Hei og velkommen til min dagbok, her skriver jeg om min kamp for å bli gravid med barn nummer 2, og nå graviditeten med dette barnet.
Etter et virkelig tøft år med mye opp og nedturer har det endelig klaffet, og håper med hele meg at dette går fint hele veien i mål
koselig at du titter innom 
Kort oppsummering:
- 35 år
- 1 barn fra før født i 2022
- uregelmessige sykluser/mild PCOS
2023
- SA i februar 2023, 7+1
- sluttet å amme, ble gravid igjen
- MA i juli 2023, 10+2
- blødde i 5 uker før utskrapning
- PP1 etter MA = SA i september 2023, 5+4
- PP1 etter SA - hoppet over, utredes for habituell abort
- PP2 - SA/kjemisk i desember 2023, 4+4
PAUSE (én syklus)
2024
- PP1 etter SA - EL 21.01.2024 - IKM 30.01 - GRAVID
Termin 17. Oktober 2024
(Endret til 16. Oktober)
FØDT - 26. September
(Hvis du vil lese om siste graviditeten så starter den på side 64)
Opprinnelig tekst fra da jeg opprettet dagboken (aug. -23):
Etter å ha blitt mer og mer kjent med og dratt inn i denne babyforumverdenen som har blitt ganske så viktig for meg, så fikk jeg lyst til å begynne å skrive dagbok jeg også. Jeg følger så mange fine damer her inne og det er så koselig å følge deres reise og føle at vi står sammen i det. Det er en helt uvurderlig heiagjeng her inne.
Det hele begynte med en stor glede, jeg ble etter en tidlig SA gravid på nytt med termin i slutten av januar/begynnelsen av februar, og fant mye glede i å dele reisen med så mange flotte kommende medmødre her inne. Det føltes som om denne gangen kom det til å gå veien, vi kom oss over mange milepæler og jeg begynte å føle meg litt tryggere og glede meg over svangerskapet.
Dessverre sluttet hjertet til lille å slå 10+2, en MA som måtte aborteres med piller. Det var kjempetøft, spesielt psykisk, for ønsket dette barnet så sterkt. Alt var perfekt, det ville blitt akkurat 2 år imellom barna (har et barn fra før på 17 mnd nå) og synes det var noe koselig med termin i februar, nære min egen bursdag. Jeg har lissom vært helt "alene" i familien om å ha bursdag i månedene senvinters. Tulleting å henge seg opp i egentlig, men det var nå sånn jeg følte det. Nå ønsker jeg bare et friskt barn, hvilken måned det kommer i, og om det blir stor eller liten aldersforskjell på søsken kan være det samme.
Fysisk var det heller ingen dans på roser, blødde heftig i 5 uker, med smerter, rester, infeksjoner og tull før gynekologen til slutt tok en utskrapning på meg. Akkurat én uke etter utskrapning kom til min store overraskelse el. Men den fikk vi ikke lov å prøve på pga alle komplikasjonene. Nå har jeg hatt mensen i 3 dager, og håper at el kommer om 2 uker, hvis jeg er heldig. Etter fødselen av mitt forrige barn har den alltid kommet på cd19-20, bortsett fra nå etter MA når den kom cd15.
Er så ivrig på å komme i gang med testing nå, finne el og legge inn aksjer! Håper det klaffer for oss raskt
Etter et virkelig tøft år med mye opp og nedturer har det endelig klaffet, og håper med hele meg at dette går fint hele veien i mål
koselig at du titter innom Kort oppsummering:
- 35 år
- 1 barn fra før født i 2022
- uregelmessige sykluser/mild PCOS
2023
- SA i februar 2023, 7+1
- sluttet å amme, ble gravid igjen
- MA i juli 2023, 10+2
- blødde i 5 uker før utskrapning
- PP1 etter MA = SA i september 2023, 5+4
- PP1 etter SA - hoppet over, utredes for habituell abort
- PP2 - SA/kjemisk i desember 2023, 4+4
PAUSE (én syklus)
2024
- PP1 etter SA - EL 21.01.2024 - IKM 30.01 - GRAVID
Termin 17. Oktober 2024
(Endret til 16. Oktober)
FØDT - 26. September
(Hvis du vil lese om siste graviditeten så starter den på side 64)
Opprinnelig tekst fra da jeg opprettet dagboken (aug. -23):
Etter å ha blitt mer og mer kjent med og dratt inn i denne babyforumverdenen som har blitt ganske så viktig for meg, så fikk jeg lyst til å begynne å skrive dagbok jeg også. Jeg følger så mange fine damer her inne og det er så koselig å følge deres reise og føle at vi står sammen i det. Det er en helt uvurderlig heiagjeng her inne.
Det hele begynte med en stor glede, jeg ble etter en tidlig SA gravid på nytt med termin i slutten av januar/begynnelsen av februar, og fant mye glede i å dele reisen med så mange flotte kommende medmødre her inne. Det føltes som om denne gangen kom det til å gå veien, vi kom oss over mange milepæler og jeg begynte å føle meg litt tryggere og glede meg over svangerskapet.
Dessverre sluttet hjertet til lille å slå 10+2, en MA som måtte aborteres med piller. Det var kjempetøft, spesielt psykisk, for ønsket dette barnet så sterkt. Alt var perfekt, det ville blitt akkurat 2 år imellom barna (har et barn fra før på 17 mnd nå) og synes det var noe koselig med termin i februar, nære min egen bursdag. Jeg har lissom vært helt "alene" i familien om å ha bursdag i månedene senvinters. Tulleting å henge seg opp i egentlig, men det var nå sånn jeg følte det. Nå ønsker jeg bare et friskt barn, hvilken måned det kommer i, og om det blir stor eller liten aldersforskjell på søsken kan være det samme.
Fysisk var det heller ingen dans på roser, blødde heftig i 5 uker, med smerter, rester, infeksjoner og tull før gynekologen til slutt tok en utskrapning på meg. Akkurat én uke etter utskrapning kom til min store overraskelse el. Men den fikk vi ikke lov å prøve på pga alle komplikasjonene. Nå har jeg hatt mensen i 3 dager, og håper at el kommer om 2 uker, hvis jeg er heldig. Etter fødselen av mitt forrige barn har den alltid kommet på cd19-20, bortsett fra nå etter MA når den kom cd15.
Er så ivrig på å komme i gang med testing nå, finne el og legge inn aksjer! Håper det klaffer for oss raskt
Last edited:
Blir spennende nå fremover og ser positivt på det som ligger foran oss, forhåpentligvis går det fort 
. 
hvordan går det med dine tester?
