~FØDSELSHISTORIER~

lillivanilli

lillivanilli

Elsker forumet
Her kan dere skrive fødselshistoriene deres [:D]
så har vi dem samlet på ett sted [:)]
 
 
ikke kommenter historiene i denne tråden..
 
 
Hei!
Skrev denne da jeg kom hjem fra sykehuset for en måned siden, men siden vi skulle samle alle historier så kopierer jeg den hit også:)

Da er vi hjemme etter 6 dager på sykehuset, og oppsummeringen er:

Forrige onsdag, torsdag og fredag så fikk jeg mensensmerter på ettermiddagen, og dette gjentok seg på samme tidspunkt disse tre dagene. Var til behandling for isjiassmerter på fredagen, og begynte å få vondt i korsrygen natt til lørdag. Dette trodde jeg hadde en sammenheng med behandlingen for isjiasen så jeg tenkte ikke noe mer over det.

På lørdagen dro jeg på kjøpesenter sammen med ei venninne, og da hadde jeg hatt mensensmerter siden jeg stod opp.
Ettehvert som vi gikk innom butikker og diverse så begynte jeg å tenke litt for dette var jo mensensmerter, men de har aldri kommet regelmessig. Etterhvert syntes jeg at det var ubehagelig å gå rundt der og dro hjem. Deretter ringte jeg ei venninne som har fødd og forklarte henne om smertene. Hun sa at for henne så hadde det murret slik i flere dager før hun fødde og kanskje det var det samme her.
Jeg trodde jo ikke på dette, mn begynte å ta tiden og det varierte veldig, men en ting er sikkert, mensensmerter kommer og blir borte igjen..de kommer ikke i tak. Og da ringte jeg føden.
Kom til føden, ble lagt til på observasjonsrom og med ctg. De så at det var aktivitet, men ingen åpning i det hele tatt.
Jeg syntes det var merkelig at dette kunne være en begynnelse for jeg har alltid kjent på mensensmerter som noe hele annet enn rier. På kvelden tok de enda en sjekk og takene fortsatte å komme, men det var helt "greie" mensensmerter fortsatt. Fikk smertestillende og riedempenede på natten, men fikk kun sove 4 timer fordelt på 2 økter.
På søndagen forsvant mye av riene og de kommer mer sjeldent. Men plutselig ved 10 tiden så begynte de å ta seg opp.
Det var fortsatt overkommelig og ikke noe problem, men kraftigere mensensmerter. Da tok jeg et bad og akupunktur i ryggen for å dempe korsryggproblemene.
Etter dette så ga det seg ikke, og til slutt gikk to jm sammen og sjekket meg nedentil. Ingen trodde at det var noe og vi diskuterte om jeg skulle dra hjem eller ikke. Men da hadde jeg faktisk allerede 5 cm åpning!!!!!!!!!
klokka 1545 på søndagen tok de vannet mitt, og 1615 ba jeg om å få epidural for jeg syntes at nå tok riene seg veldig opp. anestesilegen kom forsinkelt 1645 da han hadde øyeblikkelig hjelp først. Da han skulle sette venefloen ( om det skrives slik) så begynte jeg å kjenne trykketrangen og sa ifra om dette. Da hadde jeg full åpning!!!! 10 cm!!
Jeg fikk lov til å begynne å presse og da var kl 1650, og lillegutt var ute 1713! Snakk om å få full panikk og SKULLE ha han ut fortest mulig...hehe=)
Dette var en veldig lett fødsel tror jeg iforhold til alt jeg hører om! Jeg synes smertene hele tiden var overkommelig, og det verste for meg var mellom5-10 cm da jeg ikke visste hvor lenge det kom til å ta før jeg kunne presse. Det å ikke vite tidsperspektivet på noen faser i det hele tatt gjorde meg nervøs for når det var vondt så kunne jeg klart å ha 10 rier om de sa til meg at det var nok. Men når du ikke vet noe og du ligger der og ser for det 5 timer hvorav 1 cm i timen så mistet jeg motet og alt! Det er nok det verste for min del og derfor spurte jeg etter epidural, men fikk istedet en kald klut. Jeg fikk 3-4 pyntesting og var oppe og gikk etter 1 time etter fødselen.

Lillegull var 2460g, 45 cm lang og 32 cm rundt hodet=)

Etter søndagen har vi vært på sykhuset, og tatt blodprøver, temp og veiing hele tiden.
GUtten vår fikk også gulsot og ble lagt i kuvøse tirsdagskveld til onsdagskveld. Og igår og idag har vi kun vært der for observasjon, ikke akkurat mye artig da vi har hatt så lyst til å dra hjem. Fikk dra hjem idag da vekta endelig snudde.... men vi skal inn igjen imorgen tidlig for å sjekke gulsoten nok en gang da. Den hadde allerede økt idag fra igår, så jeg ber på mine knær om at ting stabiliserer seg nå! Jeg synes det var fæææææælt å gi han ifra meg til dem og se han ligge der så liten, uten klær og skrike alene på et rom.
Men jeg gir han mat hele tiden nå, og jeg holder han god og varm!! Noe mer får jeg ikke gjort! har andre tips så kom med dem:D:D:D
Dette var da min fødselshistorie..litt tidligere enn antatt!
Vi koser oss masse, og navnet ble andreas! Dette er utrolig, og jeg skjønner nesten fortsatt ikke at han har ligget i min mage i 8 mnd! Dette er den fineste gaven på jord! Jeg er så forelsket:D:D:D:D
 
Kopierte fra den andre tråden:

MIN FØDSELSHISTORIE

Mandag 28.09 hadde jeg (som vanlig) kynnere gjennom hele dagen. Mannen hadde fri fra jobb og vi handlet for uka, gikk oss en tur og spiste kokosboller og gikk en bratt bakke (Telthusbakken her i Oslo) og spøkte om at NÅ kommer babyen! Var sliten på kvelden, så la meg litt tidligere enn jeg pleier, men leste på senga. Like rundt midnatt hadde jeg fortsatt ikke sovnet og merket plutselig en kynner/stikkinger i underlivet som var mer vondt enn det pleier og syns kanskje det tok litt i ryggen. [&:] Samme skjer ca 20 min senere, og 20 min etter det igjen... Står opp, de kommer "hele tida" og var voonde! Satte meg med rietelleren her på BV og de kom med 3-7 min mellomrom, og varte mellom 30 sek til 1 min. Vekte mannen ca 01.15. Dusjet, det gav seg ikke.. Ringte til ABC på Ullevål kl 2. De mente jeg burde vente til de kom mer regelmessige, men kunne komme innom for en sjekk om jeg var nervøs.. Jeg takket ja til det!! Pakket siste rest i bagen, litt mat etc. Og ringte taxi. Var oppe på Ullevål 03.05.[:)]

En hyggelig svensk jordmor tar i mot meg. Hun sjekket meg med en gang og jeg hadde visst 6 cm åpning! Ble fødsel raskt mente hun! Så da satte hun klyster og tappet i vann i badekaret. Riene var ikke så vonde som jeg på forhånd hadde trodd de kom til å være, men vonde nok til at jeg ikke kunne prate. Etter ca 2 timer i badekaret undersøkte hun igjen, 9 cm åpning og litt fostervann! Jeg kom opp av vannet og tuslet litt rundt, beina var tunge og jeg ble følelsesløs helt nederst. Fikk noen akupunktur nåler. Kl 06 ca hadde jeg 10 cm åpning og fikk beskjed om å presse dersom jeg følte for det. Hun tok samtidig vannet mitt. Men det kom ingen pressetrang. Kl 07 fikk jeg kateter siden jeg ikke fikk til å tisse. Hjalp veldig på presset i magen. Kl 08 ny jordmor, en flott trønder dame! [;)] De var bekymret for at jeg ikke hadde noen pressetrang, snakk om overflytting til vanlig fødeavdeling for å evt få drypp. (fant ut i ettertid at det ikke var mulighet til å flytte meg over siden det var fullt på hele Ullevål)[&:][&:]

Kl 09: En streng jordmor Ingrid sier til meg, NÅ må vi jobbe hardt sammen! Vi SKAL få babyen ut uten å flytte over. Prøver flere stillinger, hun tøyer og strekker og på hver rie presser jeg det jeg kan mot hånden hennes. Får nytt kateter. Enda en jordmor kommer inn og hjelper. Kjenner hodet presser, men fortsatt ingen pressetrang. [&:][&:][:@][:@] Og etter 5-6 rier er hodet ute, en rie til og hele kroppen kommer! Fantastisk følelse! Iver Nicolai hadde flott rosa farge og skrek da han ble lagt på brystet mitt. Pappaen klipper navlestrengen.[:)]

Jeg hadde kun et bittelite skrubbsår helt oppe hvor morkaken hadde vært, kun 1 sting! Iver blir målt, 3220g og 47cm, 34cm hodeomkrets. Helt perfekt!!

Jordmor sier til meg i ettertid at hadde han ikke vært såpass liten hadde vi ikke greid dette uten drypp.[&:] Det var vondt å måtte presse uten trang, følte at kroppen jobbet imot meg. Jeg presset han ut kun på vilje og dalende energi. Jeg føler at jeg ikke hadde greid dette uten den flotte jordmoren som pushet meg til å presse igjen og igjen, hun var fantastisk!![:)] Men nå er alt glemt![;)]

Nå jobber vi med amming og bæsjing! Iver skjønner ikke helt at han må spise, han er en lating som heller vil sove. [8D] Så han må vekkes hver tredje time. Han sliter litt med vondt i magen på natta, men håper nå i natt at dette går over. Barnebeken er ute og morsmelkbæsjen er i gnag, så han tar til seg næring! [:D]

Gled dere masse snupper! Ingenting i hele verden betyr noe som helst når dere får babyen på brystet. Tårene triller og hjertet sprenger! Ufattelig stort!!! Og jeg gjør det sikkert gjerne igjen, bare ikke de første to-tre årene[8D][8D][;)][;)]

Legger ut bilde når jeg får de inn på pc'n! [;)]
 
Da to ble til tre! Min fødselshistorie. Start fredag 02.oktober kl. 15.12 - ferdig kl. 19.35.

Må nesten begynne med det faktum at jeg ikke kjente noe til murringer og tegn til fødsel i det hele tatt på forhånd. Jeg var sikker på at jeg skulle gå til termin, og var også innstilt på å gå over. Så da alt satt i gang, var jeg rimelig overrasket.

Fredag 02.oktober begynte med en særs dårlig natt hjemme, potte tett forkjølet og lite søvn. Sovnet litt igjen på morgenen, stod opp og dusjet som vanlig. Og følte at formen var okei. Dro ut sammen med min mann for å fikse noen ærender på formiddagen og var hjemme igjen i 1400tida. Da tok vi oss litt lunsj, før jeg la meg på sofaen for å slappe av litt.

Med ett våknet jeg kl. 15.12 av at det skjedde noe med kroppen. Løp på do, og da var det akkurat som at det datt en propp ut – med vann. Følte at jeg tisset på meg, men skjønte fort at dette var noe å merke seg og at det var fostervannet som gikk. Roper ut til min mann i stua: nå tror jeg vannet har gått. Han kommer løpende inn og puster tungt. Jeg sitter på do og er egentlig ganske rolig. Kommer litt mer og mer, og han ber meg om å ringe føden.

Jeg måtte bare sjekke ut litt på babyverden først, før jeg fikk somlet meg til å ringe. Ringte føden kl. 15.32. Og de ba meg om å komme inn på en sjekk, men jeg trengte ikke å stresse. Vi begynte å pakke ferdig bagen og det var egentlig ganskje kjapt gjort, og satte oss i bilen kl. 16.10. Til da hadde jeg ikke noe som helst smerter. Men da vi kjørte begynte smertene å komme takvis. Tok ikke tida, fokuserte bare på veien og var veldig spent på trafikken ut fra Oslo til Sandvika fredag kl 16. : ) Det gikk heldigvis bra. Kanksje fordi det er høstferie??

Ankom sykehuset ca 16.45. Og ble tatt i mot av en veldig hyggelig jordmor. Ble vist inn på undersøkelsesrommet, og jordmoren satt på fosterlydsjekk, riesjekk og sjekket åpningen og den var 3 cm. Hun fant ut ganske fort at det var heftige rier, med gode tak ofte. Så hun spurte meg om jeg ville ta meg en varm og god dusj – og jeg takket ja.  Stod i dusjen i tre kvarter tenker jeg og gikk derfra inn på en fødestue, kom dit kl. 18.10. Da hun sjekket meg da, hadde jeg faktisk åtte cm åpning med mulighet for tøying. Da var det bare å jobbe med riene, og jeg fikk veldig fort pressetrang. Jordmoren sjekket igjen og da var det jammen meg ti cm åpning, så da var det bare å sette i gang. Da var klokken kl. 18.30. Jeg jobbet meg hardt gjennom pressriene (er god og støl i armer, bein og korsrygg for å si det sånn) og kl. 19.35 kom verdens nydeligste lille gutt til verden. Helt perfekt! : ) Jeg fikk han opp på brystet og det er noe av det beste jeg har opplevd i hele mitt liv. Da var livet perfekt.

Vi visste jo på forhånd ikke kjønnet, og jeg må si at det var en stor opplevelse å høre at jordmoren si at det var en gutt. Da tok min mann meg i hånden, og vi sa samtidig at det er Halvor. Han er oppkalt etter min pappa som døde for 4 år siden. : )

Måtte sy litt etterpå, og kom oss opp på familierommet rundt midtnatt.

Nå nyter vi roen på familierommet på sykehuset, prøver å få til ammingen og gleder oss ganske mye til å komme hjem mandag, slik at vi kan få vise frem lille Halvor til familie og venner, siden vi kun har fått vist han frem via mms og bilder på mail.. 
 
DA MILLA ANTONETTE BLE FØDT!

Jeg våknet i 5 tiden natt til onsdag 30/9 med noe som kan defineres som sterke menssmerter som kom og gikk sånn ca. hvert 6-7 minutt. Men disse var ikke så vonde og jeg tenkte det bare var litt sterke kynnere. Hele formiddagen hadde jeg disse "mensmurringene" i tillegg til nedpress og stikking i underlivet. Men det gjorde fortsatt ikke kjempevondt og vi gikk bort til et vennepar av oss som fikk ei lita tulle fredagen før for å hilse på. Og da vi gikk hjemover og hadde spist litt middag, så begynte det å gjøre vondere og jeg begynt å mistenke at det kanskje var rier.

Jeg ringte føden og i halv ni tiden på onsdag kveld kjørte i vi til sykehuset. Der lå jeg med riebelte og jordmora undersøkte meg. Jeg hadde 2 cm åpning, så de sa jeg kunne dra hjem igjen klokken 23.00 og prøve å slappe av og komme tilbake dersom det ble vondere.

Klokken 02.30 natt torsdag 1/10 syns jeg det begynte å gjøre ganske vondt og jeg hadde ikke klart å sove nooe særlig. Riene var nå ca. 4-5 minutter i mellom og varte i ca. 1 minutt. Vi kjørte til sykehuset igjen. Jeg lå igjen med riebelte og ble undersøkt. Men åpningen var fortsatt 2 cm og det kvalifiserte ikke for å bli lagt inn... Jeg ble sendt hjem igjen klokka  03.30 med noe smertestillende for å prøve slappe av og sove litt. Jeg ble litt frustrert over å måtte kjøre hjem igjen enda en gang, men godtok dette.

Smertestillende funka ikke!! De gjorde at riene ikke kom så ofte, men jeg klarte ikke å sove å slappe av noe særlig så det ble en LANG natt! Jeg holdt ut til klokka 10.00 på morgenen 1/10, og vi kjørte igjen til sykehuset.

Endelig hadde jeg 4 cm åpning og jeg ble lagt inn. Nå var alt og alle plutselig mye hyggeligere og jeg fikk sitte litt i badekaret og fikk prøve akupunktur.

Riene ble sterkere og jeg fikk intense smerter i korsryggen. Da fikk jeg steriltvannspapler i korsyggen noe som var UTROLIG vondt å sette!! Men det gikk fort over og smertene i korsryggen ble borte en stund.

Klokka 14.30 var jeg 5 cm og de tok vannet mitt og riene tok seg opp kraftig! De var kjempevonde! Og jeg fikk prøve lystgassen. Dette hjalp litt og jeg fikk skikkelig latterkrampe da mannen min skulle flytte avsuget litt og det sugde seg fast på kinnet mitt Klarte ikke å stoppe å le, men det var litt deilig å le litt oppi all smerten da.

Klokka 16.30 var det umenneskelig vondt og jeg ba om epidural. Men denne funket bare i det ene beinet mitt (!) så hadde fortsatt utrolige smerter i lysken på det ene beinet. Etter en stund ropte jeg ut at jeg måtte på do, og dette hadde visst jordmora venta på å høre. Hun undersøkte meg og jeg hadde plutselig gått fra 5 cm til full åpning og var presseklar på 2 timer!

Jeg pressa til den store gullmedaljen og klokka 19.14 kom Milla til verden med navlesnora en gang rundt hodet. Jeg fikk henne rett opp på brystet og hun skrek med en gang før hun kikket nysgjerrig rundt seg med store øyne Jeg var så lettet over å være ferdig, mens mannen minvar veldig rørt Jeg ble ikke klipt og måtte kun sy noen få "pyntesting"

Hun ble veid og målt til 2770 gram og 45 cm lang, og hodeomkretsen var 35 cm. Så ikke store jenta! Men helt perfekt syns vi Hun hadde litt lav kroppstemperatur så hun fikk ligge ekstra lenge inntil meg med varmeflasker for å få opp temperaturen litt. Men det var bare koselig

Alt i alt en flott fødselsopplevelse! Ble ikke skremt og vi gleder oss til å få en lillesøster eller lillebror til lille Milla.

Må bare legge til at mannen min hadde et veldig psykisk slitsomt døgn. Han og søsteren fant mora si død på onsdags ettermiddagen bare få timer før vi dro til sykehuset første gang Så i dag har vi funnet ut at Milla skal hete Milla Antonette som var mellomnavnet til svigermor. Det var synd at hun ikke fikk treffe sitt syvende barnebarn

Denne fødselshistorien ble utrolig lang! Men hyggelig at dere ville lese den!



 
ja, som sikkert flere har fått me se så har jo ej vært noen tura på sykehuset.. hehe.. gikk jo lenge me kynnera å rie no mot slutten...

men kan ta ting fra der det virklig starta.. på torsdag kom det myyyye mer slim enn før.. snakk om litervis for å forklare det på en bra måte. hehe.. tenkte ikke så mye over det siden ej he hørt at gult slim er ok, å kan godt være slimproppen som går.. men på fredag morgen var det samme ståa. fikk litt panikk for om det kunne være en infeksjon evt fostervann, ja så mye var det.. men syns no det a litt for tykkt.. ringte å snakket med føden å de ba mej om å komme ned for en sjekk.
fikk ctg på mej da ej kom ned å den viste jo rieaktivitet. inne hos legen fikk ej konstantert at det var slimproppen. jordmora som tok ctg på mej hadde bedd legen om å strippe mej, men legen syns ikke ej va moden nok, men ho tøyde no i 1sek.... gjor ikke vondt.. la mej ned på ulbenken som ej hadde mast mej til å der kom murringane.. men regnet med det kun var for ho hadde tuklet oppi.. ho sa det var en-to fingertuppa åpning, men ej va ikke helt moden.... så reiste hjem å slappet av.. smertene bare forsatte, men forandret seg ikke.. var heller ikke vonde nok til å stoppe mej fra å gjøre det vanlige...

var på flyplassen å henta mamma i 5 tiden, å da kom de mer i tak.. ikke bar konstant.. men siden det har holdt på slik i mage uker gadd ej ikke bry mej...
ut på kvellen i 7-8 tida, mens ej å mamma satt å såg på tv begynnte ej å ta tiden..de var ikke sånn kanon vonde, men mye verre enn ka de hadde vert før.. så da sambo skulle kjøre svigerfar på flyplassen bestemmte ej mej for å være me å se ann kor tinga utvikla se.. å riene ble verre... men kunne fint snakke under de....

kl hall 11 var vi inne på rommet å ej ble sjekket siden vi hadde parkert litt ulovlig på akutten. spurte om lov, å det va greit, men ikke mer enn noen tima.. hadde da 4-5cm åpning. å sambo tok turen for å flytta bilen.
kl 11 var det skifte av jordmor, fikk en jordmorstudent. var så klart en "ekte" jordmor der me å fulgte me... å da fortalte ej det at mammaen min, å nevøen min på sambo sin side hadde bursdag 3okt. å ej å sambo hadde forlovelsesdag.. hehe.. så de fikk jo kikk av å prøve å få ungen ut før kl 12.. fikk klyster i ei fart. å så måtte ej opp å gå.. o jippi.. liker best å ligge på ryggen å bli ruget men beit tenna sammen å sto å hang i vinduskarmen når rien var på det værst ellers gikk ej å sambo rundtomkring inne på føden, begge like opprømt over å vite at no skjer det!!!! NO skal lille jenta mi komme... men til slutt måtte ej bare krype opp jen i senga å be sambo ruge mej.. de prøvde evi å finne hjertelyden hennes me dopler. men det var michelle lite intressert i å flyttet seg! hehe.. litt før kl e 12 føle ej, ej må presse å sir fra... for kunne no ikke ha mer enn 6cm åpning.. kunne ej det da??? ble sjekket å da var det jaggu det 9cm åpning, så da ventet vi bare på at vannet skulle gå. så hadde det ikke vært for det teite vannet, så hadde snuppa sikkert vært her 2okt. men spilla ingen rolle=) kvart over 12 må ej bare nødt å presse.. klare ikke la være.. PANG sir det å heile fødestua får se en dusj.. sånn det lager til i komedier når de virkelig overdrive.. hehe. men er vel flere her som har opplevd det. må no bare le ej!!!! så kom det ei ri, å deretter kom pressriene, eller ria??? er ikke sikker, de overlappa hverandre hvertfall. kl 00.23 kom lille michelle mari til verden. såg faktisk i det ho kom ut.. ikke ut av mej men såg en del av hodet da skuldrane var på vei ut.. hehe.. kunne ikke unngå det igrunn.. hadde aldri trodd ej skulle klare det, men ja... til å me sambo hadde sett, men den delen som va på vei ut av mej skjermet magen heldigvis=) å han me, som ikke tåle blod, syns det egentli va ganske artig å se.. michelle gråt me en gang. men kom ikke lyd før etter noen grinetak=)
morkaken satt litt fast, var noen slihinner eller noe som ikke ville ut, men som var viktig å få ut så ej ikke fikk infeksjon. "lærer" jordmora måtte da til for å hjelpe litt til. ellers hadde ej noen pittepitte små skrubbsår, men de var så små at ej slapp å sy noe JIPPI. fikk være me å måle snuppa våres å alt.. jordmorstudent var kanon flink. det må ej bare si=) akkurat slik jormor ej vil ha.. ho "læreren" var litt mer så som så.. men ho var for det meste bare i bakgrunnen i grunn.

men så kom jo det artige.... not.... lille prinsessa kunne jo ikke forlate magen uten å lage problem for mej en siste gang.. oppdaget jo etterhvert at ej blødde en god del.. å det vakke lite heller... så fikk tre stikkpilla for å se om det hjalp livmora, den var visst litt for sløv til å trekke se sammen. nnjaaaaa, det kunne se ut som det hjalp. så skulle flyttes over til barsel.... men neida. på ann igjen. var evi svimmel å hadde 38 et eller anna i feber... så ble satt på drypp.. hjalp det??? neida.. dei kom inn å tok ultralyd av livmoren å den såg fin ut. å den var hele tiden slik den skulle være. bare det kom mye blod. så fikk til slutt 4doppelt drypp slik ej forsto, i tillegg til kateter for å tømme blæra mi...iløpe av natt å morningen hadde ditte gjort susen=)
så fikk endeli komme over på barsel... å sambo fikk jo være der hele tiden me, siden ej ikke klarte å ta mej av michelle.. ble så klart bra utover ettermiddagen å klarte å gå litt uten å svimmle. så hadde egentli tenkt å reise hjem den dagen, men det var på egen risk, uten legesjekk... skulle komme tilbake kl 9 neste dag for det.. så fant tilslutt ut at da var det like greit å bare være der. så kom hjem på formiddagen i dag=) deili.. bare litt lite søvn... eller hehe, ingen søvn=)

michelle mari var som søss skrev 4010 g å 52cm.. en perfekt, STA lita prinsesse..

å må foresten nevne at mi mamma si mormor var også født 3okt..... michelle si tippoldemor....
 
Det begynte med svake rier (som jeg trodde var kynnere) i åttetida onsdag 23.september. Siden smertene satt i korsryggen ble jeg likevel i tvil og i tolvtida tok riene seg opp og jeg var ikke lenger i tvil.

Modningsriene fortsatte med jevne og ujevne mellomrom gjennom hele natta og i ellevetida dagen etter begynte de å bli såpass vonde at jeg ville inn til sjekk. Klokka tolv hadde jeg 1 cm åpning og ble sendt hjem med beskjed om å komme tilbake om et par timer eller når jeg ikke lenger klarte å være hjemme.

Hold ut til klokka fire, da kom riene med 3-4 min mellomrom, men ble sjekket igjen og hadde fortsatt kun 1 cm åpning. Fryktelig frustrerende å få beskjed om at det ikke har skjedd noe på 4 timer siden riene var blitt MYE vondere, men hørte på jordmorstudenten og dro hjem nok en gang.

Ti over seks gikk vannet mitt og derfra tok riene fullstendig av. De kom hvert 2-3 minutt og var virkelig INTENSE. Ringte Ullevål igjen og fikk beskjed om å komme tilbake. Angret nå på at jeg ikke hadde blitt på Ullevål for nå var det en småhysterisk og gråtende Marte som ville tilbake på Ullevål fort som F. Dette var VONDT!

Klokka sju ble jeg undersøkt på nytt, men fikk på nytt beskjed om at jeg fortsatt kun hadde 1 cm åpning! Holdt dermed på å miste motet fullstendig, men en jordmor undersøkte meg så og fant ut at jeg hadde 3-4 cm åpning. Tenker i ettertid at jeg kanskje hadde mer enn 1 cm åpning da jeg ble undersøkt klokka fire, siden det kun var studenten som undersøkte meg da også...litt skummelt med disse studentene! Jeg holdt nemlig på å miste motivasjonen fullstendig da jeg fikk vite at jeg ikke hadde hatt fremgang i det hele tatt på fire timer og riene hadde blitt så mye vondere.

Men nå fikk jeg ihvertfall fødestue og fødselen var offisielt i gang. Siden jeg hadde brukt nesten et døgn på å få 3-4 cm og riene var så j***** vonde krevde jeg epidural og det ble gjort klart til det. Anestesilegen var i operasjon, så fikk beskjed om at jeg fikk det så snart han var ferdig der. 2 timer og 4-5 cm senere var han ferdig med operasjonen, men da hadde fødselen kommet så langt at det ikke lenger var noe vits i. Jeg hadde hatt god hjelp av lystgassen og begynte å se en ende på det hele, så var enig i det. Ville jo egentlig ikke ha epidiural, men klarte ikke å se for meg at jeg kunne holde ut hvis fremgangen fortsatte i samme tempo. Noe det heldigvis ikke gjorde.

Men den siste cm gikk utrolig treigt og riene var helt sinnsykt vonde!! I ettertid har jeg fått vite at de skrudde ned lystgassen til 50 % mot 80-90% som jeg hadde hatt tidligere, samtidig som de blunket til kjæresten min [:@] Reagerte på at de var ekstremt vonde og ble sur når jeg fant ut dette i ettertid, men etter litt fornuftig tenkning har jeg funnet ut at det var fordi riene dabbet litt og de ville ha meg fokusert til å stimulere brystvortene mellom riene. Ikke liggende halvdopa og småkvalm og flire..hehe..

Klokka ti hadde jeg endelig fått full åpning og kunne begynne å presse. Fikk ikke lenger lov til å ha lystgass, men nå var jeg virkelig motivert!!! Nå skulle jeg bli ferdig! Tilfredstillende var det også å endelig kunne begynne å jobbe aktivt for å få babyen ut!! Opplevde heller ikke riene som så vonde, kanskje fordi jeg kunne fokusere på å presse i stedet for å bare ligge og kjenne på smerten og puste i maska. Var ekstremt vondt når hun sto på det bredeste med hode i åpningen mellom to rier, var mye vondere enn riene! Men på neste rie SKULLE hun ut og jeg presset som F og klarte å presse hele hodet ut. Herlig! Hode ble stående på utsiden frem til neste rie, men da gikk det lett å presse resten av jenta ut. Tror kjæresten min syns det var litt småekkelt å se henne stå med hodet utenfor og kroppen innenfor i de 2 min mellom de to siste riene, men..han var ikke forberedt på det stakker, så jo at hjertet banket på skjermen, men skjønner jo at det var litt ekkelt.. Klokka 22.35 var i hvert fall jenta ute! Herlig!

Mannen min var forresten råtøff og turde faktisk titte der nede flere ganger under fødselen. Han sa det var fascinerende å se, hehe. At han skjønte at dette var vi virkelig skapt for at kunne skje..

Måtte sy noen "pyntesting" som hun kalte det, men ble ligggende å sy i 20 min, så litt må det jo ha vært, tror det var 10 sting kanskje..

En tøff opplevelse, men absolutt verdt det! Var litt usikker på om jeg ville utsette meg selv for dette en gang til de første par dagene etter fødsel, men disse små nurkene gjør at vi glemmer smertene...Og nå vil jeg helt klart det....men vil vente ihvertfall et par-tre år, ja..

Glad jeg fødte 2 uker før termin for jenta var virkelig stor nok med sine 3426 g og 51 cm [:)]

Fantastisk å ha henne på utsiden, fantastisk å bli mamma [:)]
 
Tenkte å oppdatere dere på fødselshistorien jeg [:D]
Kansje litt tøff for noen...
 

våknet lørdags morra kl ca 0500 med at vannet begynte å gå..
gikk på do og fikk en rie..
tenkte at det sikekrt tok litt tid før de kom ordentlig i gang så gikk å la meg i senga.
der lå jeg kansje 10 min før jeg bare måtte stå opp igjen.
Ringte føden og sa at vannet var begynt å gå, og under samtalen gikk resten av vannet [8D]
Pakket siste rest i sykehusbagen i full fart.
Sambo tok opp snuppa og fikk kledd ho og så bar det avsted, måtte kjøre snuppa til tanta si!
Var på sykehuset ca 0610 og riene tok seg veldig opp på turen bort!
Kom inn på "badet" og fikk sjekket åpning: 8 cm!!!
Fikk gå rett inn på fødestue for her var det ikke tid til å skrive meg inn.
Riene haglet på og pressriene var der allerede på "badet", så var rett i fødesenga når vi kom inn [8D]
Etterhvert mistet jeg litt press følelsen, så måtte spørre om lov til å presse.. hehe..
Hele 5 press rier trengtes!
ut kom hvertfall vilde i rekordfart kl 0640 [:D]


og så begynte komplikasjonene...
blødde masse!
Og morkaka ville ikke ut [&:]
de dyttet og dro for å få den løs men det nyttet ikke!
Du må på operasjonssalen med en gang!!
Be trillet inn med full fart og noen stopp på veien for klargjørelse.
fikk narkose, og husker igrunn nesten alt som ble sagt under operasjonen..
Åh faan, var den en av legene som plutselig sa..
og da forsvant jeg...
Våknet med skikkelig sterk hodepine, ledninger over alt på kroppen og blodtilførsel var satt i gang.
mistet totalt ca 2 liter blod, og hadde vært veldig dramatisk sa legen i dag under samtalen.

tenkte når jeg skulle inn på operasjonsalen "om jeg dør nå, så vet jeg at barna mine får det godt men en så fantastisk pappa"
trodde ikke jeg kom til å dø altså, men tanken streifet sånn full fart igjennom hode hehe..

nå er jeg i fin form igjen, litt vondt i hode bare.
koser meg masse med hele familien!
gleder meg til å kunne reise hjem!
 
Legger inn min her også da :)

Det startet med at vanne gikk torsdagsmorgen, trodde ikke helt på at det var vannet, så jeg dusjet og spiste mat før jeg ringte jm, ble henta av sykebilen og kjør på sjukehus der jeg ble lagt på forføden med ctg på magen. Hadde ikke rier, kun svak mensmurring. Fikk beskjed om at viss riene ikke kom, så måtte jeg ligge i sengen til lørdag før de satte meg igang[:'(]  Murringene ble litt sterkere utåver dagen og kvelden, men ikkje sterke nokk til at de ville sjekke opning. Fikk noe å såve på, men våkna kl 3, og såv lite etter det.
 
 Fra kl 6 tok murringen seg opp, og ble bare låkere og låkere, det jeg ikke viste var at det var rier[8D] Ringte på og sa ifra, men nattevakta ville ikke sjekke etter opning[:@] Og det ville ikke dagvakta heller gjøre før etter at de hadde fått svare på blodprøvene[:@] Da kl ble 10 ringte jeg på igjen, og nå var riene så låke at jeg begynte å gråte, da hadde de akkurat fått svar på prøvene og var klar til og sjekke etter opning, legen kom og sjekket og kunne da fortelle at jeg hadde 7 cm!![:D] Skal si jeg vart gla da! Fikk varme risposer til å legge på ryggen, og etter nesten et døgn i liggende stilling fikk jeg reise på meg og gå.
 
 Vart flyttet inn på fødestua kl hall 11, fikk akupunktur i ryggen, noe som ikke hjalp i de hele tatt. Jikk rundt med preikestolen til kl nærmet seg 12, da var riene så låke at jeg spurte etter ediduralen, men den fikk jeg ikke, Jm overhørte spm om det. kl 12 la jeg meg i fødesengen, og 1205 tok jm resten av vannet, og da satte riene inn for fult, brølte etter epiduralen igjen, men hadde da 9 cm opning, så det var for seint, kl 1225 hadde jeg 10cm og fikk jeg begynde å trykke. Trykte og trykte, men følte at ting ikke skjedde, men de gjor faktisk det[8D] Hode var komt godt "ut", men kl 1300 ble riene svakere igjen, så de satte meg på drypp 1305, trykte videre, men hun kom ikke ut. Så jm bestemte se for at hun skulle takest med vakum. De skrudde opp dryppet til 90, og skulle til å lage til vakumet, da de plutselig smalt, halve jenta å en hel hau me gørr kom sprutende ut, og på neste press var hun ute[:D] Fikk henne oppå meg, og det var den beste følelsen i hele verden, sambo begynte å gråte av glede

Kl 13.29 kom verdens vakreste jente til verden. 2850g og 47cm. HO 33 cm.
 
Ja,kanskje jeg skal legge ut min fødselhistorie og [:)]

Min er ikke noe grufull.. drømme fødsel i grunn [;)]

Vi var reist hjem til mine foreldre for en liten visitt,(lørdag 26.09) for jeg var såååå dritt lei av og gå hjemme.
Vi bor på en øy så vi er avhengi av ferge for og komme noen sted..
vi satt hjemme og koste oss hos mamma og di,hadde spist pizza og slappet av. Gutten våres hadde sett barnetv og var på vei og skulle legge seg...
Måtte på do.. satte meg ned,og "poff" i magen sa det...
Okei,der gikk vannet... Da var klokken 19.15
ENDELIG tenkte jeg!
Gikk ned til mannen og sa nå er vannet gått og han ble helt gira.. hehe!!
Bestemt oss for og vente litt siden jeg ikke hadde rier enda...
Gikk på do igjen,og da var jeg begynt og blø..
Bestemte oss for og reise ned på KK siden jeg født 1.mann på 4 timer..
Gjore oss klar og sa hade til gutten.
Kom i bilen og fikk min første ri.. de begynte med 4 min mellomrom.. skjønte dette kom til gå fort.
Kom inn og ble vist opp på storken.. NYDELIGE ny rom der!
Ble sjekka.. 3cm åpning og tette rier.
Dette kommer nok og ta en stund mente jm.
Jeg stod og hang i vinduskarmen og sambo maserte korsryggen.. åhh gud så deilig det var!! Tok toppen på riene..
Riene kom nå så tett og kjente en pressetrang..
Sa det til jm og ho mente,nei.. det var nå tidlig.. vi får sjekke deg igjen..
OIII.. du har jo 10 cm åpning...
Ble plutselig litt "stress" på ho for ho måtte hente litt folk og lage klar for fødsel...
stod på kne i noen press og snudde meg så og "hang" på sambo sine knær..
Fantastisk stilling og føde i for sambo fikk delta aktivt,og greit og stå sånn og presse!
Var ikke mangen press så så lille snuppa våres dagens lys..
Både meg og sambo gråt og klemte hverandre.. Vi hadde klart det
En liten jente.. [;)] litt stas siden vi hadde gutt fra før [:)]
Ho kom ut 21.46 og var 3960 og 51 cm. Helt perfekt!!!

Jeg hadde bare litt "skrubbsår" så ingen sying[:D]
Mista bare 250 ml blod så jeg var i fiiiin form etter fødselen..
Ammet snuppa så var jeg oppe på do og dusjet meg,menst pappen koste seg med prinsessa si..[;)]
 
Jonatans vei til verden
 
27.9 hadde jeg termin. Min kjære Oskar ble født dagen før termin så jeg følte meg ganske sikker på å i alle fall ikke gå lenge over. Men det gjorde jeg[;)] 
 
Natt til torsdag 08.10 kjente jeg de første riene. Var ikke tvil når de først kom, husket de godt fra forrige gang. De var vonde, men var glad for å endelig kjenne noe...[8D] Jordmor hadde bestilt overtidskontroll til meg 09.10 kl. 8.30, og jeg ville helst slippe å settes i gang.
 
Utover dagen ble riene mer og mer regelmessige og tok seg opp i styrke. Klarte likevel ikke helt å stole på at "this is it". Fikk ringt barnevakt etterhvert og min beste venninne kom og laget lasagne til oss. Under middagen var riene så vonde at tårene spruta. Da beordret min kjære meg til å ringe føden.
 
Torsdag 08.10 kl 18.00 ankom vi ahus og ble tatt i mot av en hyggelig jordmor. Registrering viste kraftige 60-sekunders rier med ca fem minutters mellomrom. Åpningen var bare 3 cm! Litt nedtur, men fordi riene var så kraftige og tette ville de ikke sende meg hjem.
 
Kl. 20 gikk vi oss en tur i glassgaten (hovedinngangen ved ahus) for å se om det ble fortgang i ting. Hadde store problemer med å holde meg oppreist, så vi gikk raskt tilbake.
 
Ca. 20.30-22.30 fikk jeg ligge i badekar...det var herlig! Jordmor forberedte vannfødsel, men pulsen på lillegutt steg så mye at jeg til slutt måtte legge meg over i en seng. Vannet måtte de til slutt ta da det ikke gikk av seg selv. Da ble riene SINNSYKT mye vondere! Frem til da hadde jeg klart meg fint uten smertestillende, men da jeg hadde kastet opp 3 ganger på 15 min, beordret jordmor meg til å prøve lystgass. Dumme meg prøvde å lure jordmor ved å ikke puste inn helt, for jeg ville egentlig ikke ha smertestillende. Hun lente seg til slutt over meg og sa: "NÅ PUSTER DU INN!!"
 
og det gjorde underverker...
 
Litt over kl. 23 sjekket de åpning igjen...4 CM!!! Jeg kunne ikke tro det å begynte å gråte...[&:] Hvor treigt skulle det gå? 30 min senere kjente jeg trykketrang. "Hvorfor tykker du ikke?" sier jordmor. "Men det er vel altfor tidlig?" roper jeg. "Nei, nå er det 10 cm åpning! Trykk du!"[:)]
 
Kl. 00.07, akkurat inn i fredagen (09.10.09) kom nydelige, vakre Jonatan til verden, 12 dager etter termin. Han var 52 cm, 4180 g og 38 cm rundt hodet. Både mannen og jeg gråt da vi fikk se han... 
 
Morkaka ville ikke ut og det ble hektiske samtaler mellom personellet. Jeg ble redd, men heldigvis klarte de å trekke den ut tilslutt. Mistet ca. 600 ml blod, men måtte ikke sy et eneste sting.
 
Følsom som jeg er går dagene med til å være rørt, sippe, le og gråte. Følelseskaos her, men har det så utrolig bra!
 
Ingenting overgår det å bli mamma; om det er første, andre eller tiende gang. Føler meg så heldig som har to friske, nydelige gutter!
 
 
Min fødselshistorie...

Kortversjon, faktisk[;)][:D]

Hadde egentlig time for planlagt keisersnitt 8.oktober.. Slik gikk det ikke...[;)]

Våknet klokken 04.15 15 september, og måtte på do... Kom meg inn på badet da jeg kjente det rant mellom beina mine, men i alle dager tenkte jeg, tisser jeg på meg??? -Men nei, satte meg på do og det fortsatte å renne og det i trusa var lyserosa.. -Ojsann, det er vannet!!!

Jeg hvisket til sambo, for ikke å vekke snuppa... null reaksjon, jeg hvisket enda høyere, fortsatt ingen reaksjon, så banket jeg i veggen.. NEIDA! -Så da fant jeg et håndkle og gikk bort til soverommet, tror vannet går, sa jeg.. Sambo stod på gulvet etter 2 sekunder!!!! hehehe..

Ringte 2 ganger til Ullevål for å forsikre meg om at det var trygt å reise dit, siden det tar 2,5 time.. -Ringte en gang til det lokale sykehuset, de sa jeg skulle komme dit, men siden jeg har helt angst for hele stedet så droppa vi det!

Snuppa ble passet av farmor og vi dro.. Fikk noen murringer på veien, men det ekleste var når babyen sparket, kjente liksom at det ikke var så mye vann der inne!

Vi kom fram 09.20, jeg med masse håndklær og helt innerst en libero nr5 mellom beina[:D][:D]

Ble undersøkt, ingen åpning heldigvis, siden jeg ikke kan føde normalt. Fikk på CTG.
Operasjonsstua var ledig med en gang, så det ble lagt inn kateter også gikk vi på opr.stua.

Der fikk jeg 2 venefloner og spinal i ryggen. Så ble forhenget hengt opp og keisersnittet kunne begynne. Det var forresten samme lege som hadde keisersnittet mitt sist, som også hadde meg denne gangen!

Hadde masse arrvev og livmoren hadde grodd fast i bukveggen, så han måtte skjære først langsetter, for så å skjære loddrett... inni magen vel og merke. Dette har gjort vondt i ettertid!!!

Etter en liten stund hører vi et lite skrik, visste jo ikke kjønn på forhånd, men så sa de: -det er en liten GUTT!!!


Tenk at vi hadde fått en gutt!!! -Tårene rant på oss begge![:)]

Sambo ble med sin lille sønn, som forøvrig ble født klokken 11.00, han fikk klippe navlestrengen, også ble veslegutt sendt på nyfødt intensiv, siden han kom fortidlig, i uke 34+6 i følge UL-termin.

Jeg skulle bli lappet sammen, da legen støtte på et problem. Han hadde tatt ut hele livmoren for å sjekke den skikkelig, og nå fikk han den ikke inn igjen!!!! jeg kjente huden strammet seg i lysken, så fælt dro de i magen min. Så kom livmora på plass og de sydde igjen. Legen kikket over forhenget og var veeeeldig svett og sa det hadde blitt litt komplikasjoner, men det gikk bra.
Jeg var helt blå i begge lyskene etterpå!

Jeg lå på post-opr i 2,5 time, så fikk jeg se min nydelig lille sønn på 2340 gr og 46cm, 32 cm rundt hodet.

Var så herlig å holde han!!! han var verdens nydeligste lille gutt!!!

De hadde oppdaget mens jeg lå på post-opr at ørene hans ikke er fullt utviklet, i ettertid ble det tatt CT og røntgen som viser at han ikke har øregang på den ene siden, og at øregangen på andre siden er defekt. Vi tror han er døv. Dette ble et sjokk og jeg har felt masse tårer... Men forutenom dette så er gutten min helt perfekt!!! Vi kom hjem etter 13 dager på intensiven/sengeposten, og nå koser vi oss kjempemye, til tross for at ammingen gikk i vasken så vi bruker flaske, pluss at veslegutt har kollikk.


Han fikk navn etter 4 dager og det ble William[:)]

Storesøster Victoria er kjempestolt over "bebbi" og det går over all forventning forholdet dem imellom, hun er ikke sjalu i det hele tatt!
 
DA PRINSESSE ALVA KOM TIL VERDEN<3

Som noen kanskje vet, så har jeg gått full skole fram til nå. Før helga hadde vi en kjedelig obligatorisk norsk oppgave som skulle inn fredagen.. Hele uka sa jeg til de andre i klassen at "nei, jeg skal føde før fredag, så jeg har ikke planer om å gjøre den"

Vell, torsdagskvelden satt jeg og jobbet med leksene, og kjente kynnerene begynte å ta seg opp. Sambo var hos en kompis, så sendte han en meld på tull og sa: "Sterke kynnere, tror jeg skal føde i natt". Da han kom hjem fikk ingen av oss sove, noe som er VELDIG ulikt meg!. ( Slokner alltid 22.30). Lå i senga og pratet, kikka på månen som lyste inn og mimra litt om tida da vi ble sammen. Plutselig sier noe *PLOPP* inni meg, og DER gikk vannet! Ringte føden, fikk beskjed om å komme inn når riene gjorde vondt.

Sambo stressa seg ihjel, begynte pakke bagen og rydde hele leil. ( Aner ikke hvorfor, men han fikk akutt støv på hjernen!)
Jeg lå i senga med kynnere, syntes det ikke var så vondt i grunn. Vi prata litt om hva vi skulle gjøre med Thale..Skulle vi ringe og vekke noen , eller la hun sove og satse på å levere henne i bhg? Jeg ville holde på de faste rutinene, så vi la oss til å sove. Kl 6 begynte riene, vi stod opp, stelte Thale, jeg leverte inn norskoppgaven, også kjørte vi til barnehagen og leverte snuppa og kl 7 var jeg på sykehuset. To timer senere var prinsesse nr 2 komt til verden<3<3<3<3 <3

Selve fødselen var grusom, og jeg fikk en jordmor jeg ikke gikk overens med..Det var en fæl fødselsopplevelse, men jeg har fått prata meg gjennom det med de andre jordmødrene. Jeg kom inn der, og sa med en gang at jeg MÅ ha epidural. Hadde styrtfødsel sist gang, og var sikker på at det ville skje igjen. Jm bare overhørte meg, bortsnakka det hver gang jeg spurte etter epiduralen. Jeg spurte MANGE ganger, og jeg spurte med en gang jeg kom inn! Svaret hennes til sist var " Nei, da må vi først ta blodprøve, så legge inn veneflon, så få svar på blodprøvene, SÅ ringe anestisien..Det blir så mye styr". Så det endte opp med at jeg fikk ingenting, og jeg var rett og slett livredd hele tida. Ingen god opplevelse å føle at du ikke blir tatt på alvor

Meeeen, vesle prinsesse Alva er jo absolutt verdt det! ( Og den jm fungerer som en evig p-pille, for det blir IKKE flere fødsler på meg)

Hun var 3255 g og 49 cm, heeelt perfekt<3 Tusen takk for alle hilsinger!!
 
Her er min fødselshistorie:
 
Det hele startet kl 08.15 den 23.09. Begynte med typiske menssmerter, som kom ganske jevnlig. Jeg tok meg en lang varm dusj og tenkte at dette sikkert bare var kynnere som alle snakket om. Hadde jo ikke kjent noen verdens ting til dette tidligere.
Rundt kl 9 satte jeg meg ned med pcen og fant frem rietelleren. Smertene begynte virkelig å ta seg opp og telleren viste at de varte ca 1 min og kom med 3 min mellomrom!! Jeg ringte moren min for å forsikre meg om at det faktisk var rier, og jeg fikk svar tilbake: "Ring føden nå!" På føden fikk jeg beskjed om å vente 2 timer og ringe igjen, jeg var jo tross alt førstegangsfødende! Jeg tenkte "ja ja, jeg får vel bare vente litt til da", men ringte til mannen min på jobben for å få han hjem. Han tenkte visst sitt om at det sikkert var en av mange "falske alarmer" og en av mange turer hjem.. Det tenkte vel egentlig jeg også.. For sikkerhets skyld pakket jeg ferdig sykehusbagen innimellom riene, klarte hvertfall ikke å sitte stille.
Mannen min var hjemme kl 10.15 og da hadde riene tiltatt veldig. De varte nå opp mot 2 min og kom hvert 2. minutt.. Jeg fikk mannen min til å ringe føden igjen og de ba meg komme inn for sjekk. Det ble en j....... halvtimes biltur!! Klarte nesten ikke gå når jeg kom fram, men tror dere det fantes noen brukbare rullestoler??? Neida!! Vi fikk karret oss opp til fødeavdelingen, klokka var nå 11.15, og jeg ble tatt inn til undersøkelse med en gang. Da jordmora kjente på åpningen, gikk vannet. "Gjett hvor mange cm", spurte hun meg, og jeg, som aldri hadde vært med på dette før og som hadde blitt fortalt at det gjerne tok maaaange timer for at det skulle åpne seg, svarte at det sikkert ikke var noen åpning i det hele tatt! "Det er 8 cm åpning!!! Du er i fødsel du!!! Jeg ble kjempeglad, men også veldig redd! Jeg var ikke forberedt på dette, det var jo tre uker til termin. Det ble rett inn på fødestue det!!
Riene fortsatte å øke i intensitet og det var ikke lenge før pressriene begynte. Det var en smertefull opplevelse, det ble jo veldig intenst da smertene/riene kom så fort. Etter noen minutter med pressrier, måtte jeg få riestimulerende drypp, da riene begynte å avta i kraft. Men ikke lenge etterpå, kl 12.09, fikk jeg vesle prinsen på brystet!! Det var en utrolig merkelig, men samtidig fantastisk følelse!! Jeg var blitt mamma!! Mannen min var helt super under fødselen, og var en skikkelig stolt pappa!!
Vår kjære lille Eirik veide 2865 g og var 45 cm lang. Hodeomkrets var 34 cm. Jeg fikk et par rifter som måtte syes, men ikke noe stort. Nå i etterkant skjønner jeg at dette egentlig kan kalles en drømmefødsel, det gikk faktisk ikke mer enn 4 timer før det hele var over. Og jeg var ikke helt utslått etterpå heller! De på fødeavdelingen trodde nesten ikke på meg at jeg var førstegangsfødende! Men jeg fikk klar beskjed; neste gang måtte jeg komme tidligere!! Men det var de som sa jeg skulle vente et par timer til hjemme.....[8D] Glad jeg ikke gjorde det!! Da hadde vel kanskje prinsen kommet i bilen!!
 
Her er min fødselshistorie.

En styrt setefødsel.

17 september skulle vi på samtale om en evt setefødsel, på grunn av at snuppa hadde ligget med rumpa ned i mange uker. Jeg hadde fra morningen av kjent mensmurringer nede i magen, så jeg tenkte at kanskje modningsakupunkturen jeg tok dagen før hadde begynt å virke. Jeg var først inne på en kontroll hos en jordmor. Hun fortalte at det var viktig at jeg bestemte med for det jeg ville gjøre. Jeg sa at jeg ikke hadde fått noe informasjon om hva jeg skulle gjøre hvis fødselen skulle starte nå. Skulle jeg legge meg ned? Når skulle jeg komme til sjukehuset siden hun låg i seteleie? osv. Jordmor sa at jeg kunne komme å snakke med henne igjen etter at jeg hadde snakket med fødselslegen.

Så gikk vi inn til fødselslegen, der han var spent på hva jeg ville si. Eg fortalte at jeg helst ville føde naturlig hvis bekkenet mitt var stort nok. Dette syntes han var en helt riktig avgjørelse av meg. Han tok en siste sjekk med ultralyd for å se at hun låg i seteleie. Han sa at han skulle bestille en CT scan av bekkenet mitt til neste uke, så kunne vi ta en samtale etter det. Jeg tenkte at jeg kunne nevne de mensmurringene jeg hadde kjent i hele dag. Han sa at han kunne jo sjekke livmortappen min, og det takket jeg ja til. Han satte i gang å undersøkte. Så sa han: ”Ja, du har 2 cm åpning du. Tror jeg må bestille en øyeblikkelig scan av deg”. Så der låg jeg på undersøkelsesbenken med store øyne og samboer satt likblek i en stol ved siden av. Jeg spurte jordmor som var der inne om dette betydde at fødselen var i gang, men hun sa at en kunne gå lenge med åpning. Legen sa at jeg kunne ringe han dagen etter for å få resultatet på målingen av bekkenet mitt.

Etter måling av bekkenet gikk jeg og samboeren opp for å snakke med jordmoren, som skulle fortelle oss hva vi skulle gjøre hvis noe skulle skje. Når vi satt å snakket med henne kjente jeg at mensmurringene var sterkere og de kom litt takvis. Jeg fortalte henne det, og hun sa at jeg kunne ta tiden på de. Jeg satt med stoppeklokken på mobilen imens jeg pratet med henne. Jeg registrerte 4 min mellomrom. Hun sa at det kunne hende at det var fordi han hadde kjent på livmortappen min og kanskje irritert den litt. Så murringene kunne avta igjen. Men hun skulle purre på resultatet på målingen av bekkenet mitt, sånn i tilfelle om noe skulle skje. Hun sa at vi kunne ta oss en tur opp i kantinen og spise litt, for så å komme ned igjen om en times tid. Vi gjorde som hun sa, og etter en time synes jeg at takene i magen var sterkere. Det var en ny jordmor som tok imot meg nå og hun satte på meg en ctg måling. Den viste at jeg hadde regelmessige rier. Hun sjekket åpning og då hadde jeg fått 3 cm. Nå er det i gang tenkte vi!!! Kanskje vi har en baby her i morgen! Samboer måtte hjem for å pakke sjukehusbaggen. De sa at jeg kunne sikkert være med hjem å gjøre det, men jeg bestemte meg for å bli igjen. Resultatet av målingen av bekkenet viste at jeg fint kunne gjennomføre en setefødsel.

Jeg fikk en fødestue å oppholde meg i. Imens jeg gikk rundt med en støttestol forklarte jordmoren min alt som kom til å skje. Hun viste med tangen som de kom til å måtte bruke på hodet siden det var en setefødsel. Jeg kjente at riene tok seg opp, så vi bestemte oss for å sette klyster og bestille epiduraen som jeg MÅTTE ha for å gjennomføre en setefødsel. Klokken var 19.30 og jeg var ferdig med å ta klysteret. Jordmor kjente på åpningen min, da var det 4 cm. Jaja, dette går jo fram dette tenkte jeg. Jeg la med ned på sengen for å slappe litt av mens jordmor skulle hente kvelds. Imens jeg låg der kjente jeg et voldsomt press nedover og jeg tenkte: ”ånei, nå gjør jeg i buksa!” Og plutselig begynte det å fosse ut vann! Jeg plinget på jordmoren, men inn kom en barnepleier. Vannet gikk!!! Jeg må ha epiduralen!!! Barnepleieren tok det helt med ro, jeg tror ikke hun var informert om at barnet låg i seteleie. Så kom jordmoren inn med kveldsen. Vannet gikk!!! Ropte jeg til henne. Hun fikk store øyner og fant fram telefonen for å ringe til legen. Assistentlegen kom inn for å sette en elektrode på rumpen på babyen, men hun klarte det ikke. Hun låg for langt oppe i bekkenet. Det gjorde skikkelig vondt nå og jeg kjente at her går det fort i svingene. Assistentlegen sa at jeg hadde ca 5 cm åpning. Jeg ringte til samboer og sa at han måtte komme med en gang for vannet hadde gått! Han var heldigvis på veg. 5 min etterpå kom legen inn for å forsøke å sette på elektroden på rumpen. Hun klarte det og sa at jeg hadde 8 cm åpning. Jeg kjente at jeg fikk panikk. Hvor er epiduralen som jeg må ha for å føde i sete!?!? De fortalte meg at det var et krisetilfelle nede på akutten med de hadde ringt til reserven som kunne sette epidural. De bestemte seg for å legge meg i fødesengen. Heldigvis kom samboer nå. Men det var fult kaos inne på fødestuen. Det var ca 10 stk som sprang og stresset rundt, for ingenting var klart for en setefødsel enda. Det var en haug med jordmødre der inne som prøvde å sette veneflon i handen min, men de var het stresset og stakk feil hele tiden. Til slutt var det en jordmor som klarte det. Legen skulle til å gå ut og da fikk jeg en ny ri, men denne gangen begynte kroppen og presse! Jeg ropte til jordmor at jeg må presse! Hun ropte til legene at de kunne ikke gå for jeg følte at jeg måtte presse. Hun sjekket åpningen igjen og da hadde jeg 10 cm!!! Da kom anestesilegen inn som skulle sette epiduralen, men han bare snudde i døren for nå var det for sent. Jeg kjente at panikken tok meg. Alle hadde jo sagt at jeg ikke hadde noe valg, at jeg MÅTTE ha epidural og det må jo være en grunn til det! Legen satte litt lokalbedøvelse i underlivet. Og sa at på neste ri skulle jeg få presse. Da rien kom presset jeg som bare det, og det var befriende. På neste presseri kjente jeg at jeg revnet nedentil og jeg fikk panikk. ”ånei, nå revner jeg” sa jeg til legen. Men da sa legen: ”Jeg klippet deg”. Jeg var veldig lettet over dette, for da visste jeg at jeg ikke kom til å revne slik hver gang jeg presset. Det tok et par pressrier til og klokken 20.30 kom lille Tyra til verden! Hun var helt nydelig! Hun var 3260gram, 49 cm (ikke optimal måling pga seteleie) og 36,5 cm rundt hodet. Fødselen gikk kjempe fort og føltes litt dramatisk siden jeg ikke fikk noe bedøvelse og hu kom med rumpen først. Fra 4 cm til hun var ute tok det bare 1 time. Men jeg sitte igjen med en god følelse i forhold til selve fødselen.
Etterpå fikk jeg mye smerter. Smerter som var vondere enn fødselen. De fant ut at det hadde sprukket et blodkar mellom endetarmen og kjedeveggen. Dette var veldig sjeldent. Jeg måtte ned på operasjonsstuen etter 3 timer i smertehelvete. Jeg mistet mye blod under fødsel og operasjon, så jeg måtte ligge på sjukehuset i en uke og få blodoverføring. Dette var en veldig tung og slitsom uke med mye bekymringer. Men jeg fikk til slutt komme hjem og det var veldig deilig! Nå storkoser vi oss sammen med Tyra! Hun er bare helt fantastisk!
 
Da lille Theo kom til verden
 
Jeg våknet kl. 05.35 av at jeg hadde rier, og riene var med ca 5min mellomrom med en gang. Ringte føden og de sa jeg kunne slappe av litt hjemme, og at jeg kunne komme når jeg følte for det! Etter en time begynte sambo å bli nervøs og ville at vi skulle dra, så ca kl. 8.30 ankom vi føden og fikk et undersøkelsesrom. Her viste det seg at jeg hadde 4 gode cm åpning og jm sa at jeg var godt i gang med fødselen[:)]
Vi fikk et stort og fint føderom, og her ble jeg værenede. Riene tok seg veldig opp og når kl. var 12 ringte sambo på jm og ba henne om å skjekke meg - 6-7 cm[:)] vi var veldig opptimistiske og begynte å vedde om når lille Theo skulle komme til verden....dette skulle vi ikke ha gjort...for timene skulle visst vise seg å dra ut...
 
timene drog ut og vi ble faktisk glemt ut (var veldig mange fødsler på gang tydeligvis)[8|] Når kl. var 15.00 begynte sambo å bli bekymret for at babyen skulle ploppe ut i fanget på han så han ringte på jm igjen - å dette var midt i vaktskifte, så vi fikk en ny jm og hun var utrolig hyggelig[:)] Hun skjekket meg og da var det ca 8-9cm. Vannet mitt hadde fortsatt ikke gått så hun tok det og sa at nå er det ikke lenge igjen før du kan begynne å presse...Åhhh så glad jeg var for å høre dette...nå er han her snart tenkte jeg! Her begynte problemene...
 
Etter mye frem og tilbake, fant jm ut at lille Theo lå skjeivt i bekkent, så her måtte jeg presse ekstra hardt sa hun. Hun ga meg drypp for å få tettere rier og dette ble utrolig slitsomt for meg[&o]
jeg presset og presset, men ingenting skjedde - en barnepleier kom inn for å hjelpe meg å presse. Det hun gjorde da var å ta tak i laken på andre siden av meg og legge vekta si oppå meg for å få mer press på lille Theo...men neida...han kom ikke lenger. Det viste seg at jeg ikke fikk pressrier pga hvordan han lå i bekkenet[&o]
 
Etter mye slit og store smerter (og med pressing i 1 1/2 time uten nytte) kom det en lege inn...det tok henne 1 min å finne ut at Theo lå med hode på tverr i bekkenet  (jm trodde han vara stjernekikker) - så her måtte det sugekopp til. Nok en lege kom og de styrte på der nede med sprøter, kateter, elektroder og div. Sugekoppen ble satt på og de brukte 4 drag på å få han ut...han satt så utrolig godt fast[8|] P.g.a dette måtte de klippe meg og jeg måtte sy 14 sting[&o] 
Etter en halv time med hjelp av sugekopp (kl. 18.42) fikk jeg verdens vakkreste gutt på magen Å min føsrte reaksjon var (husker det ikke selv) "Oiii...jeg har en baby på magen min" hehe.
Både jeg og sambo kikket på hverandre og gråt...det var en helt trolig følelse....kan ikke beskrives!
 
En tøff og lang fødsel med mye smerter uten smertestillende, som kunne vært bedre hadde ikke jm feilvurdert meg og situasjonen!! Men tross alt dette så var det absolutt verdt det[;)]
 
10 okt

det er lørdag å gubben har morgen vakt på gullet slik at jeg får sovefrem på,jeg våkner 9 15 av smerter i magen
Første som slo meg hva " å nei ikke jukse rier igjen!"
jeg vet at gubben vil legge seg rett rundt 10 så jeg sender en melding til han " ikke kom å legg deg , jeg har rier:"
jeg ligger å venter på at riene skal gi seg og klokken blir 11.
riene på går enda så jeg tar en sikkerhets plan ved å ringe søsteren min å spør om d er greit om gullet leker av seg hos de i dag å bare kommer hjem for å legge seg om gubben er med på fødselen har ingen betydning for meg.
heldigvis har jeg verdens beste søster å den løsning ordnet seg uten problem. jeg sa til gubben kl 12 at jeg ville på føden for å sjekke om d var ekte eller falske igjen.de (gullet å gubben ) kjørte meg opp så jeg kun ta en sjekk mens de handla.

da jeg kom på føden var d litt kø så jeg satt meg ned å strikka,ante meg at d ville bli litt venting da jordmor hentet meg sa hun " nei tror ikke det er noen på gang med deg, men skal sjekke deg for sikkerhets skyld"
supert tenkte jeg enda en slik jordmor som ikke har tro på meg [8|](hadde d sist gang og )
hun sjekket meg ned i d som tidligere var en fornøyelse park så ser jeg på henne at hun endrer ansikt utrykk så sier hun " Herregud! jeg håper jeg har feil men tror du har 6- 7 cm åpning. så babla hun noe vas før hun løpte ut for å finne leger å et rom til meg.

jeg kledde på meg lettere forvirret og prøvde å holde følge med henne til rommet før jeg fikk raue innforbi føde rommet var d en lege som maste om at jeg måte legge meg oppå en seng for UL ( siden barnet lå i sete)

Ulèn viste ikke annet en at hun faktisk lå i sete enda.
jordmora og legen stressa rundt som hodeløse høns for å få tak i anestesilege for epuoral (?) mens de ventetn på legen prøvde jordmoren å sette nål i hånda mi og jeg som ikke tåler nåler lå selvf. ihalv svimma etter hun bommet første gangen2 forsøk og jeg var far gone.

anestesi legen kom å satt epuoralen og nåla i hånda, d gikk jo mye bedre da ja hehe

etter alt styret fikk jeg strikketøyet mitt igjen å der lå jeg å strikka med kraftige rier jeg ikke kjente noe til, leger og jordmødre bare lo da de så meg, de hadde aldri sett noen strikke med rier på føde stua før.
jeg måte jo få tia til å gå.

jeg fikk ringt gubben å ha stressa av gårde meg gullet da han kom til føden begynte jeg å kjenne press riene.

da begynte legene å stresse igjen for jeg hadde 9 cm åpning med press rier å de ville ikke ta vannet for da ville fødselen begynne å side hode som er størst skulle komme sist ville de ikke gamlbe på at 9 cm var nok å der lå jeg me dpress rier etter en time var fødselen i gang jeg pressa vannet gikk over hele rommet, akkurat som en vannkanon faktisk så pressa jeg så hørte jeg legen si nå bæsjer hun på seg ( gullet )jeg tenkte er d noe å kommentere da ? er d noe de må logg føre liksom ? hehe et sist press så var hun ute full i fett bæsj og litt blod.

jeg fikk henne på magen deilig håret fult i bæsj men var så glad for å se henne at den bæsjen var ikke så ekkel lengre.

legen sa at hun skulle sjekke om jeg hadde revnet. nei det trenger du ikke å sjekke for jeg har ikke revnet. å jeg hadde rett. sist gang revnet ejg å d kjente jeg jeg kjente ikke d samme denne gang så derfor vågde jeg å hver påstålig hehe

etter fødselen var jeg å sulet rundt på fødestuen, jeg var så rastløs. jordmoren forsto ingenting jeg skulle jo kvile litt mente hun men jeg hadde ikke ro i kroppen jeg ville bar e åf meg et rom så jeg kunne ta meg en dusj å slappe av med gullet.

kan vel si d slik at setefødsel var ikke noe skremmende opplevelse for meg, var akkurat som forje fødsel kjapt å fint[:)]
 
Min fødselshistorie:


En helt vanlig kveld hjemme, hadde nettopp lagt lille jenta da jeg begynte så smått å kjenne noe i kroppen.
Ringte min mor som skulle være barnevakta at jeg lurte på om noe var på gang, da var kl 19.30, vi ble enig at hun skulle komme i 22 tiden om hun ikke hørte noe annet.
Spurte her inne om dere trodde jeg kunne ta meg en dusj, fryktet litt at riene ville avta i det varme vannet, men dere mente jeg fint kunne ta meg en dusj, da var kl 20..

Kom meg i dusjen og hjelpe meg hvor riene tok seg OPP, de ble skikkelig vonde, hadde problemer med å komme meg ut av dusjen da de kom så tett opp i hverandre..

Kl 21 ringte vi til føden, jeg prøvde fortvilt å snakke med føden selv, men riene kom så tett og var så heftig at jeg klarte det ikke. Jordmoren sambo snakket med ville ha meg ned med en gang.
Da begynte sambo å stresse litt, måtte lage plass i bilen, få tingene i bilen, sjekke at datteren vår hadde det bra.. Osv..
Ikke minst gjøre meg klar, klarte nesten ikke kle på meg selv.

Sambo ringte min søster om hun kunne komme i mellomtiden til min mor kom, så vi hadde barnevakt, kunne jo ikke reise fra jenta heller.
Litt over 21 kom min søster og hjalp sambo med å få meg ut i bilen, jeg gikk nesten i bakken i hver ri.
Da kom min mor kjørende og, tror hun stresset veldig, liker ikke helt slike situasjoner hvor hun ikke kan hjelpe til..

Så kom vi oss avgårde litt før 21.30.
Var en humpete vei til føden KK, forferdelige omkjøringer osv..

Ca kl 22 kom vi på KK, da kom de og hentet meg med båre, jeg hadde ikke sjans å gå noen steder.
Trillet meg opp på storken og fikk en veldig koselig jordmor som fikk følge meg igjennom hele fødselen.
Jeg ba om epidural, men jordmor sjekket åpning og sa at dette skal du klare, du har 8 cm åpning, jeg fikk mega sjokk, trodde ikke jeg var kommet så langt. Ikke rart at riene var så vonde da.

Men så stoppet ting litt opp, jordmor beordret meg i litt forskjellige stillinger for å få fart på sakene, satt på kne, satt på krakk, satt med sambo bak ryggen osv osv.. Men ingenting hjalp..
Jeg følte kroppen jobbet i mot meg.
Da sjekket hun åpning igjen og det var en kant som ikke ville forsvinne helt og jenta låg med nesen opp, noen som gjør det værre å få de ut..
Da fikk jeg akupunktur for kanten, og den forsvant heldigvis.

Så satt jordmor meg på drypp for å få enda hardere rier å jobbe med, da tilkalte hun enda en jordmor for å hjelpe.
Kl 01.00 begynte jeg å presse, følte ikke det skjedde noe forandring, men jordmor var utrolig flink å fikk meg til å stå på i hver press ri.
Så kom det 2 heftige pressrier og jeg tok i alt jeg hadde, jordmor hadde visst bedt meg om å holde litt igjen slik at det kunne bli litt tøyet ut der nede, men jeg presset heller alt jeg kunne..
Kl 01.45, 14 oktober kom lille jenta til verden med et brak, jordmor kvapp visst i følge sambo..

Hun var en stor jente 4780 gr, 53 cm lang, 39 cm rundt hode.

Så det ble nok en del sying på meg etterpå, men sånn kan det gå, begynner heldigvis å bli litt bedre no.
Skulle nok hørt på jordmor når hun ber meg om å holde litt igjen, men det klarte jeg visst ikke.

Så no koser vi oss som en familie på 4..
 
Dag 1
Fikk satt inn ballongkateter Mandag 5/10 kl 10.30.
Synes det var sinnsykt ubehagelig. Ble sendt hjem, fordi det var 0 modenhet.

Ca klokka 16.00 startet riene. Og de var tette frem til ca 00.30 natt til Tirsdag. Da sluttet de og eg kunne sove litt.
07.30, 6/10 datt ballongkateteret ut sammen med slimproppen og annet gugg, hehe.
[hr]Dag 2
Hadde time på sykehuset Tirsdag 6/10 kl 10.00.
Ble da skrevet inn på observasjonspost og hadde 3 cm åpning.
Fikk første modningspille 10.45.
Ingenting skjedde, så sambo reiste hjem fordi eg fikk ikke ha besøk på rommet. Og vi orka ikkje å sitte i gangen i flere timer.

17.00 fikk eg Sjekket åpningen igjen og den var fortsatt 3 cm.
Så fikk ny modningspille. Så låg eg der i senga å venta å venta.
Sambo og svigermor kom på besøk igjen i 20.00 tiden og ingenting var skjedd da heller.
Og eg var i fin form.

22.30 startet riene igjen og de var verre enn de eg hadde Mandagen.
Eg gikk med de ett par timer. 23.00 ca fikk eg klyster. Hadde da 3,5 cm åpning.
Og hadde sinnsyke smerter. Spydde og grein om en annen.
[hr]Dag 3
Sambo kom opp på sykehuset 00.30 ca. 01.30 kom eg inn på føden.
Ville jo i badekar, men blodsukkeret var så lavt att det fikk eg ikkje lov til.
Fikk da akupunktur, fordi det var for tidlig med epidoural.
Det hjalp ikke mye.
Ble sjekket ofte og åpningen var fortsatt for liten.

Fikk da drypp for å få sterkere rier, de festa og en sensor i hodet til Aksel.
Og blodtrykksmåler som var på helt til han var ute.
Riene kom og gikk med åpningen ble ikke større.
Sambo reiste hjem for å stelle seg litt og spise middag.

Ved 4 cm åpning fikk eg ENDELIG epidoural. Og sovna på ett blunk.
Da sambo kom tilbake var det plutselig 9 cm åpning, eg begynnte å grine. For eg visste da att snart var han her.
Eg spydde fremdeles. Og var i tillegg veldig sulten, hadde ikke spist siden Tirsdag 16.00.
Ca klokken 13.00 kunne eg begynne å presse. Sambo holdt under låret mitt og i nakken for å hjelpe meg å presse.
Det var veldig tungt, men til slutt fikk eg teken på det.

Fikk beskjed om att no klipper vi, for det er ikke plass nok her.
Aksel kom til verden 7/10 klokka 15.15.
Fikk han på brystet og han var varm og god
De holdt på å sy og styre i ca 15-20 min.
Eg mistet 1 L blod. Det var forferdelig når de styrte sånn, for det var sikkert 5 stk som drev på der nede og ropte og diskuterte og sydde.

Så roet alt seg til slutt. Sambo var stolt. Og eg og, men eg sovnet etter kort tid da de tok lillegutt med til barneklinikken.






Vil legge til:

Lørdagen skulle eg egentlig skrives ut, og stingene skulle sjekkes.
Og innvendig ultralyd. Alt var ikke kommet ut ved fødselen. Så eg måtte til utskraping, fikk spinalbedøvelse.
Og antibiotika drypp i 2 dager.

No går det bra, men går fortsatt på antibiotika tabletter.
Var VELDIG mye tårer på sykehuset. Var innlagt i 7 dager.
Og tror eg har fått fødselsangst.
Neste gang får eg nok keisersnitt pga størrelsen til Aksel og komplikasjonene.
 
Jeg våknet om morgenen tirsdag 20.10.09 like forundret som alle andre dager over at jeg ikke hadde født enda, 5 dager på overtid. [:D]

Jeg fulgte storebror til barnehagen og var der en stund og snakket med de ansatte, før jeg kjørte hjem igjen. Vel hjemme oppdaget jeg at garnbutikken Du store alpakka hadde salg på et fantastisk garn som jeg holder på å strikke genser til storebror av. Så jeg bestemte meg for å dra dit og kjøpe garn til en genser til lillebror også.
Mens jeg sto i butikken kjente jeg plutselig et ”tak” i ryggen. Da var kl. 12 akkurat.

Jeg hadde time til overtidskontroll på ullevål kl. 13.30. Så jeg bestemte meg for å gå til Ullevål fra Birkelunden og spise lunsj på veien så jeg fikk litt næring i tilfelle dette var starten på fødselen. Takene i ryggen kom relativt hyppig med ca 3-5 min mellomrom med en gang. Men de var ganske svake og varte ikke så lenge. Så jeg tenkte at jeg hadde god tid... det var vel en overdrivelse!

Kom til Ullevål ca. Kl. 13 og gikk inn på vaktrommet og fortalte at jeg hadde time til overtidskontroll kl. 13.30, men at jeg trodde fødselen kanskje var i gang allerede. Så satte jeg meg på venterommet.. Der inne satt det også en dame med en to dager gammel baby. Da ble det hele litt overveldende for meg, så tårene trillet og jeg fortalte at jeg trodde jeg også skulle føde.. ”Men det går bra med meg altså.”

13.15 kom jeg inn til jordmortimen min og vi snakket litt rundt fødsel før hun undersøkte meg. ”Du har 4 cm åpning du”.. Etter undersøkelsen kom riene plutselig tettere og var vesentlig vondere.. Så jeg fikk ringt mannen og gitt han beskjed om å komme og fikk ordnet med at tante hentet storebror i barnehagen.

Kom inn på fødesstuen ca 13.45 og kom meg etterhvert opp i badekaret. Ca 14.15 var mannen fortsatt ikke kommet og jeg hadde skikkelig pressetrang.. ringte han på nytt og sa at det hastet.. han stakkar satt fast i bilkø. Men endelig 14.35 kom mannen inn på fødestuen og jeg turte å jobbe med riene i stedet for mot dem.

Vannet gikk i badekaret og de lurte på om det kunne være litt misfarget, så jeg ble beordret opp og måtte føde i sengen.
Sittende på kne og godt hengende over en sackosekk fikk jeg preseet ut lillebror.

14.55 kom Daniel til verden. 2 timer og 55 min etter første rie. Han hadde fosterposen over hodet og ansiktet (supermannhette) Det ser litt dramatisk ut,men bringer vistnok lykke [:)] Han var 3880 g, 52 cm lang og 35,5 cm rundt hodet.

Fikk noen skrubbsår jeg måtte sy, men var i overraskende god form med en gang.
Det var som jordmoren da ”du er som skapt for å føde du” og jeg må vel si meg enig [8D] Dette kan jeg gjøre igjen..
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp