FØDSELSANGST - settes i gang på tirsdag.

B

Bkno7943372

Andre møte med forumet
Hjelp meg jenter... Jeg settes i gang på tirsdag men har fått skikkelig angst for fødselen. Dette er mitt 4 barn og har blitt satt i gang 1 mnd før termin hver gang (2x pga svangerskapsforgiftning, 4x diabetes. Store barn osv), så dette er ikke nytt for meg. Tross igangsetting, store barn og andre "skavanker" har jeg raske, fine fødsler (1x6 timer, 2x 1,5 timer)... Siste fødsel for 1,5 år siden gikk som en drøm men i forkant av denne fødselen fikk jeg skikkelig fødselsangst og nå denne gangen er det enda værre...
Klarer ikke glede meg litt en gang, er så redd for smertene og enda mer redd for pressrier og når babyen skal ut... Er nok ikke en person som tar dette så lett opp med sykehus/jordmor, så setter veldig stor pris på om det er noen som har noen beroligende ord å komme med ...
 
Har litt angst selv denne gangen. Det hjelper meg å ha snakket med jordmor. Fikk tips da til hva jeg bør notere ned i fødebrevet. Føles greit å ha skrevet ned det jeg vil de skal vite i tilfelle ting går fort, og jeg ikke får fortalt så mye.

Har ikke så mye beroligende å si, annet enn at du har jo greid dette tre ganger før :-) så du er jo rene fruktbarhetsgudinnen ;-) premien er snart her <3 masse lykke til!
 
Bkno7943372 skrev:
Hjelp meg jenter... Jeg settes i gang på tirsdag men har fått skikkelig angst for fødselen. Dette er mitt 4 barn og har blitt satt i gang 1 mnd før termin hver gang (2x pga svangerskapsforgiftning, 4x diabetes. Store barn osv), så dette er ikke nytt for meg. Tross igangsetting, store barn og andre "skavanker" har jeg raske, fine fødsler (1x6 timer, 2x 1,5 timer)... Siste fødsel for 1,5 år siden gikk som en drøm men i forkant av denne fødselen fikk jeg skikkelig fødselsangst og nå denne gangen er det enda værre...
Klarer ikke glede meg litt en gang, er så redd for smertene og enda mer redd for pressrier og når babyen skal ut... Er nok ikke en person som tar dette så lett opp med sykehus/jordmor, så setter veldig stor pris på om det er noen som har noen beroligende ord å komme med ...
Klikk for å utvide …

Føler med deg. Går og kjenner på det selv. Har selv snakket litt med jordmor om det og syns det hjalp litt,men skjønner hva du mener med at det er vanskelig å ta det opp med sykehus/jordmor. Føler kanskje ikke at jeg får satt ordentlig ord på ting. Har selv hatt en fødsel som endte i hastekeisersnitt..så har vel egentlig bare hatt en halv fødsel;). Kjenner jeg gruer veldig for selve utpressinga selv. Sist ble jeg satt i gang. Husker jeg blei letta når de sa det blei keisersnitt for da også gruet jeg veldig for den siste fasen.

Du må ha masse lykke til. Håpe du får en fin opplevelse. Selv prøver jeg å ikke tenke alt for mye på det samtidig som jeg prøver å psyke meg opp litt:). Har en times kjøretur til sykehuset og en liten gutt som må plasseres hos barnepass så det også gruer jeg for:/. Jeg har jo ingen erfaring med å starte av meg selv da. Jordmor jeg snakket med mente det var bedre,men jeg vet ikke.
 
Skjønner godt til følelsene ved igangsetting:/ hadde en drømmefødsel uten smerter nesten forrige gang. Det var så deilig å ikke oppleve det samme jeg gikk igjennom med de andre fødslene:) alle fødsler er forskjellige og med nr4 er jeg nå sikker på at det blir enda lettere;) du har jo korte fødsler bak deg alt så dette kan både gå kjapt og smertefritt <3 tenk bare på at det blir så deilig å bli ferdig og hilse på det nye familiemedlemmet <3
 
Tusen takk for svar jenter.

Er nok ikke så redd for å bli satt i gang, det er jo kun det jeg kjenner til fra tidligere og føles egentlig tryggere enn å ikke bli satt i gang (det kjente er ofte tryggere enn det ukjente). Men kjenner at jeg generelt har blitt mer bekymret for hvert svangerskap og da spesielt fødselen.
Denne gangen klarer jeg ikke tanken på når ungen skal ut, blir skjelven av å tenke på det. Smertene i forkant og. Sist fikk jeg ingen smertelindring fordi alt gikk så fort så de rakk ikke gi meg noe...
Er det flere som føler de har blitt mer redd/bekymret og eller "pysete" for hver fødsel?

Skal prøve å psyke meg opp (hvis d er mulig) ved å si til meg selv at dette går bra.
 
Dette er min første, så er vel egentlig ikke den beste til å gi tips. Men jeg gruer meg ingenting selv hvertfall. Har forsøkt å innstille meg på at kroppen min vet akkurat hva den skal gjøre, og hva den skal gjennom, og det må ikke hodet få ødelegge for. Barnet må ut uansett :-)

Når du har hatt fine fødsler før, tipper jeg at denne også blir kjempefin! Og bare tenk at du for hver rie har en mindre igjen før du ser lille skatten din :-)

Masse lykke til.


Liten gutt i mai <3 Termin 27.05.15
 
Jeg hadde en lang og tøff fødsel sist, og kjenner derfor at jeg gruer meg denna gangen... Var både sugekopp, klipp, tang, blodtap og blodoverføring. Har hatt vondt i halebeinet siden den gang også. Smertene er forsåvidt greit nok og måtte gjennom for min del, og jeg bryr meg ikke om jeg får noen "skavanker" er mer redd for at det skal skje noe med ungen. Selv om det ikke gjorde det sist. Men, så er det den følelsen når du får ungen på brystet, det er så verdt det! Det er min motivasjon og mitt mål som jeg prøver å holde fokus på for å ikke la det negative ta overhånd:nailbiting:;) Skjønner redselen din, men husk at det er verdt det!
 
Ønsker deg masse lykke til på tirsdag :)
 
Føler med deg og kjenner meg igjen i det du skriver! Ble satt i gang ved forrige fødsel (for snart 6 år siden) og har siden da hatt angst for å noen gang skulle gjennom enda en fødsel. Har termin 30. mai og nå som det begynner å nærme seg får jeg stadig "flashback" til gangen før. Har snakket med både jordmoren jeg går fast til og jordmor på sykehusets "spesialklinikk" for gravide med fødselsangst. Skal tilbake dit igjen og sammen skal vi legge en fødselsplan og skrive fødebrev. Synes det hjelper å få snakket ut om mine følelser rundt dette! Er aller mest redd for hvordan jeg vil reagere når det hele starter, min største frykt er at jeg skal havne akkurat der jeg var sist - med full panikk og en følelse av totalt mangel på kroppskontroll! Gikk rimelig fort sist, fikk en modningspille og fra riene satte inn til jenta mi var ute gikk det 4,5 time. Ble ikke tid til noe smertestillende og jeg ble virkelig slått ut av de enorme kreftene (- og smertene) som var i sving! Aner jo ikke om fødselen denne gangen starter av seg selv, men skjønner hva du mener med at det er lettere å forholde seg til det man kjenner til. Har vanskeligheter med å se for meg at det vil kunne ta lengre tid denne gang, selv om jeg vet at det absolutt kan være tilfelle. Tror nok jeg var mer optimistisk før første fødsel - med stor tro på at dette skal jeg klare helt fint, så denne gangen prøver jeg å ha et mer realistisk syn på hva jeg går til.

Håper du klarer å finne en god indre styrke når tiden er inne, at du klarer å fokusere på oppgaven med ro i kroppen! Ønsker deg masse lykke til og håper du får en god fødselsopplevelse!
 
Masse lykke til i dag! :)
 
Litt sent ute, men håper alt har gått bare bra hittils!! :)
 
Lykke til ja! Håper vi får en oppdatering etterhvert!
 
Dette går så bra skal du se;) eneste du skal tenke på nå er å hjelpe kroppen med å puste GODT gjennom hver rie.. Spesielt når du skal presse.. Ikke la redslen ta over! du klarer det heeelt fint!
Fødte selv med og uten smertelindring, syntes egentlig det var best uten for jeg hadde mer kontroll på kroppen og kjente smertene og jobbet meg gjennom dem. Håper du får en fantastisk opplevelse;) lykke til!
 
Håper alt har gått bra med deg og at du har fått hilse på babyen din nå:). Håper på en oppdatering når du har kommet litt til deg selv:).
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp