*Få-juling-emne...* prøver meg...

MittAndre <3

MittAndre <3

Elsker forumet
Hei folkens!!! Etter et par-tre år med bv har jeg vel egentlig lært at man ikke skal stille slike spørsmål som kommer nå....men jeg lærer jo aldri...

Jeg har jo vært på ul og sett at det mest sannsynlig ligger en liten gutt og koser seg og piller nese i magen min. Og misforstå meg rett, jeg elsker den lille gutten høyt allerede og vil ikke bytte han bort for noe eller noen i hele verden. Aldri. Så er det sagt, hørte dere?
Men, jeg kan ikke hjelpe for at det i de siste dagene har sneket seg en liten tanke i hodet mitt som sier: "Nå blir du aldri mormor....emoticon " Jeg VET at det er en håpløs og 100% egoistisk tanke, men jeg kan ikke hjelpe for det. Jeg vet også at selv om man får en datter så er det ingen garanti for at man blir mormor, men da har man ihvertfall en viss mulighet. Nå ser det ut til at jeg får 2 gutter og da er det beste jeg kan håpe på å bli; farmor. Og det er helt sikkert flott det også, men da er man litt avhengig av å ende opp med et godt forhold til svigerdatter og må kanskje trå litt forsiktig/føle mer at man er "på besøk" enn hvis du ble mormor...? Jeg har vært så heldig og vokse opp med alle fire besteforeldre og alle var (farmor og farfar er døde) og er verdens snilleste og søteste, men det er ikke til å komme forbi at jeg alltid hadde et mye større og bedre forhold til mormor og morfar enn farmor og farfar. Dette rett og slett fordi mamma var flinkere til å ta oss med dit og kanskje var det lettere for mm og mf og ta del i livet vårt enn for fm og ff? Jeg tror kanskje det handler noe om at det er mor som går gravid, mor føder barnet og mors forhold til mor er nærmere enn mors forholdt til svigermor? Jeg skal ikke si at det er sånn i alle familier for det er det helt sikkert ikke, men jeg opplever det sånn selv og ser det samme skje hos mange rundt meg.

Nå håper jeg at jeg slipper ørten svar om at jeg skal være takknemlig for den gutten jeg har og den jeg får, for det er jeg selvfølgelig!!!!!! Jeg bare lurer på om noen av dere andre som har to gutter (evnt har én gutt og lurer på hva som venter nå) har tenkt tanken?

Vil også legge til at da vi begynte og prøve å bli gravide så tenkte jeg tanken om "Så koselig det hadde vært med ei jente denne gangen, da kan jeg handle kjoler og skjørt og litt rosa dilldall!" Den tanken tenkte jeg ikke et sekund på det øyeblikket jeg fikk høre at vi venter en gutt - jeg ble 100% lykkelig for i det øyeblikket ble hele graviditeten mer virkelig!!! Jeg var sååå glad!!!! Men nå, noen dager etter UL kom altså denne tanken om mormor snikende... Det er jammen rart hvordan hjernen og hjertet fungerer evnt ikke fungerer innimellom....

Phew!!! Måtte bare få det ut et sted!!! Hilsen rare meg....
 
Ingen som vil svare? Jeg tåler litt juling altså...
 
hehe.. skjønner hva du mener med å trå varsomt, har vært medlem lenge.. og forumverden er en merkelig verden.. man skal kunne si alt, men ikke aaalt :P

Men tilbake til det du sier. Jeg skjønner jo godt tankene dine, og skylder litt på "gravid-taker".. for det er virkelig noe som heter det :P og tro nok at det er du som avgjør om du skal bli nær eller "fjærn" farmor. For om du ønsker det kan du nok blir en kjempe flott bestemor :)  og jeg tror det er lurt å fokusere på det. Og kose deg meg lille gutten i magen <3

Jeg må og legge til at jeg er litt innhabil, for jeg har alltid hatt godt forhold til farmor og farfaren min. Og ikke like dypt forhold til mormor og morfar. Og jeg har godt forhold til mamma. Men sånn er det alikevell bare blitt her. 
Har og en helt fatastisk svigerfamilie, og jenta mi på 15 mnd har nok nærere forhold til de en til mamma og pappa,selv om vi er nære. Men det er noe med hvordan livssituasjonene er,og hvor ivrig en er til å ta kontakt etc.

Made any sense? :) 

 
Nå har jo jeg ei jente fra før da, men håper jeg kan svare for det?
Gjør det jeg ;)
Jeg tror i grunn at alle jenter har et ønske om å hvertfall få en jente. Man knytter bedre bånd til de, og er større sjanse for at du kan sitte på kafe og snakke om alt og shoppe litt sammen  når dattera er 20 år ++. Man ønsker kanskje det forholdet man har hatt til si ega mor (hvis man har hatt det bra vel og merke)? Og så det med å bli mormor. Som du skriver.

Men skal bare fortelle at det er jo store sjanser for at, hvis man bare vil sjøl og tar masse initiativ, så kan man like gjerne få masse kontakt med farmor-barnebarna. Som mi mor da, der passer ho på å ha like mye kontakt med barna til mine to brødre. De er alle (5 tilsammen) sammen "farmors barn" :) F.eks ho niesa mi som er blitt 15 år nå kommer stadig på overnatting til mamma og sier alt til ho. Nå skal det sies at hennes mormor ikke lever lenger da, men tror fortsatt niesa mi og mamma hadde hatt et like bra forhold for det. Mamma er også ei dame som er lett å like og vanskelig å ikke like.

Og så en ting til. Jeg har ikke hatt mormora mi noen gang hos meg. Ho døde da mamma var 6 år :( SÅ når jeg fikk dattera mi så ble jeg så glad, for nå får ho oppleve å ha ei super god mormor tilstede - som jeg alltid har savna!
Denne ganga er det i grunn det samme hva vi får. Men ønsket lander igjen på ei jente, selvom en gutt er også et stort ønske. Men tenker at kanskje siden det er litt stor forskjell aldersmessig, 4,5 år når ungen blir født, så er det kanskje størst sjans på at de kan få et godt forhold når de blir eldre? Er bare en tanke. De kan jo like gjerne få godt forhold om det blir gutt. Og så har vi jo tusen rosa ting som kunne gått i arv :)
 

Alvemamma skrev:
hehe.. skjønner hva du mener med å trå varsomt, har vært medlem lenge.. og forumverden er en merkelig verden.. man skal kunne si alt, men ikke aaalt :P

Men tilbake til det du sier. Jeg skjønner jo godt tankene dine, og skylder litt på "gravid-taker".. for det er virkelig noe som heter det :P og tro nok at det er du som avgjør om du skal bli nær eller "fjærn" farmor. For om du ønsker det kan du nok blir en kjempe flott bestemor :)  og jeg tror det er lurt å fokusere på det. Og kose deg meg lille gutten i magen <3

Jeg må og legge til at jeg er litt innhabil, for jeg har alltid hatt godt forhold til farmor og farfaren min. Og ikke like dypt forhold til mormor og morfar. Og jeg har godt forhold til mamma. Men sånn er det alikevell bare blitt her. 
Har og en helt fatastisk svigerfamilie, og jenta mi på 15 mnd har nok nærere forhold til de en til mamma og pappa,selv om vi er nære. Men det er noe med hvordan livssituasjonene er,og hvor ivrig en er til å ta kontakt etc.

Made any sense? :) 

Først og fremst, tuuuuusen takk for svar!!!! Og for et hyggelig svar!!! Jeg ble helt rørt her! Gravid, jeg???  ;)
Jeg har ærlig talt ikke tenkt på det på den måten, men det du sier høres jo fornuftig ut. Jeg må bare gi masse av meg selv og håpe på at min framtidige svigerdatter syns det er greit og tør og gi beskjed når jeg overdriver kontakten, hehe ;)

 
Tusen takk for nok et herlig svar, Ida82! Jeg har nok tenkt på dette veldig enveis og som du sier, så er det nok fordi vi er jenter selv og "vet" hvordan jenter er og hvordan et forhold mor/datter er etc... Men jeg er jo ikke et øyeblikk i tvil om at jeg kommer til å sette disse to guttene mine høyest i verden, det gjør jeg jo allerede. Gleder meg enormt til å se de vokse opp...herregud, så sentimental jeg ble nå!!! Kan ikke tenke mer på dette akkurat nå, hahahah!!!! ;)

Tusen takk for gode svar, jenter! Bv Mai 2012 er virkelig ikke som Bv Generell... ;)
 

MittAndre <3 skrev:

Alvemamma skrev:
hehe.. skjønner hva du mener med å trå varsomt, har vært medlem lenge.. og forumverden er en merkelig verden.. man skal kunne si alt, men ikke aaalt :P

Men tilbake til det du sier. Jeg skjønner jo godt tankene dine, og skylder litt på "gravid-taker".. for det er virkelig noe som heter det :P og tro nok at det er du som avgjør om du skal bli nær eller "fjærn" farmor. For om du ønsker det kan du nok blir en kjempe flott bestemor :)  og jeg tror det er lurt å fokusere på det. Og kose deg meg lille gutten i magen <3

Jeg må og legge til at jeg er litt innhabil, for jeg har alltid hatt godt forhold til farmor og farfaren min. Og ikke like dypt forhold til mormor og morfar. Og jeg har godt forhold til mamma. Men sånn er det alikevell bare blitt her. 
Har og en helt fatastisk svigerfamilie, og jenta mi på 15 mnd har nok nærere forhold til de en til mamma og pappa,selv om vi er nære. Men det er noe med hvordan livssituasjonene er,og hvor ivrig en er til å ta kontakt etc.

Made any sense? :) 

Først og fremst, tuuuuusen takk for svar!!!! Og for et hyggelig svar!!! Jeg ble helt rørt her! Gravid, jeg???  ;)
Jeg har ærlig talt ikke tenkt på det på den måten, men det du sier høres jo fornuftig ut. Jeg må bare gi masse av meg selv og håpe på at min framtidige svigerdatter syns det er greit og tør og gi beskjed når jeg overdriver kontakten, hehe ;)

jeg må si "heia bestemødre!!" ;) hehe.. syns det er ett mye kosligere ord enn farmor. For jeg syns på en eller anna måte at farmor er mye "kvassere".  jaja..
Gutta dine blir nok skjemt bort og unga deres og når det er deres tur. Så jeg tenker, ikke tenk på det. De er heldige som har akkuratt deg som mamma! Så da ordner det seg nok skal du se :)
 
Jeg er litt i samme situasjon som deg, på en måte i alle fall.. jeg har også en gutt fra før, men jeg har ikke sniktittet på lille i magen ennå, så jeg lever litt i en verden hvor jeg tror at det er ei jente der fordi dette svangerskapet har utartet seg så forskjellig fra det forrige.. 

Jeg tenker nok litt likt som deg angående mormor/farmor forhold, selv om jeg selv aldri har hatt noen farmor eller farfar.. de døde begge før jeg ble født. Men jeg ser jo det fra meg selv, jeg søker selvfølgelig mot mamma når jeg lurer på noe, det er ikke naturlig for meg å ringe til svigermor for å spørre henne til råds.. Og mannen min velger selvfølgelig å la meg gjøre som jeg vil uten at han blander seg.. 

Men så skal det sies at jeg vet om flere som har mye bedre forhold til sin farmor enn til sin mormor.. så det kommer nok veldig an på hva man gjør det til..

Mini hos oss ser betraktelig mer til sin farmor enn sin mormor, men det kan ha noe sammenheng med geografiske avstander og livssituasjoner også da.. 
 

Jeg synes ikke det er rart at du tenker som du tenker. Du ønsker vel ikke at en av guttene dine skulle vært byttet ut med en jente, men hvis den nye hadde vært en jente hadde det vært fint. Det handler jo ikke om at man ikke ønsker seg det barnet som er på vei, men at i teorien så hadde det vært fint med et annet kjønn. Jeg er ikke i tvil om at du er glad for barnet som er på vei.

For å oppmuntre deg litt: Jeg har et nærmere forhold til svigermor enn til mamma i lange perioder. Svigermor får akkurat like mange oppdateringer om barnebarnet, og hun er flink til å ta aktiv del i livet hans. Jeg tror at sønnen min har et akkurat like nært forhold til dem begge. I min familie var det farmor jeg foretrakk å være hos. Farmor og morfar var dem jeg var tryggest på og gledet meg til å treffe. Mormoren min hadde jeg ikke noe nært forhold til.

Jeg har selv en sønn og hvis ikke dette barnet er jente så blir det ikke noen mormortittel på meg heller. For min del gjør det ikke noe siden jeg ikke har noen koselige mormorminner...

 
Takk for svar :) Det er så godt å bli forstått også selv om jeg skjønner nå at jeg har tenkt på dette på helt feil måte. Nå er tingene som de er og da må man selvfølgelig gjøre det beste ut av det. Jeg kommer, når den tid kommer, til å gjøre alt jeg kan for å være en stor del av barnebarnas liv og jeg håper at jeg får muligheten til dette. Fram til da skal jeg bare glede meg over verdens beste gutter! emoticon

Må også si at det gjorde veldig godt å få ut disse tankene!!! Tusen takk, jenter, dere er virkelig supre!!!
 

Jeg tror det er du selv som avgjør hvor mye du tar del i livet til dine fremtidige barnebarn :) (Du kan jo også bli kalt bestemor?) ;) Men uansett.. jeg hadde et utrooolig godt forhold til min farmor og farfar, også et veldig godt forhold til min mormor og morfar, men har vokst opp med farmor og farfar i nabohuset, og jeg var førstefødt på begge sider, derfor lånte de meg titt og ofte. jeg var sikkert på besøk med dem hver dag og overnattet sikkert en gang hver helg også.. 

Så jeg tror ikke du skal ta sorgene på forskudd, alt kommer jo ann på forholdet ditt til både sønnene dine, fremtidige svigerdatter og fremtidige barnebarn :) 

 
Jeg føler ikke som deg... Men en halshugging det får du ikke av meg altså ;-) jeg kan skjønne at noen føler det sånn. For meg er det samme hva som er i magen min. Praktisk med en gutt til, gøy med en jente. Har jo en fantastisk gutt fra før, så en til er helt greit ;-) Ang. farmor og farfar så har jeg hatt et like godt forhold til dem som mormor og morfar. Farmor døde for tre uker siden, og jeg savner henne veldig! En periode så jeg farmor og farfar mindre enn mammas foreldre. Det var rett og slett da de skilte seg ov jeg bodde hos mamma. Men det tok seg opp da rutinene kom i gang liksom ;-)
 
Kan skjønne litt hva du mener. Jeg blir lett sliten av svigermor som maser hele tiden, fordi hun vil ha mye kontakt. Men det er sikkert fordi hun redd for akkurat det sammen som deg ;) Men kan også legge til at jeg hadde kjempe godt forhold til farmoren min da hun levde. Mye bedre enn mormoren min. ;)(men nå skal det sies at mormor bor 4 timer unne og farmor bodde 5 min unna ;) ) Så tror ikke du trenger å bekymre deg for det.. :)
 

MittAndre <3 skrev:
Takk for svar :) Det er så godt å bli forstått også selv om jeg skjønner nå at jeg har tenkt på dette på helt feil måte. Nå er tingene som de er og da må man selvfølgelig gjøre det beste ut av det. Jeg kommer, når den tid kommer, til å gjøre alt jeg kan for å være en stor del av barnebarnas liv og jeg håper at jeg får muligheten til dette. Fram til da skal jeg bare glede meg over verdens beste gutter! emoticon

Må også si at det gjorde veldig godt å få ut disse tankene!!! Tusen takk, jenter, dere er virkelig supre!!!

Den tanken har ikke slått meg, men det kan nok også ha noe med at det er første lille i magen her ;) Uansett synes jeg det skal være takhøyde her for å lufte det meste, og er glad for at det ser slik ut også :) Jippi for oss!!
Men som jeg ser så mange andre har skrevet, og som jeg er enig i, er det nok mer opp til det forholde du knytter til dine barn (og fremtidige svigerdødtre på sikt) som avgjør forholdet. Det viktigiste er 'å være tilstede' :)
Jeg har hatt godt forhold til besteforeldre på begge sider. Mormor/morfar vokste jeg opp med i nabohuset, men de døde for mange år siden, mens farmor/farfar lever enda. De bor på den 'andre kanten' av Norge, så får dessverre ikke sett de så ofte som jeg ønsker, men jeg setter umåtelig pris på de likevel og det var alltid stas å reise på ferie dit da vi var små Ü
 
Skjønner tanken din. Vet ikke hva som er i magen her ennå, men mann blir jo glad uansett kjønn, men hadde hvert kost med en liten jente også. Selv har jeg mye bedre forhold med svigermora mi enn min egen mor, så her får sønnen min mer kontakt med henne enn mormoren sin. Så kan hende det skjer hos deg også :)
 

Jeg har en gutt fra før og innerst inne håper jeg at det gjemmer seg ei jente inne i magen min. Vet ikke helt hvorfor, men hadde vært så fint å få prøve begge deler. Er redd for at jeg skal bli skuffet om det er en lillebror i magen min...

Jeg har ikke tenkt på det å ikke bli mormor - men det er kanskje fordi jeg selv har et myyyye nærere forhold til farmor og farfar enn til mormor og morfar. Fm og ff bodde i nabohuset og jeg vokste nesten opp der - mens mm og mf bodde en halvtimes kjøretur fra oss. Jeg og broren min spiste nesten hver eneste frokost gjennom hele barneskolen hos fm og ff + maaange ganger kveldsmat og. Ikke fordi at det ikke var noen hjemme hos oss, men fordi vi ville det. Vi så på barnetv, spilte spill, lekte og koste oss. Farmor (spesielt) er fantastisk og er like mye mamma for meg som mor er! De er nå 85 og 94 år gamle, men superspreke og verdens beste og verdens mest stolte oldeforeldre i denne verden. Tror de er de menneskene i hele denne verden som jeg setter mest pris på! Blir helt på gråten her jeg sitter ;) 

Får slenge på at jeg ikke har et suuuper nært forhold til mor. Det er ingen problemer mellom oss, men hun har slitt litt psykisk opp igjennom livet, og jeg har og har hatt problemer med å snakke om nære ting med henne.

Når det gjelder lillegutt så er han mer knyttet til fm og ff enn til mm og mf - men dette er nok helst pga av avstanden- Fm og ff bor 5 min fra oss, men mm og mf bor 2 timer fra oss. 

Vet ikke hva jeg egentlig vil si med dette, men det må nødvendigvis i ikke ha noe å si om en er farmor eller mormor... 

 
jeg skjønner deg veldig godt jeg, men kan si at jeg har et KJEMPE godt forhold til svigermor! ringer hun, reiser opp dit, ja er mye med hun og vi kan snakke sammen om det meste så det gjelder bare å være åpen og jordnær så vil nok enhver kommende svigerdatter elske deg (selv om det ikke er helt det samme som å få være mromor). 

men GRATULERER med en liten gutt 
 
Tusen takk, jenter! Det handler nok mye om mitt gode forhold til min mamma og når jeg ser Daniel med henne blir jeg helt rørt :) Svigermor bor på den andre siden av landet så vi treffes kanskje bare ett par ganger i året og da bor vi gjerne "oppå" hverandre i ett par uker så det blir litt intenst ift at vi ikke kjenner hverandre så godt. Misforstå meg rett, jeg liker henne veldig godt, men det er liksom ikke det samme... Menmen, jeg skal gjøre mitt beste for å bli en flott mamma og farmor med tiden, jeg! ;) Gleder meg masse til å se lille gutten min! :)
 
Er glad vi bare heter 'bestemor' i NL, men forstår tanken din!
Jeg er heldig og har allerede en gutt og en jente, så for meg er det ikke viktig hva det blir.
Men på andre siden vet du jo aldri om også DU har lyst til en nr. 3 i framtiden????
 

once more skrev:
Er glad vi bare heter 'bestemor' i NL, men forstår tanken din!
Jeg er heldig og har allerede en gutt og en jente, så for meg er det ikke viktig hva det blir.
Men på andre siden vet du jo aldri om også DU har lyst til en nr. 3 i framtiden????
Ja, altså det er ikke "farmor" jeg har problemer med. Det er det samme om det er bestemor eller farmor, jeg bare tenker på nærheten mor/datter i forhold til svigermor/datter...som jeg har tenkt at kan spille inn på forholdet til barnebarna, men det er jo tydeligvis stoooore forskjeller rundt omkring og heldigvis flere som har gode forhold med både farmor og svigermor - det liker jeg!!! :-)

Jeg tror nok ikke at det blir nr 3....jeg er jo 33 år nå og tiden løper fort fra meg... så da må det nok være et "arbeidsuhell" og det tror jeg ikke vil skje når det ikke har skjedd før, hahahhahahah ;)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp