Hei. Etter mye frem og tilbake valgte jeg å legge ut en tråd her, for å kanskje få høre noen sine erfaringer.
Min historie. Jeg er født i 1991 og er nå 28.år.
Fikk i Starten av 2016 en frisk og fin gutt. Helt perfekt. Svangerskapet var preget av hyperremesis og sykehusinnleggelser for næring, men ellers problemfritt.
(i 2017 ble jeg slankeoperert og gikk ned 60kg og er nå normalvektig)
Høsten 2019 ble jeg gravid med ny samboer. magefølelsen var merkelig og testene ble ikke sterkere. Jeg valgte å bestille privat ultralyd på volvat, der de tok en rask ultralyd og ikke så noe foster. Jeg hadde ikke blødd noe, men de konkluderte med at jeg hadde mistet tidlig. Tre uker senere fikk jeg smerter, dro på legevakten og ble innlagt på sykehuset. Jeg hadde mistanke om exu og etter to ultralyder ble det påvist veske og jeg ble operert. De fant et svangerskap i ene egglederen, som da ble fjernet. Etter operasjonen hadde jeg ingen komplikasjoner og kroppen kom raskt tilbake til syklus.
tre mnd senere fikk jeg ny positiv test. Jeg fikk igjen raskt kvalme som med svangerskapet i 2015/2016. Mensen uteble og HCG steg som normalt. Jeg slet mye med ekstrem kvalme, men holdt vekten min og ukene gikk. På tidlig ultralyd fikk vi beskjed om et perfekt foster og selv med hyperremesis, exu og slankeoperasjon valgte overlegen at jeg ikke trengte tettere oppfølging. Jeg fikk likevell ultralyd når jeg ble innlagt for næring, senest uke 12+0. Der så vi et fint foster som sparket og vokste som det skulle. Så kom koronaen til Norge. Siden samboeren min ikke er far til gutten fra 2016 så gleder vi oss veldig til Ordinær ultralyd sammen. Vi valgte å bestille time på volvat i uke 15+0. Da vi kom dit ble det trist. Det var ingen hjerteaktivitet og gynekologen konkluderte med missed abortion siden jeg ikke hadde blødd og at han mente fosterets størrelse tilsvarte slutten av uke 12. Vi ble sendt på sykehuset som bekreftet missed abortion og estimerte at fosteret døde ved 12+3-12+5 størrelse. Jeg fikk tablett og to dager senere fødte jeg vårt lille etterlengta barn... vi ba om obduksjon, noe vi fikk og i dag ringte de fra sykehuset. De fortalte at fosteret hadde store missdannelser, manglet blandt annet en halv lunge, manget indre øreganger, manglet ytre kjønnsorgan og hadde forsinkede utvikling av begge ben og armer. Hun sa nok mer, men jeg husker ikke alt. Hun sa også at morkaken var helt riktig og uten noen feil.
så det vi lurer på er om noen har noe lignende historier der dere har fått et friskt barn. Samboeren min er redd han ikke kan få friske barn. Og siden jeg har en fra før, så bebreider han seg selv. Vi ønsker å prøve igjen, men er vi dømt til dette igjen?
Min historie. Jeg er født i 1991 og er nå 28.år.
Fikk i Starten av 2016 en frisk og fin gutt. Helt perfekt. Svangerskapet var preget av hyperremesis og sykehusinnleggelser for næring, men ellers problemfritt.
(i 2017 ble jeg slankeoperert og gikk ned 60kg og er nå normalvektig)
Høsten 2019 ble jeg gravid med ny samboer. magefølelsen var merkelig og testene ble ikke sterkere. Jeg valgte å bestille privat ultralyd på volvat, der de tok en rask ultralyd og ikke så noe foster. Jeg hadde ikke blødd noe, men de konkluderte med at jeg hadde mistet tidlig. Tre uker senere fikk jeg smerter, dro på legevakten og ble innlagt på sykehuset. Jeg hadde mistanke om exu og etter to ultralyder ble det påvist veske og jeg ble operert. De fant et svangerskap i ene egglederen, som da ble fjernet. Etter operasjonen hadde jeg ingen komplikasjoner og kroppen kom raskt tilbake til syklus.
tre mnd senere fikk jeg ny positiv test. Jeg fikk igjen raskt kvalme som med svangerskapet i 2015/2016. Mensen uteble og HCG steg som normalt. Jeg slet mye med ekstrem kvalme, men holdt vekten min og ukene gikk. På tidlig ultralyd fikk vi beskjed om et perfekt foster og selv med hyperremesis, exu og slankeoperasjon valgte overlegen at jeg ikke trengte tettere oppfølging. Jeg fikk likevell ultralyd når jeg ble innlagt for næring, senest uke 12+0. Der så vi et fint foster som sparket og vokste som det skulle. Så kom koronaen til Norge. Siden samboeren min ikke er far til gutten fra 2016 så gleder vi oss veldig til Ordinær ultralyd sammen. Vi valgte å bestille time på volvat i uke 15+0. Da vi kom dit ble det trist. Det var ingen hjerteaktivitet og gynekologen konkluderte med missed abortion siden jeg ikke hadde blødd og at han mente fosterets størrelse tilsvarte slutten av uke 12. Vi ble sendt på sykehuset som bekreftet missed abortion og estimerte at fosteret døde ved 12+3-12+5 størrelse. Jeg fikk tablett og to dager senere fødte jeg vårt lille etterlengta barn... vi ba om obduksjon, noe vi fikk og i dag ringte de fra sykehuset. De fortalte at fosteret hadde store missdannelser, manglet blandt annet en halv lunge, manget indre øreganger, manglet ytre kjønnsorgan og hadde forsinkede utvikling av begge ben og armer. Hun sa nok mer, men jeg husker ikke alt. Hun sa også at morkaken var helt riktig og uten noen feil.
så det vi lurer på er om noen har noe lignende historier der dere har fått et friskt barn. Samboeren min er redd han ikke kan få friske barn. Og siden jeg har en fra før, så bebreider han seg selv. Vi ønsker å prøve igjen, men er vi dømt til dette igjen?
Nå venter vi nr 3 (fra samme forsøk som nr 2) også dette ett friskt svangerskap!
så det har gått veldig fint!