tv, at nåken brekke ein fot, spesielt åpent brudd el.l, då går da heilt rundt oppi håve på meg ;) Problemet e at eg ser og kjenne for meg da så skjer :P
 
Jeg tror jeg er litt kjepphøy når det kommer til fødsel :p vil helst føde så naturlig som mulig, uten epidural og så lite smertestillende som mulig. Føler også at jeg kommer til å takle det kjempebra, selvom jeg ikke har peiling på hvordan det føles siden dette blir første.. Jeg forstår jo at det blir et h@*#% med smerter, men så vet jeg hva som venter etterpå, og jeg skal i allefall Prøve å være så fattet og konsentrert som mulig :p
 
Har ingen angst eller redsel over fødselen overhodet. Gleder meg nå til å bli ferdig, komme hjem fra sykehuset og bare være en komplett familie. :)
 
Jeg hadde så fin fødsel sist, så er i grunnen avslappet og gleder meg. Samtidig vet jeg jo at ting kan gå skikkelig galt og hvis jeg tenker på det, så får jeg frysninger og gåsehud!


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Gleder meg masse til å bli ferdig [emoji4]


Venter lillesøster 5.Oktober
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp