Ett år i permisjon?

[Hageblomsten]

Da jeg søkte permisjon var det veldig naturlig for meg at mannen min fikk 50% av felleskvoten. Det vil si at jeg får litt over 5 mnd permisjon, selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger.
I barselgruppen min er det flere som skal være hjemme til barnet er godt over ett år, men hvordan kan dette gå opp økonomisk?
Vi hadde nok klart oss, men da måtte vi ha levd trangt, til tross for at vi har forholdsvis grei lønn begge to.

 

[Marikken]

De tar vel hele felleskvoten selv + litt ulønnet.

 

[87'modell]

Vi klarte det veldig fint, til tross for at mannen min har en normal lønn, og jeg kun hadde en 48% dårlig lønnet stilling før jeg gikk ut i permisjon.
Jeg hadde hele felleskvoten, også var jeg hjemme litt til på kontantstøtten, frem til sønnen vår begynte i bhg da han var 14 mnd gammel. (Litt tidligere enn vi hadde planlagt, dessverre.)

Det er sparing og prioriteringer som gjelder, og det er SÅ verdt det når tid er det man får tilbake.
Du kan også jobbe noen dager i uken og ha såkalt tidskonto da, for å forlenge permisjonen.

 

[Marikken]

De tar vel hele felleskvoten selv + litt ulønnet. Er jo forskjellig hva folk tjener også.

 

[AlloftheStars]

Teoretisk sett så er jeg veldig enig om å dele permisjonen likt. Men i realiteten så fungerer det ikke hos oss. Kroppen min er ikke spesielt glad i å gå gravid, og de to gangene jeg har vært i permisjon har jeg brukt et halvt år på å bare komme meg fysisk. Når man i tillegg ønsker å følge anbefalingene ang fullamming så er ikke tidlig jobbstart aktuelt. Jeg var student de to siste gangene, så mannen fikk noe av "felleskvoten" ved at jeg tok litt fag på si, så han fikk være hjemme selv om han ikke hadde krav på fedrekvote.

Vi fikk det til å gå rundt med å legge av penger, bruke mindre, spare skattepenger/feriepenger, og generelt kutte forbruk.

Denne gangen har vi begge jobber med høye lønninger, og høyere lån, men vi utsetter planlagt utvidelse av hus, kommer til å legge av 20% av permisjonspengene hver måned, spare ferie- og skattepenger, og kutte ned noe på forbruket (og worst case så får vi få avdragsfrihet på lånet). Vi har ikke bestemt oss for hvordan vi deler permisjonen, men jeg kommer til å være hjemme i minst 9-10 mnd. Noe av dette vil være ulønnet permisjon. Mannen vil også ta noe ulønnet regner jeg med, vi må regne litt på det. Håper vi kan utsette barnehagestart med 4-5 mnd (får jo kontantstøtte de månedene og, så det hjelper jo).

 

[FrkVerpesyk]

Da jeg søkte permisjon var det veldig naturlig for meg at mannen min fikk 50% av felleskvoten. Det vil si at jeg får litt over 5 mnd permisjon, selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger.
I barselgruppen min er det flere som skal være hjemme til barnet er godt over ett år, men hvordan kan dette gå opp økonomisk?
Vi hadde nok klart oss, men da måtte vi ha levd trangt, til tross for at vi har forholdsvis grei lønn begge to.

De får det nok til ved å ta hele fellesperioden samt ta noe ulønnet permisjon som de dekker inn ved hjelp av sparing på forhånd, leve nøysommelig mens de er i permisjon for å strekke lønnen lengst mulig, spe på med kontantstøtte etter at barnet har rundet året, osv. Dersom de i tillegg har valgt 80% lønn vil de jo dessuten få 49 uker (utenom de 10 ukene som er forbeholdt mannen), og da er det jo ikke mange ukene man mangler på å få et helt år hjemme.

Her har vi valgt 80% (har termin om knappe tre uker) fordi vi neppe får plass i barnehage før august 2018 og derfor må prøve å strekke permisjonstiden lengst mulig (jeg taper noe på dette økonomisk, men ikke sambo da han får 100% av fastlønnen sin utbetalt av arbeidsgiver mens han er i permisjon uavhengig av hvilken prosentgrad jeg velger). Vi har derfor 59 ukers permisjon totalt, hvorav sambo skal ta 14 av dem (skal sies at jeg har tilbudt sambo å ta 50% av permisjonen begge ganger, men han syns det ble for lang tid borte fra jobb, så vi ble enige om 14 uker, noe han syns er akkurat passe).

Etter blir vi nødt til å ta to måneder med 40% ulønnet perm begge to (moren min skal passe lillesøster en dag i uken for at det skal gå opp), før vi dekker inn resten av perioden frem til barnehagestart med ferie. Ikke optimalt, men sånn er det når man får barn på "ukurante" tider av året og bor i en presskommune med mange innflyttere...

 

[M+A=baby]

God planlegging, sparing osv.
Legger av noen 1000 hver måned.

 

[Lutzern]

Da jeg søkte permisjon var det veldig naturlig for meg at mannen min fikk 50% av felleskvoten. Det vil si at jeg får litt over 5 mnd permisjon, selv om jeg gjerne skulle vært hjemme lenger.
I barselgruppen min er det flere som skal være hjemme til barnet er godt over ett år, men hvordan kan dette gå opp økonomisk?
Vi hadde nok klart oss, men da måtte vi ha levd trangt, til tross for at vi har forholdsvis grei lønn begge to.

100% lønn men satt av 20% av det hele lønnet permisjonstiden og brukte dette som lønn i to måneder med ulønnet permisjon. Det lønte seg økonomisk mtp at man får mer til sammen med full lønn få uker enn 80% lønn i flere uker. Mannen får også da 100% lønn i pappapermen.

Så hadde jeg ferie fra året før der jeg var sykemeldt som gravid + ferie i permisjonsåret + noen av ferieukene når et nytt kalenderår startet (og da bare ha tre uker ferie den sommeren). Pappaen hadde en del oppspart permisjon i tillegg til å ha spart og overført noen ferieuker.

Jeg hadde hele fellesperioden. Hadde jeg skulle hatt et barn til så hadde jeg hatt ulønnet perm en dag i uka og at pappaen tok pappapermen en dag i uka, så han var hjemme en av de fem arbeidsdagene og jeg kunne sove og slappe av (mellom ammingene). Og så hadde jeg da drøyd permisjonstiden min lengre. Mine barn har vært rundt året (yngste langt over året) før de har klart seg med mat eller flaske.