Får ikke "lov" til å si at jeg er gravid

[heltgrønn]

Hei mine medsøstre

Jeg er 4+0 men har visst om graviditeten helt siden 7 dpo når jeg fikk positiv test.. Har ikke fortalt til en eneste sjel, da samboer vil vente. Han vet ikke hvor lenge han vil holde det hemmelig men i allefall flere uker til.
Blir så lei meg, er skikkelig close med mor,søster og pappa.. og noen venninner. Vil så gjerne fortelle det og føler det legger en demper på hele "lykken" jeg føler på nå.

Samtidig skjønner jeg jo at dette er noe vi skal bli enig og sammen, da han også har rett til å bestemme.
Men likevel skjønner jeg ikke at han skal legge seg sånn bort i om jeg forteller kun noen få av mine nærmeste i feks uke 7? Jeg kommer jo uansett til å fortelle de om en eventuell abort dersom det skjer?

Mulig jeg bare problematiserer, er hormonell og ikke er flink nok til å se hans side av saken.. Hva tenker dere? Og hvordan gjør dere det?
Blæ.

 

[Jhenna1986]

Ja dere burde bli enige sammen, men som som du beskriver nå er det jo kun han som bestemmer. Hadde jeg ikke funnet meg i. Har du forklart for han hva du skriver her? Hva du føler om at ikke få sagt det til din mamma å at det legger en demper på gleden? Min mann hadde garantert forstått det hvis jeg sa det til honom lykke til.

 

[heltgrønn]

Ja dere burde bli enige sammen, men som som du beskriver nå er det jo kun han som bestemmer. Hadde jeg ikke funnet meg i. Har du forklart for han hva du skriver her? Hva du føler om at ikke få sagt det til din mamma å at det legger en demper på gleden? Min mann hadde garantert forstått det hvis jeg sa det til honom lykke til.

Ja. Men han har ikke så nært forhold til sin familie og forstår ikke det båndet jeg har.. og han mener det er en fin liten hemmelighet vi som kjærestepar kan ha. Han er også redd for at min familie ska fortelle det videre.. Vanskelig. Men vi skal bli "enig" på tirsdag etter en ny digital test fra clear blue (har ikm da, veldig lang luetalfase). Han sier han er redd for at jeg skal glede meg så mye dersom det viser seg at jeg får tr på IKM dagen.

 

[aninewe]

Jeg skjønner han og jeg skjønner deg! Vi har blitt enige om å fortelle det til noen nære venner og det har vi gjort, de ville jeg delt en evt. SA med uansett. Men sambo vil gjerne fortelle til familiene våre før uke 12, men det vil ikke jeg fordi jeg ikke har lyst å dele om en evt SA med de.. Jeg hadde blitt veldig skuffet om han ikke respekterte det! Men bare tenk at det er veldig koselig å ha en hemmelighet som er bare deres, og det er bare snakk om få uker også kan du glede deg til å fortelle nyheten og dele den med alle du ønsker i mange måneder

 

[heltgrønn]

Jeg skjønner han og jeg skjønner deg! Vi har blitt enige om å fortelle det til noen nære venner og det har vi gjort, de ville jeg delt en evt. SA med uansett. Men sambo vil gjerne fortelle til familiene våre før uke 12, men det vil ikke jeg fordi jeg ikke har lyst å dele om en evt SA med de.. Jeg hadde blitt veldig skuffet om han ikke respekterte det! Men bare tenk at det er veldig koselig å ha en hemmelighet som er bare deres, og det er bare snakk om få uker også kan du glede deg til å fortelle nyheten og dele den med alle du ønsker i mange måneder

Men jeg "får ikke lov" til å fortelle det til noen nære en gang.. Men tror det kan ha noe med at han synes det er litt skummelt enda..var vår første pp og vi har akkurat blitt enig om å slutte med prevansjon. Så ble jeg gravid liksom haha.
Tror vi begge og spesielt han ble litt sjokka.. Men prøver å respektere han, og som sagt skal vi snakke og bli enig om det litt mer på tirsdagen etter digital test (jeg har ikm tirsdag eller mandag)

 

[lmn86]

Jeg hadde krevd at min mann møtte meg på halvveien, slik at jeg kunne fortalt hvertfall til mamma og pappa! Ingen forteller meg hva jeg får lov til og ikke, selvom jeg skjønner at han gjerne vil holde det hemmelig! Men en gyllen middelvei i et forhold er superviktig[emoji5][emoji5]

Håper dere blir enige etter ikm[emoji173]️[emoji7]

 

[heltgrønn]

Jeg hadde krevd at min mann møtte meg på halvveien, slik at jeg kunne fortalt hvertfall til mamma og pappa! Ingen forteller meg hva jeg får lov til og ikke, selvom jeg skjønner at han gjerne vil holde det hemmelig! Men en gyllen middelvei i et forhold er superviktig[emoji5][emoji5]

Håper dere blir enige etter ikm[emoji173]️[emoji7]

Absolutt!
Blir spennende å høre hva han sier på tirsdag..
Men helt enig med deg, viktig å møtes på midten!

 

[batMam]

Det er jo du som kjenner graviditeten og hormonene på din kropp. Iallfall hos meg så kan alle tanker og følelser svinge ila veeldig kort tid.. Jeg fortalte til min mor, søster og venninne, tenkte ikke på å høre hva mannen syntes... selv om vi venter barn sammen. Jeg vet at de ikke sier noe, så det er jo ikke offentlig. Men jeg har et stort behov for å snakke med mine nærmeste. Jeg har hatt to SA tidligere i år, godt for meg at jeg allerede hadde snakket med mine da. Og mannen reagerte ikke noe på at jeg hadde fortalt de det.
Håper dere finner ut av det.
Klem

 

[Embla88]

Hadde det helt likt som deg i mitt første svangerskap. Han ville vente til uke 12, jeg hadde egentlig hatt nok med å holde hemmelig at vi var prøvere i de 9 mnd det sto på. Vi ble til slutt enige om å fortelle til de nærmeste uke 8. [emoji4]

Denne gangen er det helt annerledes, jeg orker ikke lyve for å holde det hemmelig ovenfor venninner eller familie. Men er heller ikke like ivrig på å fortelle det tidlig. Forteller slik det føles naturlig!

Håper dere blir enige. Jeg synes uke 8 var fint, da er sjansen stor for at det går bra og ikke såå lenge å vente [emoji4]

 

[XuperB]

Tror ofte vi har større behov for å ha noen å prate med om det enn menn har, og særlig om det ikke går veien. Og vi gleder oss ikke noe mer eller mindre om vi forteller det eller ikke.

Her vil mannen helst holde det skjult ei stund, siden det gikk så innmari galt sist, men jeg har behov for å snakke med noen om det - og kommer til å si det til mamma i løpet av denne uka. Er nesten nødt uansett, for hun kommer til å spørre og grave så mye om operasjonen jeg egentlig var satt opp til mandag som kommer, men som blir utsatt nå. Jeg er ubrukelig på å lyve så. Han får styre når han forteller det til sin familie. Min familie bor så langt unna så de prater ikke sammen og de får dermed ikke vite det via-via uansett. Men jeg må nesten fortelle det til mamma snart, både pga operasjonen, og fordi jeg har lyst. Mannen skjønner heldigvis det.

 

[Camie]

Sniker fra feb. Den første som fikk vite det var jo selvfølgelig bf. Neste som fikk vite det, er ei jeg kjenner som bor i Nederland. Dette fordi jeg måtte få hun til og se bilde av testen (ene streken var så svak). Så fortalte jeg det til min sjef, som ble veldig glad. Og bf fortalte sin sjef. Også var foreldrene våre neste i rekken. Alt dette innen uke 6. Vi valgte og fortelle til de så tidlig hvis det skulle skje noe. Resten skulle få vite det i uke 12. Siden dette var i sommer, så gikk vi ut med det på Facebook i uke 9. Jeg var mye dårlig, og humøret mitt var litt opp og ned. Tror bf syns det var tidlig, men redd gor rykter på jobben. Vi jobber i samme bedrift og er over 150 ansatte. Så i stedet for evt rykter, så gikk vi ut med det så tidlig!

 

[Lykkespire<3]

Absolutt!
Blir spennende å høre hva han sier på tirsdag..
Men helt enig med deg, viktig å møtes på midten!

Du får trøste deg med at OM dere finner ut at dere skal vente sammen litt til så blir ikke ventetiden til den lille som kommer så lang for dine nærmeste :hehe:

Jeg har bestemt meg, for å vente lengst mulig denne gang. Da føles svangerskapet kortere for store søsken som er veldig annige alltid, og det føles også kortere for øvrig familie. Jeg er nå 6+6 og vi skal holde oss til julaften
OM magen kan sjules så pass lenge TIme will tell.

 

[Lykkespire<3]

Hva har dere blitt enige om nå?

 

[heltgrønn]

Vi har bestilt en tidlig ul når jeg er 7+2 for å se om ting står bra til. Dersom det gjør det forteller vi det begge to til våre foreldre og søsken. Han ville egentlig vente til uke 12, så vi møttes jo på midten en plass
Kjenner likevel at jeg kunne ønske jeg kunne fortalt det tidligere- men må jo respektere han også. Han synes det er koselig av vi har en egen liten hemmelighet som ingen andre vet om

Hva har dere blitt enige om nå?

 

[Lykkespire<3]

Det er det min mann, og jeg også synes så vi venter til julaften, og romjulen med og dele det med noen
Er skikkelig herlig og se hvordan mannen min fryder seg hehe.
Han var overgidd at jeg også ville vente, for normalt er jeg dårlig på det
Men dette er siste så det er ekstra spesielt og vente ...

 

[En+en=fire]

Jeg hadde også en stor trang til å fortelle det til mine foreldre, søster og venninner med en gang, men er nå overtalt av bf til å vente til romjula Han mente det var en ting vi måtte fortelle sammen, og han har ikke anledning til å bli med og besøke min familie før juleferien. Kompromisset vårt ble at jeg fikk fortelle at vi prøver (er vår første), slik at det ble mer naturlig å kunne spørre søster og mamma hvordan de opplevde deres graviditeter, og på den måten kan jeg sammenligne med egen graviditet uten å avsløre det helt for bf viste det seg å være så viktig å få være der da det blir delt, for å føle at han også tar del i prosessen. Det har jeg faktisk litt forståelse for, så jeg må bare respektere det... I mellomtiden lager jeg morsomme "sprett-opp-bokser" med baby-budskap som besteforeldrene skal få til jul "bare" 71 dager igjen, nå!

 

[Avj]

Jeg hadde krevd at min mann møtte meg på halvveien, slik at jeg kunne fortalt hvertfall til mamma og pappa! Ingen forteller meg hva jeg får lov til og ikke, selvom jeg skjønner at han gjerne vil holde det hemmelig! Men en gyllen middelvei i et forhold er superviktig[emoji5][emoji5]

Håper dere blir enige etter ikm[emoji173]️[emoji7]

helt enig her!! Vi har kun delt med våre nærmeste foreløpig.