Ett lite problem.

Maddieh

Forumet er livet
Junibarna 2019
Så vi hadde en veldig god 17 mai, med gode naboer. Min datter og hennes datter leker godt sammen. Det var andre jenter og hennes sønn der også.
Alt gikk veldig bra.
Men så begynner hennes datter å dytte en av de eldre jentene, sparke. Hu bare smiler når hu jenta kommer for trøst.
Min datter trøster hu.
Det jeg er litt redd for er at hu kommer til å påvirke min datter negativt. Det var veldig rart hvordan den jenta bare smilte og lo av at hu hadde vondt.
Dette får meg til å lure på om jeg skal snakke med barnehagen og prøve å få de til å omdirigere min datter til å leke med andre, om de gjør sånt da…
Visstnok leker de mye i barnehagen og de har sine egne leker med egne regler og lar andre være med, men de skjønner ikke helt hva som skjer.
Jeg er litt redd for at min søte omtenksomme jente blir til en mean girl rundt denne jenta.

Kan sies at min datter helst holdt seg rundt oss igår, hu var ikke helt interessert i å leke med de større jentene, hu kjenner de ikke.

noen råd eller tips?
 
Nei det synes jeg ikke du skal, de fleste barn har sånne perioder helt uten st det er noe galt med barnet
 
Ta det helt med ro :)
Hvis jeg er usikker på samspill mellom mitt barn og noen andre så avtaler jeg leketreff med det aktuelle barnet på fritida så får de bondet litt alene uten andre barn og det er ofte fint for relasjonen.

Hvor gammel er disse barna?
 
Ta det helt med ro :)
Hvis jeg er usikker på samspill mellom mitt barn og noen andre så avtaler jeg leketreff med det aktuelle barnet på fritida så får de bondet litt alene uten andre barn og det er ofte fint for relasjonen.

Hvor gammel er disse barna?
De er 3. vel min er snart 3. de eldre går på skolen allerede. Jeg syns det bare er litt forstyrrende at hu kan dytte noen, se de gråte og bare smile.. moren sa noe om overstimulering, overtrøtthet, men allikevel.
 
De er 3. vel min er snart 3. de eldre går på skolen allerede. Jeg syns det bare er litt forstyrrende at hu kan dytte noen, se de gråte og bare smile.. moren sa noe om overstimulering, overtrøtthet, men allikevel.
Det er helt normalt
 
De er 3. vel min er snart 3. de eldre går på skolen allerede. Jeg syns det bare er litt forstyrrende at hu kan dytte noen, se de gråte og bare smile.. moren sa noe om overstimulering, overtrøtthet, men allikevel.

Ja, det er jo litt rart. Men tror det går bra at de leker masse sammen likevel. De voksne i bhg bidrar jo mye til konflikthåndtering og hvis noen barn ler av andre når de er lei seg, så kommer de nok til å oppfordre til mer empatisk oppførsel :)
Du kan også snakke om det hjemme, uten å snakke om den jenta eller den situasjonen. Bare å snakke om at hvis noen blir lei seg så er det fint å trøste. Jeg lager rollespill/teater med dyr her hjemme for å lære sønnen min ting. Det blir litt abstrakt å snakke om konkrete situasjoner med flere mennesker i en tenkt situasjon. Går lettere nå som han er over 4 år men 2-3 år var det fint å ha konkrete dyr å tillegge ulike roller. Kan lage en setting med 3 dyr. En som dytter, en som blir lei seg og en som ser på. Lettere å forklare at den som blir lei seg blir leis eg av at noen ler da :)
 
Syns ikke du skall reagere etter at de skjedde 1 gang. Litt annerledes visst det skjer hele tiden gang på gang da ville jeg gjort noe gjort noe med det
 
Barn må lære empati, det er opprinnelig ikke noe som ligger i dem.
Jeg er selv litt bekymret for min datter (hun er ganske rolig og sjenert), hun starter aldri noe bråk, men henger seg veldig lett på bestevenninnen, som er utadvendt og noe bråkete :p når de to er sammen, så fniser og bråker de, erter på minsten her i huset osv. Men jeg er ikke redd for å irettesette verken datteren min eller bestevenninnen, moren hennes har sagt at jeg bare er nødt til å sette grenser og si fra til dem begge, at jeg ikke skal være redd for det :) de kan begge dytte andre hardt ved lek, le av andre og slikt. Forklarer igjen og igjen hvorfor det ikke er greit, at de må høre hvis andre sier at det er nok og om de syns det er gøy hvis andre ler/dytter dem. Jeg går ut fra at det er en fase og bare må fortsette å si fra til dem når slikt skjer, så gir det seg vel etterhvert :)
Begge her er 6år, jeg hadde ikke blitt bekymret allerede ved 3årsalder.
 
Så vi hadde en veldig god 17 mai, med gode naboer. Min datter og hennes datter leker godt sammen. Det var andre jenter og hennes sønn der også.
Alt gikk veldig bra.
Men så begynner hennes datter å dytte en av de eldre jentene, sparke. Hu bare smiler når hu jenta kommer for trøst.
Min datter trøster hu.
Det jeg er litt redd for er at hu kommer til å påvirke min datter negativt. Det var veldig rart hvordan den jenta bare smilte og lo av at hu hadde vondt.
Dette får meg til å lure på om jeg skal snakke med barnehagen og prøve å få de til å omdirigere min datter til å leke med andre, om de gjør sånt da…
Visstnok leker de mye i barnehagen og de har sine egne leker med egne regler og lar andre være med, men de skjønner ikke helt hva som skjer.
Jeg er litt redd for at min søte omtenksomme jente blir til en mean girl rundt denne jenta.

Kan sies at min datter helst holdt seg rundt oss igår, hu var ikke helt interessert i å leke med de større jentene, hu kjenner de ikke.

noen råd eller tips?
Snu på tankemåte din litt- hadde du satt pris på om andre foreldre varslet barnehagen om at de ikke ville at egne barn skulle leke med ditt? Eller hadde d vært mer fair å forstå barnet og snakket med foreldre og få veiledning av barnehagen til hvordan du skal håndtere situasjonen og veilede der og sa?
 
Barnet er jo så liten enda, helt ny i verden og ikke helt forstår hva empati er enda. Empati må læres og ingen barn som er 3 år er onde. Så tenker at dette er litt å ta å be barnehagen styre dit barn vekk fra dette barnet. Helt normalt at en treåring ler i upassende situasjoner, de må teste ut å se hva skjer, og hvordan de rundt reagerer. Slik de lærer ;)
 
Det er en grunn til at jeg spør om råd og tips her, for jeg er ikke vant med små barn andre enn mitt eget barn.
Og mitt barn utviser mye empati og omsorg for andre, men det er jo muligens fordi hu har en mamma med mye smerter, og har lært det derfra.
Men jeg kommer til å følge med hvertfall. De er veldig søte sammen begge to.
 
Det er en grunn til at jeg spør om råd og tips her, for jeg er ikke vant med små barn andre enn mitt eget barn.
Og mitt barn utviser mye empati og omsorg for andre, men det er jo muligens fordi hu har en mamma med mye smerter, og har lært det derfra.
Men jeg kommer til å følge med hvertfall. De er veldig søte sammen begge to.

Det er kanskje mer bekymringsfullt at en treåring må tilpasse seg en syk mamma, enn det du beskriver at de andre barna gjorde (som er innenfor alderen)?
 
Jeg vet ikke hvorfor det er bekymringsfullt at hu utviser empati og forståelse. Hu kommer først.

Ikke bekymringsfullt med forståelse og empati - det er flotte egenskaper! :) Var mer om hun blir preget mye av din sykdom, må ta hensyn etc. jeg tenkte på. Jeg kjenner ikke deg/din situasjon, s vet ikke.
 
Ikke bekymringsfullt med forståelse og empati - det er flotte egenskaper! :) Var mer om hun blir preget mye av din sykdom, må ta hensyn etc. jeg tenkte på. Jeg kjenner ikke deg/din situasjon, s vet ikke.
Hu kommer først. Hu får være ett barn. Det hender hu ikke kan leke med de bråkete lekene i stua, og hu får heller ikke lov å skrike av høy hals. Men vi bor i blokk, så skriking ville vi uansett prøvd å få hu til å slutte med. Du antar mye når du sier slik du gjør.
 
Jeg er også oppvokst med kronisk syk mor og vant til å ta visse hensyn. For meg har ikke dette opplevdes problematisk, men jm i mitt siste svangerskap plukket opp noe jeg sa ang det og problematiserte det.

Mine unger er også oppvokst med å måtte ta visse hensyn til min mor og det synes jeg slett ikke er et problem. De får uendelig mye mer av henne enn mange andre får av sine bestemødre, men de må av og til gå en omvei så de ikke stumper i en fot som verker. Men den empatien og omtanken de lærer, som jeg gjorde, ser jeg på som en styrke heller enn et problem
 
Back
Topp