Heisan..E ny her.. Eg e 10uker på vei.. litt rart, eg som ikkje sko ha någen unger.. men fant den rette :)
Dette e historien min [8|]
Har vært sammen m typen min nå i 10mnd, vært samboer i 6mnd, og me har d utrolig bra sammen, han viser m hele seg at han elske meg over alt på denne verden, og eg elske han og me gleder oss t å få en baby sammen.
Han har en gutt på 3år,som me har en gang i uka og hver tredje helg.. D som e problemet her som eg skrev t å begynne e mor t gutten da!!
Siden eg traff typen har hun mas om å ha en god kontakt og tone, men hvis ikkje hun får som sånn hun vil, klikke hun og da e d alt galt, han e ikkje en god far og må begynne å sette gutten sin i første reke framfor kjærlighetslivet hans.
Hun reagerer for eks. hvis han skriver en mld t henne uten å skrive hei først, eller hvis han svarer kort, m bare ja eller nei t svar, da kommer hun m dumme kommentar....
Men tross alt så prøver me å opptre høflige, men gitt beskjed når hun går altfor lang, som å ha kalt meg for ei sjalu kjerring, og dette var pga han skrev korte mld t henne, og eg var ikkje til stede engang..
Eg e så frustert pga me prøver virkelig å samarbeide m henne, men hun vender på d og gjør d som d e oss som e vanskelige.. Men d e alltid hun som har någe å klage over..
D som var toppen av hennes oppførsel var at når gutten var hos oss sist helg, fikk han en ny seng, som han var m å bygget og rydde på soverommet hans, dette var veldig stort for han, og da snakket eg t han og spurte om han ikkje ville slutta m tutten nå som han hadde fått en stor seng og var en store gutt, og jo d ville han, og fortalte d videre t pappaen sin, og han var så bestemt på at han ikkje sko sova m tutt den natten, så nå kvelden kom, og da var me spente om han sko spør om tutt.. men d gjorde han ikkje i d hele tatt, han sovna m engang, og me var så krye at me fikk han t å slutta m tutten, og den gleden ville m dele m mammaen hans da, for d var någe hun hadde snakk for någen mnd siden , da de var hos tannlegen... men så ringte hun og kjelte oss ut, på kossen me kunne ta d avgjørelse uten å ha d diskutert dette m henne og bla bla.. han hadde ikkje foreldre omsorgen t å kunne å gjør någe sånn, og spurte meg og eg hadde pedagogikk i utdannelsen min til å få et barn t å slutte m tutt.. uff går d an??? D som typen min kom på, og d var lite pedagogisk spør du meg, var at hun tok av bleie om natten og hun prøvde bare litt over 2uka og tok på bleie på han igjen, og dette uten å har diskutert m typen min først, men kommentaren t dette var at d var hun som har foreldrerett og derfor trenger hun ikkje diskutere sånn ting m han..... men me skal diskutere alt me gjør m henne, og d sa eg t henne at d syns ikkje e riktig, hvis typen min e faren så e d me som har ansvaret når han e hos oss, og me e ikkje små unger som sitter barnevakt for sønnen hennes...
Så dette var min historie...
Må bare komma m både negativ og positv kommentar.. d setter eg pris på.. Takk for at dere tok dere tid t å lese dette..
Var godt å skrive d ned.. [:)]
Dette e historien min [8|]
Har vært sammen m typen min nå i 10mnd, vært samboer i 6mnd, og me har d utrolig bra sammen, han viser m hele seg at han elske meg over alt på denne verden, og eg elske han og me gleder oss t å få en baby sammen.
Han har en gutt på 3år,som me har en gang i uka og hver tredje helg.. D som e problemet her som eg skrev t å begynne e mor t gutten da!!
Siden eg traff typen har hun mas om å ha en god kontakt og tone, men hvis ikkje hun får som sånn hun vil, klikke hun og da e d alt galt, han e ikkje en god far og må begynne å sette gutten sin i første reke framfor kjærlighetslivet hans.
Hun reagerer for eks. hvis han skriver en mld t henne uten å skrive hei først, eller hvis han svarer kort, m bare ja eller nei t svar, da kommer hun m dumme kommentar....
Men tross alt så prøver me å opptre høflige, men gitt beskjed når hun går altfor lang, som å ha kalt meg for ei sjalu kjerring, og dette var pga han skrev korte mld t henne, og eg var ikkje til stede engang..
Eg e så frustert pga me prøver virkelig å samarbeide m henne, men hun vender på d og gjør d som d e oss som e vanskelige.. Men d e alltid hun som har någe å klage over..
D som var toppen av hennes oppførsel var at når gutten var hos oss sist helg, fikk han en ny seng, som han var m å bygget og rydde på soverommet hans, dette var veldig stort for han, og da snakket eg t han og spurte om han ikkje ville slutta m tutten nå som han hadde fått en stor seng og var en store gutt, og jo d ville han, og fortalte d videre t pappaen sin, og han var så bestemt på at han ikkje sko sova m tutt den natten, så nå kvelden kom, og da var me spente om han sko spør om tutt.. men d gjorde han ikkje i d hele tatt, han sovna m engang, og me var så krye at me fikk han t å slutta m tutten, og den gleden ville m dele m mammaen hans da, for d var någe hun hadde snakk for någen mnd siden , da de var hos tannlegen... men så ringte hun og kjelte oss ut, på kossen me kunne ta d avgjørelse uten å ha d diskutert dette m henne og bla bla.. han hadde ikkje foreldre omsorgen t å kunne å gjør någe sånn, og spurte meg og eg hadde pedagogikk i utdannelsen min til å få et barn t å slutte m tutt.. uff går d an??? D som typen min kom på, og d var lite pedagogisk spør du meg, var at hun tok av bleie om natten og hun prøvde bare litt over 2uka og tok på bleie på han igjen, og dette uten å har diskutert m typen min først, men kommentaren t dette var at d var hun som har foreldrerett og derfor trenger hun ikkje diskutere sånn ting m han..... men me skal diskutere alt me gjør m henne, og d sa eg t henne at d syns ikkje e riktig, hvis typen min e faren så e d me som har ansvaret når han e hos oss, og me e ikkje små unger som sitter barnevakt for sønnen hennes...
Så dette var min historie...
Må bare komma m både negativ og positv kommentar.. d setter eg pris på.. Takk for at dere tok dere tid t å lese dette..
Var godt å skrive d ned.. [:)]
