Ett fantastisk svangerskap

lykkeliten1990

lykkeliten1990

Betatt av forumet
Hører/ leser om veldig mange vondter her inne nå, å jeg skjønner selvfølgelig att de fleste på dette stadiet er både lei og slitne, men er det bare jeg som til tross for dette føler jeg har hatt ett fantastisk svangerskap? :-)
Selvfølgelig har jeg hatt mine plager, som til tider har Vært helt forferdelige... men allikevell føler jeg meg utrolig heldig :-) kroppen mon klarer faktisk å bære fram ett friskt barn <3 kan man ønske seg noe mer fantastisk? :-)
Har kost meg med alt fra første bevegelse, spark, hikken, ol.
Å sammenlignet med mange har jeg så å si ikke hatt plager i det heletatt! :-P
Men virker som veldig mange mister fokus på hvor fantastisk dette egentlig er, nå på slutten :-)
Nyt deres fantastiske gravide kropp damer! :-) vi er utrolig heldige alle å en hver! :-D
 
Enig med deg at vi må prøve å nyte de siste ukene også, og jeg har for lengst glemt all kvalmen og oppkast de første månedene.. Men jeg merker at det er tungt nå, særlig når man har flere barn hjemme som krever sitt i hverdagen og jeg er fullt sykemeldt og ikke orker noe som helst :p Men jeg har også hatt et fint svangerskap denne gangen når jeg ser tilbake på det :) jeg legger ut om plagene mine inne på forumet for å få ventilert ut litt.. ;)
 
Jeg er selvfølgelig glad jeg kan bære fram en frisk baby, men etter 9måneder med mange plager, en kropp som ikke fungerer, dårlig sammvittighet ovenfor mann, barn og hus for at de blir satt så mye til siden osv, så er det faktisk vanskelig å se gleden hele tiden..
Men jeg er glad jeg snart er i mål, glad jeg får oppleve å føde en gang til, glad jeg snart får møte vår lille :) og glad jeg snart får tilbake kroppen min og livet sammen med familien, og en ferdig familie med mor, far, 3barn og en hund :) da smiler livet :)
 
Vet veldig godt at jeg er heldig, for vi har brukt mange mange år på å bli gravid. Men nå har jeg slete med kvalme, hodepine, smerter, tverrleie, frykt, utslitt, og svangerskapsdeprisjon og på toppen svangerskapsdiabetes som har hindret meg mye, så jeg er lei. Ja det er fantastisk å bli mamma, men denne gangen har det vært grusomt å gå gravid. Unner alle å kunne nyte det og jeg har hatt to svangerskap jeg har kost meg i, men ikke denne gangen. Kan ikke si om jeg hadde blitt gravid hvis jeg hadde vært klar over hvor mye det kom til å ta og kreve denne gang.
 
erta skrev:
Jeg er selvfølgelig glad jeg kan bære fram en frisk baby, men etter 9måneder med mange plager, en kropp som ikke fungerer, dårlig sammvittighet ovenfor mann, barn og hus for at de blir satt så mye til siden osv, så er det faktisk vanskelig å se gleden hele tiden..
Men jeg er glad jeg snart er i mål, glad jeg får oppleve å føde en gang til, glad jeg snart får møte vår lille :) og glad jeg snart får tilbake kroppen min og livet sammen med familien, og en ferdig familie med mor, far, 3barn og en hund :) da smiler livet :)
Klikk for å utvide …
Helt enig med deg! Tungt å ha så vondt og å være ikke-fungerende i månedsvis av ulike årsaker, når en egentlig hadde ønsket å stille mer opp for mann og barn. Tanken på at det ligger en baby i magen er ikke tilstede hele tiden, det innrømmer jeg gladelig. Er nok ikke skapt for å være gravid, forrige svangerskap var også vondt/tungt. En stor forskjell var at da hadde jeg ingen barn fra før. Så jeg gleder meg vanvittig til å få bort magen! (Og "livet tilbake").
 
Bella75 skrev:
Helt enig med deg! Tungt å ha så vondt og å være ikke-fungerende i månedsvis av ulike årsaker, når en egentlig hadde ønsket å stille mer opp for mann og barn. Tanken på at det ligger en baby i magen er ikke tilstede hele tiden, det innrømmer jeg gladelig. Er nok ikke skapt for å være gravid, forrige svangerskap var også vondt/tungt. En stor forskjell var at da hadde jeg ingen barn fra før. Så jeg gleder meg vanvittig til å få bort magen! (Og "livet tilbake").
Klikk for å utvide …
Samme her... Tenker den største forskjellen er å ha små barn fra før. Forrige svangerskap var også tøft med en del plager, men da hadde man anledning til å slappe av og ta seg inn igjen på en helt annen måte, og uten dårlig samvittighet... :)
 
erta skrev:
Jeg er selvfølgelig glad jeg kan bære fram en frisk baby, men etter 9måneder med mange plager, en kropp som ikke fungerer, dårlig sammvittighet ovenfor mann, barn og hus for at de blir satt så mye til siden osv, så er det faktisk vanskelig å se gleden hele tiden..
Men jeg er glad jeg snart er i mål, glad jeg får oppleve å føde en gang til, glad jeg snart får møte vår lille :) og glad jeg snart får tilbake kroppen min og livet sammen med familien, og en ferdig familie med mor, far, 3barn og en hund :) da smiler livet :)
Klikk for å utvide …

Må signere denne!
Vi blir en familie på fire, men er ikke siste barnet, da. ;)
 
Hatt et veldig fint svangerskap. Lite plager. Ingen bekkeproblemer, ikke vond rygg. Ikke dårlig søvn, ikke kvalm. Har til tider hatt problem med å forstå at jeg faktisk var gravid. Jobbet fult på jobb hele svangerskapet, med unntak av litt feber og sykemelding 4 dager i januar. Vært litt trøtt av alle doturer men sovet godt alikevell. De siste dagene hadde jeg problemer med å rekke frem til do. Det var grusomt egentlig og veldig pinlig måtte ha sonne urinlekasjebind xD fødselen gikk veldig fort. Hadde litt magevondt og bekkenvondt om morgningen. Hadde rier men ikke masse. Fra første rie 3,5 time til ungen var ute. Akkurat ikke styrt fødsel. Kroppen hadde ikke skikkelige pressrier men alt gikk fort og kontrollert alikevell. Forsovidt var ikke fødselen så vond heller, var litt.. Veldig stort når man da får treffe den lille som man omtrent ikke har følt har vært der utenom sparkene.. Levd helt normalt, kunne vært gravid hele tiden hvis det alltid var son :)
 
Eliz92 skrev:
Hatt et veldig fint svangerskap. Lite plager. Ingen bekkeproblemer, ikke vond rygg. Ikke dårlig søvn, ikke kvalm. Har til tider hatt problem med å forstå at jeg faktisk var gravid. Jobbet fult på jobb hele svangerskapet, med unntak av litt feber og sykemelding 4 dager i januar. Vært litt trøtt av alle doturer men sovet godt alikevell. De siste dagene hadde jeg problemer med å rekke frem til do. Det var grusomt egentlig og veldig pinlig måtte ha sonne urinlekasjebind xD fødselen gikk veldig fort. Hadde litt magevondt og bekkenvondt om morgningen. Hadde rier men ikke masse. Fra første rie 3,5 time til ungen var ute. Akkurat ikke styrt fødsel. Kroppen hadde ikke skikkelige pressrier men alt gikk fort og kontrollert alikevell. Forsovidt var ikke fødselen så vond heller, var litt.. Veldig stort når man da får treffe den lille som man omtrent ikke har følt har vært der utenom sparkene.. Levd helt normalt, kunne vært gravid hele tiden hvis det alltid var son :)
Klikk for å utvide …
Så heldig du har vært. Hvordan går det med lille da?
 
lykkeliten1990 skrev:
Hører/ leser om veldig mange vondter her inne nå, å jeg skjønner selvfølgelig att de fleste på dette stadiet er både lei og slitne, men er det bare jeg som til tross for dette føler jeg har hatt ett fantastisk svangerskap? :)
Selvfølgelig har jeg hatt mine plager, som til tider har Vært helt forferdelige... men allikevell føler jeg meg utrolig heldig :) kroppen mon klarer faktisk å bære fram ett friskt barn <3 kan man ønske seg noe mer fantastisk? :)
Har kost meg med alt fra første bevegelse, spark, hikken, ol.
Å sammenlignet med mange har jeg så å si ikke hatt plager i det heletatt! :p
Men virker som veldig mange mister fokus på hvor fantastisk dette egentlig er, nå på slutten :)
Nyt deres fantastiske gravide kropp damer! :) vi er utrolig heldige alle å en hver! :-D
Klikk for å utvide …

J nyter hver dag!!!! Selv med små vondter (tredje gang så litt fler denne gang..). Men j kan ikke klage!

J gleder meg mer og mer for hver dag til selve fødselen og til å få oppleve min lille krabat og bli kjent med han. En fantastisk følelse av å være den heldigste personen i verden:)
Samtidig som j ikke er klar til å ikke være gravid mer. J vil være gravid lenger, og d er heldigvis noen flere uker igjen.
D er nok derfor vi er laget sånn som vi er, at vi skal bli tunge og få litt vondter på slutten sånn at vi skal føle oss klare for å være ferdig eller i hvertfall bli klare til neste steg.
J har foreløpig ikke følt at j ikke vil være gravid mer, men følt at d er greit med neste steg. Så d blir forhåpentlig sånn denne gang og.

Lykke til alle sammen, med eller uten vondter;)
 
Jeg har forsåvidt hatt et veldig fint svangerskap denne gangen :) men er likevel klar for å få d overstått :)
 
Jeg føler jeg bare står og skryter når jeg forteller om svangerskapet :p Lite vektoppgang, null strekkmerker, lite plager... bare jobben som ble for tung for bekkenet mitt. Nå er jeg ganske lei fordi bekkenet gjør såppass vondt, men jeg gir kroppen min applaus for en strålende jobb!! :D
 
Er veldig glad og takknemlig for å kunne bli gravid og få bære frem et barn - det er jo helt magisk!
Samtidig så er det en del plager med det også, og jeg bruker dette forumet for å få ut litt frustrasjon i blant, og for å snakke om graviditetsting. Kan fort bli litt mye klaging, men derfor velger jeg å heller ta det her enn med mine nærmeste.
 
Jo starten av svangerskapet tenkte jeg masse på at jeg ikke skulle klage uansett hva slags plager jeg måtte få. Det har ikke vært enkelt for oss å bli gravide, og jeg er utrolig takknemlig for at vi snart får et forhåpentligvis friskt barn. Jeg har ikke hatt noe forferdelig svangerskap heller, ikke i forhold til mange andre hvertfall. Men jeg har nok klaget litt likevel, for jeg har jo hatt mine plager og den siste tiden jeg var på jobb var jeg veldig sliten.

Og nå på slutten skal jeg innrømme at jeg er ganske lei og utålmodig etter at svangerskapet skal være over. Gleder meg til å få kroppen min tilbake og få møte den lille som bor i magen. Men jeg tenker litt sånn at det kanskje er meninga at man skal bli litt lei på slutten, sånn at man blir motivert til fødselen som venter
 
Jeg hadde et helt topp svangerskap frem til ca uke 27/28, med så og si ingen plager og liten vektøkning. Etter det fikk jeg mer og mer vann i kroppen, begynte å snorke så sinnsykt at jeg fikk søvnproblemer, og i uke 32 fikk jeg svangerskapsforgiftning og måtte ta KS.
Var i 100% jobb frem til da (selv om jeg de siste dagene hadde hjemmekontor så jeg kunne legge beina høyt med jevne mellomrom).
Så jeg har jo ikke opplevd de siste ukene, men tenker at det er en grunn til at de fleste får noen plager og blir grundig lei på slutten, slik at man mentalt blir mer klar til fødsel etter hvert. Da viker vel frykten for fødsel litt til fordel for tanken om at "nå vil jeg bare ha babyen ut".
Selv er jeg nysgjerrig på hvordan svangerskapet mitt ville vært de siste ukene hvis jeg ikke hadde fått svangerskapsforgiftning og så mye vann i kroppen. Er fortsatt litt lei meg over at ting ble som de ble på slutten, og at det ble en så brå slutt på svangerskapet. Men nå ble det jo likevel en lykkelig slutt med en frisk, levende baby til tross for at hun er prematur, så skal ikke klage:-)
 
Oblivion skrev:
Jeg føler jeg bare står og skryter når jeg forteller om svangerskapet :p Lite vektoppgang, null strekkmerker, lite plager... bare jobben som ble for tung for bekkenet mitt. Nå er jeg ganske lei fordi bekkenet gjør såppass vondt, men jeg gir kroppen min applaus for en strålende jobb!! :D
Klikk for å utvide …
Ja måkke komme her og skryte! :)

Neida, heldige alle dere uten plager som har kunnet levd, jobbet og trent som normalt.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp