Sipper like mye hver gang babyen er ute. Hehe.
Bytter igrunn på å grue og glede meg til fødsel. Har en en rask og intensiv fødsel sist og rakk nada smertelindring, badekar eller noe som helst, så litt redd at det kanskje går litt for fort denne gangen. Menmen. Ut må ungen og etterpå er det fantastisk. Må jo bare fokusere på at det å få bære frem ett liv og føde det faktisk er en fantastisk ting, og vi er heldige som får oppleve det:)
Sist ville jeg ikke se fødselsprogrammer, gå på fødselsforberedende kurs eller sånne ting og hadde kun en samtale med JM om hvordan fødselen skulle foregå. Visste det kom til å gjøre vondt, men orket ikke å bruke all energien min på å grue meg til fødsel og fundere på hvor vondt. Funket veldig bra for meg da, så håper jeg klarer det samme denne gangen:)