Et bittelite klageinnlegg...

Odelia

Flørter med forumet
Hei jenter!
Siden jeg ikke har fortalt noen venninner (kun foreldre) at jeg er gravid enda, deler jeg det her. Jeg må bare få det ut!

Vi har kun sagt at vi venter baby til våre foreldre, og vi ville ikke at noen fler skulle vite det til vi er i uke tolv. Alle synes det var ok, og skulle holde det hemmelig. Helt til min mor klarte å plapre det ut av seg til den nye typen som hun har vært sammen med i to mnd, og hun vet jeg ikke liker han.

Jeg har ikke pratet med henne på 4 uker. Hun er sur på meg, men det er jo jeg som har retten til å være sur!!

Og ikke nok med det, idag kom hun til meg på Facebook og skriver at hun melder seg ut, hun skriver lykke til med svangerskap og fødsel. Og i tillegg har hun ikke tenkt å besøke sønnen min.

Makan til oppførsel!! Jeg er så skuffet! Hun driter rett og slett i oss, det eneste som betyr noe for henne er nye kjæresten.

Jeg er så ufattelig lei meg og skuffet, går det virkelig an å oppføre seg slik mot sin egen datter som kun spurte om hun kunne holde en hemmelighet i 5 uker?

Sorry langt innlegg, jeg bare måtte få det ut en plass :)


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Hva i alleste dager!!!!!! Hva slags umoden mor er det du har da? Hvilken verden lever hun i? Kanskje det er like greit for deg å ikke ha kontakt med henne på en stund inntil hun blir "voksen"! Hun kan jo ikke være så ufattelig korttenkt at hun ødelegger forholdet til datter og barnebarn på den måten... jiiiizz! Skjønner godt at du er sjokkert!
 
Tror faktisk jeg har godt av å ikke ha kontakt med henne på en liten stund. Kjente jeg ble helt stressa og ufattelig sint. Det er jo ikke bra for babyen i magen - sliter litt med høyt blodtrykk fra før, og jeg lurer på hvor høyt det var isted..

Jeg kan fortsatt ikke fatte at hun kan oppføre seg sånn. La det gå utover barnebarnet?! Det er helt forferdelig :(


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Nei fy søren, nå synes eg du skal tenke på deg selv til hun kommer til vettet igjen:/ Hu kan ikke være heilt god eller? Noe stemmer ikke når hu velger datteren vekk for en mann. Å du har full rett til å være skuffet og lei deg nå.


Juni icsi miracle 2013
Februar surprise 2015
 
Må si at jeg ikke klarer å forstå tankegangen til din mor her.
Kanskje du har deg bedre uten at hun er en stor del av livet ditt, men mer perifer når hun ikke evner å følge normal folkeskikk.
Her er det mine barn som fikk vite det tidelig (19 og 14) og de har holdt munn til de fikk lov til å si det. Ikke engang fosterbarna ble informert. Vet særlig hun på 14 har brent for å si det til venner og bekjente men hun vet da bedre enn å plapre før hun hadde fått lov.
 
Uff, så dum oppførsel av din mor! Også på facebook!! Er det vanlig at hun gjør slike "rare" ting, eller er det noe nytt nå etter at hun har truffe en ny mann?

Antagelig kommer hun krypende til korset etterhvert når magen blir større og barnebarnet straks er på plass. Da er du ihvertfall i din fulle rett til å sette henne på plass, grundig.
 
Det der er ganske uakseptabel oppførsel. Jeg forstår godt at du blir sjokkert. Jeg blir litt sjokka selv over at noen kan oppføre seg slik mot sin egen datter. Det var ikke en veldig moden måte å håndtere dette på, nei! Hun kommer vel forhåpentligvis til å innse det selv etterhvert også.
 
Har ikke ord jeg.... Men er helt sikker på at dette kommer hun til å angre på....

Sent from my C6603 using BV Forum mobile app
 
Er det mulig ? Skjønner godt at du har det tungt nå :( Du har all grunn til å reagere slik !!!!


Mamma til to store, og har lille attpåklatt i magen
 
Nå skal jeg være djevelens advokat her, og si at jeg skjønner godt at moren din sa det til kjæresten sin. Hun er glad i ham, hun er mye sammen med ham, og det er vanskelig å holde en gladnyhet hemmelig. Min egen mor har lyst til å fortelle det til hele verden, hun er så glad. Da jeg fortalte det til henne, visste jeg at nå kom helt sikkert noen andre som jeg ikke hadde tenkt å fortelle det til å få vite det også, bare ved å se på henne. Det var en risiko jeg aksepterte.

Så jeg skjønner faktisk at moren din ble sur på deg. Når det er sagt, synes jeg oppførselen hennes i ettertid er helt uakseptabel. Reaksjonen hennes sto ikke i forhold til situasjonen i det hele tatt.

Ja, hun er nok såret fordi du er sint på henne, og enda mer såret fordi du ikke vil akseptere den nye kjæresten hennes, men det er virkelig ikke greit at en bestemor oppfører seg sånn uansett. Det er oppførsel jeg ikke ville godtatt fra en hormonell tenåring engang.
 
Hei jenter!
Siden jeg ikke har fortalt noen venninner (kun foreldre) at jeg er gravid enda, deler jeg det her. Jeg må bare få det ut!

Vi har kun sagt at vi venter baby til våre foreldre, og vi ville ikke at noen fler skulle vite det til vi er i uke tolv. Alle synes det var ok, og skulle holde det hemmelig. Helt til min mor klarte å plapre det ut av seg til den nye typen som hun har vært sammen med i to mnd, og hun vet jeg ikke liker han.

Jeg har ikke pratet med henne på 4 uker. Hun er sur på meg, men det er jo jeg som har retten til å være sur!!

Og ikke nok med det, idag kom hun til meg på Facebook og skriver at hun melder seg ut, hun skriver lykke til med svangerskap og fødsel. Og i tillegg har hun ikke tenkt å besøke sønnen min.

Makan til oppførsel!! Jeg er så skuffet! Hun driter rett og slett i oss, det eneste som betyr noe for henne er nye kjæresten.

Jeg er så ufattelig lei meg og skuffet, går det virkelig an å oppføre seg slik mot sin egen datter som kun spurte om hun kunne holde en hemmelighet i 5 uker?

Sorry langt innlegg, jeg bare måtte få det ut en plass :)


Sent from my iPhone using BV Forum
Jeg skjønner kjempegodt at du er lei deg nå. Det er jo helt forferdelig av en mamma å prioritere sånn. Forhåpentlogvis tar hun snart til vettet.
Når det er sagt så er det umulig å ikke si det til partneren sin. Så hvis jeg forteller det til en venninne f eks så forventer jeg at hun sier det til mannen sin eller kjæresten. Har ikke opplevd skilte foreldre, så når jeg sier noe til mamma forventer jeg at hun deler det videre med pappa. Et godt forhold er man nødt til å dele ting internt. Det gjør det også lettere å unngå å si det videre til andre, for da har man noen å snakke om det med.
På en annen side synes jeg tanken på at foreldre får seg en annen kjæreste er så ekkel at jeg jo skjønner at du ikke liker at de er sammen, men der kan du jo ikke få påvirket. Trist.
 
Hadde en venninne fortalt til meg at hun var gravid, og jeg måtte ikke si det til noen, så hadde jeg ikke sagt det til noen - ikke engang kjæresten min. En hemmelighet er en hemmelighet spør du meg! Uansett hvor lyst man har å fortelle det.

Hun er litt spesiell, men dette tar kaka på alt hittil hvertfall. Kan ikke skjønne at hun oppfører seg slik. Hun er vel og for stolt til å si unnskyld kjenner jeg henne rett. I hennes lille verden er alt lov, og hun gjør aldri noe "gale".

:(


Sent from my iPhone using BV Forum
 
Back
Topp