Få barn nr 3?? HJELP

Bkno7934182

Andre møte med forumet
Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!


Plis la oss ha en høflig, respektfull og hyggelig tone❤️
 
Jeg svarer med noen tanker i forbindelse med de spørsmålene du stiller.

Jeg har tre gutter på 11 år, 2 år og 5 måneder. Synes både stor aldersforskjell og tette barn har sine fordeler og ulemper, men begge deler har fungert perfekt mtp at barna er glade i hverandre og det er et fint samspill mellom alle. Jeg vet ikke hvordan det blir når yngstemann blir eldre, men foreløpig er det stort sett ikke sjalusi-utfordringer mellom toåringen og ham. De første ukene etter fødselen var veldig heftige for toåringen (som var 22 måneder gammel da), fordi han trengte mye fysisk nærhet som jeg ikke kunne gi ham pga klistremerke-baby og mye amming. Denne problematikken opplevde vi aldri med eldstemann, for da var det nok for ham med tilstedeværelse uten fysisk nærhet.

Jeg tror ikke det er så ekstremt forskjell fra 2 til 3 barn, sånn økonomisk sett. Mye som kan gå i arv. Og som du nevner er barnehage- og SFO-prisene ganske greie.

Jeg tenker at tette barn kan fint dele soverom. Det er dessuten ganske koselig å slippe å sove alene, særlig når man er ung, tenker jeg. Vår eldste har eget soverom og de to yngste deler soverom.

Når der gjelder bil, så er det plass til 5 stykker i en vanlig bil. En bilstol foran og to bak, så kan en voksen sitte bak mellom de to yngste. Det blir trangt, men ikke umulig dersom man ikke kan kjøpe ny bil med det samme.

**************

Fordeler: ALLE. Det er kjempegøy med tre barn hvis dere har lyst på nummer 3!

Ulemper: Logistikken kan være utfordrende av og til. Livet er laget for familier på fire, f.eks. hotellrom... men ikke så ille at man ikke finner løsninger.
 
Jeg svarer med noen tanker i forbindelse med de spørsmålene du stiller.

Jeg har tre gutter på 11 år, 2 år og 5 måneder. Synes både stor aldersforskjell og tette barn har sine fordeler og ulemper, men begge deler har fungert perfekt mtp at barna er glade i hverandre og det er et fint samspill mellom alle. Jeg vet ikke hvordan det blir når yngstemann blir eldre, men foreløpig er det stort sett ikke sjalusi-utfordringer mellom toåringen og ham. De første ukene etter fødselen var veldig heftige for toåringen (som var 22 måneder gammel da), fordi han trengte mye fysisk nærhet som jeg ikke kunne gi ham pga klistremerke-baby og mye amming. Denne problematikken opplevde vi aldri med eldstemann, for da var det nok for ham med tilstedeværelse uten fysisk nærhet.

Jeg tror ikke det er så ekstremt forskjell fra 2 til 3 barn, sånn økonomisk sett. Mye som kan gå i arv. Og som du nevner er barnehage- og SFO-prisene ganske greie.

Jeg tenker at tette barn kan fint dele soverom. Det er dessuten ganske koselig å slippe å sove alene, særlig når man er ung, tenker jeg. Vår eldste har eget soverom og de to yngste deler soverom.

Når der gjelder bil, så er det plass til 5 stykker i en vanlig bil. En bilstol foran og to bak, så kan en voksen sitte bak mellom de to yngste. Det blir trangt, men ikke umulig dersom man ikke kan kjøpe ny bil med det samme.

**************

Fordeler: ALLE. Det er kjempegøy med tre barn hvis dere har lyst på nummer 3!

Ulemper: Logistikken kan være utfordrende av og til. Livet er laget for familier på fire, f.eks. hotellrom... men ikke så ille at man ikke finner løsninger.
Tusen takk for at du tok deg tid til å svare❤️❤️
 
Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!


Plis la oss ha en høflig, respektfull og hyggelig tone❤️
Jeg har bare to barn(foreløpig), men er vokst opp med to søsken. En bror som er to år eldre og en søster som er to år yngre. Så mine foreldre fikk 3 barn på 4 år.

Jeg har alltid tenkt at det var kjempefint. Vi hadde alltid noen å være med, også når vi var på ferie eller andre steder borte fra venner. Vi lekte masse sammen, og kranglet masse. Men kan ikke huske at det var sånn at to rottet seg sammen mot en. Og hvis det skjedde byttet vi på hvem som var alene, så det var ikke sånn at det var én som alltid var utenfor.

Jeg synes vi lignet på hverandre på ulike vis. På noen områder ligner jeg på broren min, og på andre på søsteren min. Jeg synes det har vært fint å ha flere å spille på. Flere relasjoner innad i familien.

Så jeg har lyst på 3 barn selv. Tenkte at 2 år var en fin aldersforskjell. Det ble 2,5 år mellom nr 1 og nr 2. Så får vi se om og når det kommer en nr 3 :love7
 
Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!


Plis la oss ha en høflig, respektfull og hyggelig tone❤️
Vi var litt i samme båt som dere…
Har selv sagt at jeg ønsket meg 2-3 barn. Mannen har barn fra tidligere forhold så vi ble enige om 2. Likevel var ønsket om nr. 3 der. Ble veldig overrasket da det var mannen som tok opp samtalen om 3. mann flere ganger. Gang nr. 1 og 2 var det hensynsvis økonomi og det at ungene våre hadde «skrikefest» en kveld (vi bare så på hverandre og sa «nei»… begge skjønte hva den andre mente) som gjorde at vi sa oss fornøyd med de to vi hadde.
Likevel, 11 mnd. etter fødsel av nr. 2 tok mannen opp samtalen om en nr. 3 nok en gang. Vi bestemte oss for å prøve (jeg nærmet meg 40 så kunne ikke vente).

Det er 25 mnd. mellom nr. 1 (:Heartblue) og nr. 2 (:Heartpink) og 29 mnd mellom nr. 2 og nr. 3 (:Heartblue).
Etterhvert som nr. 2 ble litt større og mer selvstendig har hun og storebroren hatt utrolig mye glede av hverandre. De krangler som bare søsken kan, men er også veldig omsorgsfull ovenfor hverandre.
Når nr. 3 ble født (juli 2025) var det nok ganske sårt for 2-åringen (opplevde akkurat det samme med 4-åringen da lillesøster ble født). Var nok ikke like lett for henne å forstå at mamma ikke er like «tilgjengelig» lengre ettersom jeg måtte bruke mye tid på lillebror og ikke hadde like mye overskudd i hverdagen. Prøvde så godt det lot seg gjøre å sette av noe egentid til hver av storesøskene i løpet av dagen (om det så bare var 5-10 min). Tok også meg tid til å ta de med til en lekeplass i helga uten lillebror på slep.
Tok litt tid, men gikk bedre og bedre etter noen uker..
Vil tro at de vil ha utrolig mye glede av hverandre under oppveksten ettersom de er såpass nær i alder.

Samtidig er det ikke å «feie under en stol» at livet som mamma til tre i alderen 0-4 år er veldig hektisk.
Minste er akkurat blitt 4 måneder og har bare for en ukes rid siden begynt å sove natta gjennom. Det har hjulpet utrolig mye på energi nivået, selv om jeg likevel er mye sliten.
Har også mye dårlig samvittighet da de to eldste stadig vekk (spesielt ved leggetid) vil at mamma skal sitte ilag med de og prate o.l. i lang tid, men det bestandig er ting som må gjøres, lillebror trenger meg eller bare det at jeg trenger litt tid for meg selv uten unger oppå meg (alle tre er mammadalter). Samtidig vet jeg at de de sånn sett «ikke lider noen nød», men skulle ofte ønske jeg hadde mer tid (og overskudd) til hver enkelt av de.
Skal sies at vi ikke har noen i nærheten som avlaster oss innimellom.

Når det gjelder økonomi vil det nok merkes mer ettersom ungene blir større.
Vi har begge nokså gjennomsnittlig inntekt (tjener i underkant av 1,2 mill sammenlagt), men vi bor i en av Norges dyreste byer.
Vi klarer oss, men har ikke mulighet til å dra på noe særlig ferietur e.l.

Når det gjelder plass, har vi som dere kun 3 soverom der vi bor. Flyttet fra ei 3-roms leilighet ca. 6 mnd. til et rekkehus med 3 soverom før minstemann ble født så tviler vel på at vi får mulighet til å «oppgradere» så alle får hvert sitt soverom før om ganske mange år.
Tenker det får bare være og at 2 av barna etterhvert må dele rom.

Ettersom minste her er såpass liten enda kan jeg ikke utslle meg om hvordan dynamikken mellom de blir etterhvert som de blir eldre.
Er derimot selv vokst opp i en søskenflokk på 3 hvor aldersforskjellen er tilsvarende lik som våre egne barn (jeg er eldst, lillebroren min er mellomst og lillesøster yngst).
Jeg kan selv ikke huske at det noen gang var 2 mot 1 blandt oss søsken (men kan sikkert ha skjedd innimellom).
Jeg lekte mye med lillebroren min under oppveksten frem til jeg begynte å nærme meg tenårene lg våre preferanser skilte seg mer og mer pga. våre ulike kjønn. Kan huske jeg lekte en del med lillesøsteren min som barn, men av det jeg husker tok jeg nok mer en rolle som storesøster (en omsorgsrolle, en som passet på) og til tider også da en som underholdt henne fremfor å leke sammen med henne.

Uansett om man får barn tett i alder eller om man har et større alderspenn mellom de vil det være både fordeler og ulemper.
Vi har fått barn relativt tett og syns selv det har vært greit å ikke måtte «starte forfra» igjen. Selv om 2-åringen selvfølgelig er relativt selvstendig, tenker jeg for vår del det hadde vært mye «tøffere» å oppleve at ungene f.eks. kunne stå opp og klare seg selv i helgene for så å få en liten en som er helt avhengig av deg. Man har liksom ikke «glemt» hvor slitsomt det er innimellom med smått i hus.

Selv om jeg til tider savner å ha egentid ville jeg ikke vært foruten noen av barna mine :love017 Noen dager er tøffere enn andre, men ettersom vi begge hadde et ønske om 3 små vet jeg at hvertfall jeg hadde angret bittert om vi ikke forsøkte å få siste skatten vår :Heartblue:Heartpink:Heartblue
 
Vi har to jenter, født juli 2022 (litt over 3 år) og januar 2025 (9 mnd). Vi hadde kun planer om to barn, men jeg kjenner meg ikke ferdig og hater tanken på å aldri oppleve graviditet, fødsel og hele det opplegget igjen. Jeg ELSKET å gå gravid begge gangene! Har aldri følt meg så «riktig» som jeg gjorde da. Babytiden derimot er ikke 100% min greie og trives best når de bikker 1 år. Mannen, som jeg trodde kom til å nekte, er overraskende nok ikke i mot en tredjemann! Det hjelper ikke på tankekverna mi som går konstant nå. Det er absolutt ingen hast å bestemme oss og har ikke fått tilbake regelmessig syklus. Men skulle gjerne ha bestemt meg slik at jeg slipper å være på vippen.

Aldersforskjell
Hvis vi skulle fått et barn til så ønsker vi ikke at det skal være for mange år mellom minste nå og tredjemann.. Det var akkurat 2,5 års mellomrom mellom nr 1 og 2 og syntes det var fint. Ønsker i hvert fall ikke noe mere enn det (om man kan bestemme da). Men under 2 års forskjell på nr 2 og 3 hadde kanskje vært for heftig?

Utfordringer
Så har det seg slik at jeg er kronisk syk og klarer ikke å gjøre alle aktiviteter man skal kunne ønske å blitt med på. Dog har vi fantastiske bestemødre på begge sider som stiller opp til hver en tid og genuint elsker å være med barna og kan ta de med på f.eks skiturer, fjelltur o.l. Så i og med at mitt energinivå og helse er begrenset så føler jeg også et er egoistisk å skulle få et barn til. Jeg må jo kunne stille opp for de to jeg har nå! Ikke at de ikke hadde blitt tatt vare på! Men jeg blir jo redd for at det blir for mye..

Jeg er jo da uføretrygdet, minstesats. Vi tjener til sammen mellom 800-850k i året. Barnehageprisen her vi bor for en fulltidsplass er kun 1150kr inkludert mat for 1 barn. Så blir det 30% søskenmoderasjon for barn nr 2 og gratis for nr 3.
SFO kostnader, når barna begynner på skole, er ikke en utgift vi trenger å ha siden jeg er hjemme 100% og kan hente de etter skolen.
Ny bil må vi ha da. Mannen jobber på bilverksted (ikke mekaniker, og har da tilgang på verksted til å skru selv, får billige deler og evt billigere pris om mekaniker må fikse noe.
Vi har kun 3 soverom.. Er muligheten til å bygge på et soverom da, men om flere år. Skader vel ikke om de deler rom i noen år? Vi samsover nå med hvert vårt barn.


Spørsmål
- Andre med lignende tanker og følelser?
- Noen innspill? Både positive og negative, fordeler og ulemper.
- Økonomi. De blir bare dyrere desto eldre de blir, men HVOR dyrt? Og hvor/hva kan spare på?
- Hvordan har overgangen fra 2 til 3 barn vært? Spesielt om du har fått 3 barn på 4-5 år? Hva mener du er den «beste» aldersforskjellen?
- Vanskelig å få barnepass til tre barn kanskje.. men vi kan dele de opp også?
- For dere med 3 barn (hvilke kjønn?) eller har vært én av tre søsken; hvordan har dynamikken vært? Alltid 2 mot 1?
- Bare kom med tankene dine!


Plis la oss ha en høflig, respektfull og hyggelig tone❤️
Med den helsa du beskriver så ville jeg nok tenkt meg godt om før dere evt. kjører på med 3 barn. Jeg er høygravid nå med nr. 3 men har god helse, og det er allikevel sinnsykt slitsomt, selv om mine barn er i skolealder og veldig selvstendige. Kan ikke engang se for meg hvordan småbarnsperioden hadde vært med 3 tette, men de jeg vet av som har hatt det har vært helt utkjørt (selv spreke folk med god helse). Da er nok kanskje en større aldersforskjell bedre for å ikke risikere at helsa blir verre.

Soverom - dere har 2 tette jenter, så de kan jo i teorien dele soverom for alltid, så det er jo ikke noe problem. Og skulle dere ha behov for å gi dem egne soverom så kan jo det vente i 10 år :)

Lykke til med valget!
 
Last edited:
Jeg har 2 med 2 år imellom og en attpå-glede som er 9 år yngre enn mellomste.
Hadde jeg kunnet valgt igjen hadde jeg valgt å få MinsteBabyen noen år tidligere.
Gjerne 3-5 år etter mellomste.
Det er fordeler med de mellomrommene som er mellom barna mine, men når hoppene blir store får man to helt forskjellige aldersgrupper med helt forskjellige behov. Det er ikke så lett å balansere til tider.
 
Jeg har vokst opp som en av tre, men ettersom lillesøster er psykisk utviklingshemmet var det ofte som om jeg bare hadde en søster, da vi ikke kunne leke særlig med henne. Savnet alltid flere søsken! Spesielt siden bestevenner/søskenbarn hadde 5 barn. Mannen har vokst opp som en av 4, men stor aldersforskjell, 8 år til storebror, 12 og 16 til søstrene, så han har følt seg som enebarn og skulle også hatt flere søsken! Jeg liker alltid tanken om at man aldri angrer på barna man fikk, men man angrer ofte på de man ikke fikk.

Nå er jeg selv gravid med nr 2, blir 2 år og 9 mnd mellom. Hadde egt planer om tette barn, men med store utfordringer ble det å drøye litt. Vi har ett kjempelite hus med bare 2 soverom, så her blir det deling. Vi skal søke om å kunne bygge på, men da huset er fredet er det en stor prosess. Bor også på gård, så flytting er uaktuelt. Påbygg blir iallefall ikke før om 5++ år - hvis det i det hele tatt går igjennom. Da jeg selv var liten delte vi rom alle 3. Selv om vi bodde i kjempestort hus, og hadde masse ledige rom. Det var bare koselig å dele. Etterhvert fikk storesøster seg eget rom, men jeg delte med lillesøster frem til jeg var 14. Det var ingen problem!

Vi har heller ikke særlig økonomi, jeg er bare hjemmeværende akkurat nå, så vi lever på mannen sin lønn på rundt 550. Tar heller ikke noe ut fra gården. Vi har boliglån, men ikke billån. Vi budsjetterer og er forsiktige med penger, men vi klarer oss helt supert. Jeg velger vekk jobb nettopp for å være hjemme med barna, og så får det heller være trangt en stund.
 
Vi fikk nummer 3 nå i sommer, og har fått alle tre barna på nesten nøyaktig 5 år. Det er tidlig å si hvordan det blir på sikt når de blir eldre, men har gjort noen erfaringer til nå.

Man klarer det man må, men det ER veldig hektisk med 3 småbarn. Eldste er blitt ganske så selvstendig, men å ha en som er 3 år i den verste trassalderen nå er ganske heftig. I tillegg til å ha en baby som har hatt refluks og som sover dårlig på dagen - det har vært litt heftig men det blir jo bedre i forhold til det.

Har hatt rett under 2 år mellom mine første så vet ikke helt hva jeg har likt best, 3 år eller 2 år i mellom. Fordelen er jo at 3 åring skjønner mer enn en som var 2 år når han ble storebror. Vi har fått gutt, gutt, jente.

Den største forskjellen per nå er vi er avhengig av å ha begge voksne til stede «hele tiden.» Det er fortsatt tidlig og sårbart å være alene med alle 3, spesielt på kveldene når det er leggetid som er ganske så krevende. Må si at det var null stress å dra av gårde alene med to småbarn når vi kun hadde dem, men kjenner på at det faktisk er litt stress å dra alene med alle 3 noen steder nå. Men jeg gjør jo det, bare helst unngår kjøpesenter fordi mellomste synes det er gøy å springe rundt og se på alt, hehe…

Men dette vet jeg blir bedre når både mellomste og yngste blir eldre. Babytiden er ganske krevende i forhold til at den er så intens og jeg har en baby som bare vil bli bært hele tiden, og da er det få armer igjen til de andre barna akkurat nå.

Barnepass tror jeg vil gå helt fint til alle 3 når yngste er litt eldre. Mine to eldste drar inni mellom til besteforeldrene som bor 2 timer unna. Skal sies at jeg savner å ha besteforeldre i hverdagen, mine foreldre bor ikke her. Svigers som bor her er absolutt null og niks tilstede i hverdagen. De hjelper hvis vi spør selvsagt, men de kommer aldri på besøk for å være med barnebarna eller noe. Det gjør jo at ungene ikke har lyst å dra til dem dessverre.. de møtes så sjeldent.

Økonomi så er det jo klart det er litt dyrere, men foreløpig kjøper jeg en del brukte klær til minstejenta fordi jeg vil ha jenteklær til henne. Guttene sliter ut klærne noe voldsomt så det er ikke mye klær igjen, og man får ikke tak i brukte bukser til gutter i den alderen nesten. Så der kjøper jeg titt og ofte bukser på 40% på Cubus o.l. noe uteklær har jeg kjøpt brukt som ser greie ut. Sko kjøper vi ikke brukt så det er jo en dyr utgift. Vi har ca. 1,4 millioner til sammen i året så vi klarer oss greit, men vi bor i svært dyr by, dyyyyr liten bolig med høyt lån, avhengig av to biler pga avstand.. men vi klarer oss helt greit. Til neste år blir det to barnehageplasser + SFO så er litt spent på hva det blir å komme på.

Avslutningsvis vil jeg si at jeg er så glad for at vi fikk tredjemann. Skulle gjerne hatt flere om det ikke hadde vært for det samfunnet vi lever i hvor begge må jobbe fulltid. Merker at det blir mer hektisk jo eldre de blir. Eldste som har startet med idrett som er hver uke, han er på besøk og har besøk titt og ofte, så det er mye mer logistikk og oppfølging på den måten. Så kommer 2022 barnet etter med det samme etter hvert. Så er det helsestasjon, tannleger, fritidsaktiviteter, barnebursdager (mange!! Og det er bare eldste som har vært i barnehagebursdager enda), leger, foreldremøter x 3, utviklingssamtaler x 3 osv. som kommer hele tiden. Vi har noe hver uke for tiden..
 
Last edited:
Med den helsa du beskriver så ville jeg nok tenkt meg godt om før dere evt. kjører på med 3 barn. Jeg er høygravid nå med nr. 3 men har god helse, og det er allikevel sinnsykt slitsomt, selv om mine barn er i skolealder og veldig selvstendige (kan kle på seg og ordne mye mat selv). Kan ikke engang se for meg hvordan småbarnsperioden hadde vært med 3 tette, men de jeg vet av som har hatt det har vært helt utkjørt (selv spreke folk med god helse). Da er nok kanskje en større aldersforskjell bedre for å ikke risikere at helsa blir verre. Kanskje bedre å vente rundt 7 år, og heller gå for to tette til (med to store hjelpere)? Sikkert enklere enn 3 tette:angelic: Logistikken er også mye enklere når barna kan være hjemme alene. Men mye logistikk blir det når 3 barn skal på fritidsaktiviteter, i bursdager, besøke hverandre, det er foreldremøtet++:bag:

Økonomi - matkostnadene kommer til å bli høye. Vi har 14 000 kr i mnd med to barn (kjøper sunn mat, men ikke dyre valg). Så med 3 barn så må man vel regne med 18 000 kr i mnd når alle spiser som voksne (i tenårene ihvertfall). Det er en stor bit av totalbudsjettet. Ellers er det jo vanskelig å vite hva deres utgifter er sammenlignet med inntektene, men anbefaler å sette opp et budsjett. Vi har akkurat kjøpt bil som fungerer til 3 bilstoler + vogn, og det er dyrt. 7-setere er det få av på markedet, og man må lett ut med 200 000 kr for en gammel fossilbil, eller 400 000 kr+ for en elbil på den størrelsen. Om man ikke er avhengig av bil i hverdagen slik som vi er kan man vel klare seg med en romslig 5-seter, men det er fryktelig knotete å klemme 3 bilstoler i et baksete uansett hvor stort det er (og verre blir det når 1 eller to skal ha beltestoler og senere pute, for de er brede og man må komme til beltespenna). Har man ett barn i passasjersetet må man ta til takke med dårligere sikkerhet + vond sitteplass for den voksne som må klemme seg mellom de to barnesetene i baksetet (altså ikke noe som fungerer på langtur). Vår samla inntekt er mye høyere enn deres, men vi bor i en by og har høyt boliglån, og må være nøye med hva vi bruker penger på nå fremover for å ha råd til dette 3. barnet. Og buffer må man jo ha, for det dukker jo opp masse uforutsette utgifter. Det er dyrt når barna skal på diverse fritidsaktiviteter, skal ha utstyr til disse aktivitetene, skal i bursdager, trenger nye klær, etter hvert forskjellig elektronikk, sportsutstyr, lommepenger etc. Er langt dyrere med eldre barn enn med barnehagebarn, det kjenner vi på allerede med 8-åringen. Bruktmarkedet er også dårligere og dårligere jo eldre barna blir (for det er jo mer vanlig å slite ut klær og utstyr jo eldre de blir).

Soverom - dere har 2 tette jenter, så de kan jo i teorien dele soverom for alltid, så det er jo ikke noe problem. Og skulle dere ha behov for å gi dem egne soverom så kan jo det vente i 10 år :)

Lykke til med valget!
Mja. Vi kjøpte nylig 7 seter, og ga 140 000. Så mange billigere enn det
 
Mja. Vi kjøpte nylig 7 seter, og ga 140 000. Så mange billigere enn det
Ja det fins, men da er der snakk om biler som er over 10 år gamle og/eller har gått over 150 000 km. Altså biler som plutselig kan trenge dyre reparasjoner. Kvitta oss nettopp med en slik bil pga. at verkstedkostnadene var høyere enn bilens verdi. Og om man er en familie som er avhengig av bil i hverdagen og kun har 1 bil (som oss) så må man ha en bil som er driftssikker. I vårt tilfelle ville vi i tillegg ha brukt ca. 3000 kr mer i mnd pga. drivstoff og dyrere bompenger med fossilbil. Så når man tar med forventet levetid på bilen så ble det ble myye billigere på lang sikt å investere i en ganske ny elbil.
 
Last edited:
Ja det fins, men da er der snakk om biler som er over 10 år gamle og/eller har gått over 150 000 km. Altså biler som plutselig kan trenge dyre reparasjoner. Kvitta oss nettopp med en slik bil pga. at verkstedkostnadene var høyere enn bilens verdi. Og om man er en familie som er avhengig av bil i hverdagen og kun har 1 bil (som oss) så må man ha en bil som er driftssikker. I vårt tilfelle ville vi i tillegg ha brukt ca. 3000 kr mer i mnd pga. drivstoff og dyrere bompenger med fossilbil. Så når man tar med forventet levetid på bilen så ble det ble myye billigere på lang sikt å investere i en ganske ny elbil.
Ikke nødvendigvis nei, som sagt vi la inn maks km og årstall. Vår er fra 2016, så den er 9 år. Hadde gått 110 000 km.
 
Back
Topp