Erfaringer med søsken...

[*BabyFjått<3*]

Her ventes barn nr to for min del, men tilsammen med mine dine våre barn blir det nr fire.. De er henholdsvis 12' 8 og 7 år.. Noen erfaringer som kan deles?! Gjerne litt små tiltak til hva dere gjorde før barnet kom, hva la dere mest vekt på å snakke om osv... Datteren min blir søster for første gang, og vet ikke helt hva hun venter seg osv...
Noen tips og erfaringer ?!

 

[Lilliana]

nå er hun jo såpass gammel at tror ikke søskensjalusi blir noe problem ihvertfall
Her har jeg en på 8 og ei på straks 5. han på 8 virker litt sånn likegyldig mens lillesøster på 5 gleder seg enormt. men ser for meg at hun kommer til å være veldig sjalu.

 

[♥Tullerusk♥]

Store barn, og lettere å snakke om sjalusi tenker jeg da OM det skulle dukke opp. Eneste er vel å involvere de så mye som de vil. For eks ved bading og stelling kan kanskje være stas. La de få holde når babyen er våken om de vil. Kanskje legge babyen for dupp/natta. Er noen enkle eksempler...

Her er jeg veldig spent på hvordan vesla på 3 (nesten 4) vil takle det. Hun på 6 (nesten 7) gleder seg vilt, og storebroren på 11 gleder seg også, men mest fordi det er gutt i magen. Ellers tror jeg ikke han bryr seg så veldig, men det kan jo være fordi han er gutt

Men ja, det er vel det jeg kommer på

 

[Lehne]

Jeg har en gutt på 10 og ei jente på 5,5 år. Han eldste var veldig tett knyttet til meg, men taklet å bli storebror veldig fint. Han var med på stelling og bading. Det viktigste jeg gjorde for han i perioden var at vi forsøkte å opprettholde at jeg leste/la han annenhver kveld, slik at han ikke skulle bli 'glemt'.
Jeg regner med hun på 5,5 kommer til å være mer sjalu enn han var, men hun gleder seg masse.
Vi har en plan om å prøve med fast legging annenhver kveld, evnt ta med babyen på lesing og legging hvis det blir trøbbel med mating og sånt.
hun gleder seg veldig til å bli storesøster og sier stadig 'når jeg blir storesøster kan jeg...'
Så tror hun tenker at da blir hun veldig stor og selvstendig ..
Og i perioder skal hun være veldig liten, ha mye kos...plutselig ville hun ha sutt igjen og sånne ting...

Så jeg er også spent på hvordan det går.. men mitt beste råd er å snakke med henne, spørre hvordan hun tenker det blir, involvere henne og forsøke å sette av tid til dere to sammen på en eller annen måte som kan fungere for deres famile...