Erfaring om fertilitetutredning i Norge

Naturelle

Naturelle

Andre møte med forumet
Jeg og min samboer har prøvt få barn i 1,5 år nå. Jeg vill vete hvordan det fungerer i Norge (har kun venninner fra Sverige som gått igenom densamme).
Har fått tid i Trondheim på fertilitetskliniken om ca en månad. Men jeg har så mange spørsmål. Jeg har vært hos en gynekolog og gjort vaginalt ul og samboeren min har gett sædprøve i den byen vi bor i.

Vad gør man på førsta besøket på fertilitetskliniken?
Skal de spole egglederne?
Hur mange ganger må man in på forskjellige tester?
Hur lang er selve utredningstiden?

Vet noen en bra fb side der man kan snakke med andre i samma situasjon?
 
Last edited:
Jeg måtte ta bestemte blodprøver på forskjellige dager i syklusen. Også var det hsg røntgen av eggledere for å sjekke disse. Hørt at det ikke blir gjort så ofte lengre, og at de fleste sendes til kikkhullsoprerasjon ifht til eggledere.
 
Både jeg og mannen tok blodprøver i forkant. Han leverte sædprøve som ble undersøkt i mikroskop av en person, i tillegg til en maskin som undersøkte den. Dette foregikk samtidig som jeg ble undersøkt. Da såg gynekologen på egglederne og eggstokkene mine vha innvendig ultralyd. Det ble også utført en HSN (ultralyd av eggledere og livmor). Et tynt rør ble ført inn i livmorhalsen og det ble blåst opp en ballong (dette var ganske rart og litt vondt). Det ble sprøytet inn kontrastvæske som viste om egglederne var åpne, og det var de visstnok. Selve kontrastundersøkelsen var smertefull, hadde også smerter samme kveld og dagen etterpå. Så denne såkalte «fertilitetsutredningen» tok 2 timer - alt var visstnok normalt. Men vi har fremdeles ikke blitt gravide, så det spørs om det er godt nok å gjøre det slik. Tror det er aller tryggest å få en hsg røntgen (istedenfor ultralyd), ellers er det ved en kikkhullsoperasjon man får ett skikkelig svar på om man har endometriose/tette eggledere osv. Lykke til!
 
Atila skrev:
Både jeg og mannen tok blodprøver i forkant. Han leverte sædprøve som ble undersøkt i mikroskop av en person, i tillegg til en maskin som undersøkte den. Dette foregikk samtidig som jeg ble undersøkt. Da såg gynekologen på egglederne og eggstokkene mine vha innvendig ultralyd. Det ble også utført en HSN (ultralyd av eggledere og livmor). Et tynt rør ble ført inn i livmorhalsen og det ble blåst opp en ballong (dette var ganske rart og litt vondt). Det ble sprøytet inn kontrastvæske som viste om egglederne var åpne, og det var de visstnok. Selve kontrastundersøkelsen var smertefull, hadde også smerter samme kveld og dagen etterpå. Så denne såkalte «fertilitetsutredningen» tok 2 timer - alt var visstnok normalt. Men vi har fremdeles ikke blitt gravide, så det spørs om det er godt nok å gjøre det slik. Tror det er aller tryggest å få en hsg røntgen (istedenfor ultralyd), ellers er det ved en kikkhullsoperasjon man får ett skikkelig svar på om man har endometriose/tette eggledere osv. Lykke til!
Klikk for å utvide …
Det var akkurat samme fremgangsmåte på hsg røntgen som du beskriver HSN, bortsett fra at ved HSN blir hele prosessen fulgt med ultralyd istedenfor røntgenbilder. Tror faktisk HSN er bedre, da de kan følge kontrastvæsken hele veien.. på røntgen ser de kun om den har klart å passere eller ikke.. den ene min ble konstantert tett, og den andre har en defekt etter jeg har hatt en graviditet i den.. men jammen sitter jeg ikke gravid i livmor nå, etter 7 års prøvetid.. for meg hjalp det å bytte mann, da var det full klaff med en eneste gang;) så aldri gi opp!
 
Madeline skrev:
Det var akkurat samme fremgangsmåte på hsg røntgen som du beskriver HSN, bortsett fra at ved HSN blir hele prosessen fulgt med ultralyd istedenfor røntgenbilder. Tror faktisk HSN er bedre, da de kan følge kontrastvæsken hele veien.. på røntgen ser de kun om den har klart å passere eller ikke.. den ene min ble konstantert tett, og den andre har en defekt etter jeg har hatt en graviditet i den.. men jammen sitter jeg ikke gravid i livmor nå, etter 7 års prøvetid.. for meg hjalp det å bytte mann, da var det full klaff med en eneste gang;) så aldri gi opp!
Klikk for å utvide …

Hjelpes, håper jeg slipper å bytte mann for å klare å bli gravid!:p Kjekt at det ordnet seg for deg til slutt:Heartred
 
Madeline skrev:
Det var akkurat samme fremgangsmåte på hsg røntgen som du beskriver HSN, bortsett fra at ved HSN blir hele prosessen fulgt med ultralyd istedenfor røntgenbilder. Tror faktisk HSN er bedre, da de kan følge kontrastvæsken hele veien.. på røntgen ser de kun om den har klart å passere eller ikke.. den ene min ble konstantert tett, og den andre har en defekt etter jeg har hatt en graviditet i den.. men jammen sitter jeg ikke gravid i livmor nå, etter 7 års prøvetid.. for meg hjalp det å bytte mann, da var det full klaff med en eneste gang;) så aldri gi opp!
Klikk for å utvide …
Haha jeg håper og at jeg slipper bytte mann. Men så bra at det ordna seg til slutt for deg. ❤️Nei vi ger aldrig opp. Dette er kun begynnelsen. Det får ta den tid det tar (sellom det stundvis er veldig påfrestande). Vi skal få det til.
 
Ellestumpan skrev:
Samme her. Såg nå i den andre tråden at du vær på pp18. Akkurat samme som meg. :)
Heja oss! :Heartbigred:wav
Klikk for å utvide …

Åå, tenk det:D Ble nylig medlem av forumet for å få litt råd og tips og dele litt erfaringer. Føles litt bedre at man ikke er helt alene om alt dette.
Heia oss ja, dette skal vi klare!:Heartbigred
 
Atila skrev:
Åå, tenk det:D Ble nylig medlem av forumet for å få litt råd og tips og dele litt erfaringer. Føles litt bedre at man ikke er helt alene om alt dette.
Heia oss ja, dette skal vi klare!:Heartbigred
Klikk for å utvide …
Ja verkligen. Føles bra at man ikke er alene i det. Så mange ganger man blitt helt oppgitt for det at aaaaaaalle andre får det til men ikke jeg og min samboer. ALLE! :sad015
Det som vært mest vanskelig for meg har varit at acceptera det faktum at vi er "En av dem som trenger hjelp å få barn".

Nå har jeg accepterat det og prøver å se det litt mer metaforisk. Som når man sitter på en buss på vei til jobb. Mandag. Man er forsinket en halvtimme. Masse langsomme mennisker som skal klive på og av bussen. En menniske betaler med mynt. Man sitter og har hjertklappning for det at man er så stresset og kun vill fram til sin destinasjon. Men det finnes inget man kan gøra. Bussen kommer ikke fram fortare for at man har inre stress. Det tar den tid det tar. Men man vet at bussen kommer komma fram til slut. Så man kan lika gjerne nyte utsikten eller sjekke instagram mens man venter. ;)

Jeg prøver og nyte tiden med min samboer nå og gjøre sånt vi ikke kommer kunne gøre like enkelt sen når vi får barn. Være takknemlig for det jeg har.

Hvordan hanterar du denne venten?
 
Ellestumpan skrev:
Ja verkligen. Føles bra at man ikke er alene i det. Så mange ganger man blitt helt oppgitt for det at aaaaaaalle andre får det til men ikke jeg og min samboer. ALLE! :sad015
Det som vært mest vanskelig for meg har varit at acceptera det faktum at vi er "En av dem som trenger hjelp å få barn".

Nå har jeg accepterat det og prøver å se det litt mer metaforisk. Som når man sitter på en buss på vei til jobb. Mandag. Man er forsinket en halvtimme. Masse langsomme mennisker som skal klive på og av bussen. En menniske betaler med mynt. Man sitter og har hjertklappning for det at man er så stresset og kun vill fram til sin destinasjon. Men det finnes inget man kan gøra. Bussen kommer ikke fram fortare for at man har inre stress. Det tar den tid det tar. Men man vet at bussen kommer komma fram til slut. Så man kan lika gjerne nyte utsikten eller sjekke instagram mens man venter. ;)

Jeg prøver og nyte tiden med min samboer nå og gjøre sånt vi ikke kommer kunne gøre like enkelt sen når vi får barn. Være takknemlig for det jeg har.

Hvordan hanterar du denne venten?
Klikk for å utvide …

Det føles ekstremt tungt og sårt å ikke få det til. Spesielt når venninner som ikke trenger å gjøre skikkelige forsøk engang får det til på første forsøk! Det føles så urettferdig. Vi legger alt til rette for å klare det, og venninner som fester og ikke har planlagt eller ønsket det særlig lenge får det til så raskt..

I det siste har jeg klart å akseptere det litt mer. Det er helt utenfor min kontroll at vi ikke får det til. Og som du sier, vi må bare vente til det skjer oss - for det vil skje oss, en vakker dag:Heartred Jeg har begynt å slappe litt mer av nå, og tar meg ett glass vin i ny og ne. Vi stresser litt mindre med det nå, kanskje fordi vi har innsett at vi trenger hjelp. Forhåpentligvis går det raskt når vi først får hjelp. Så vi gjør det samme som dere, prøver å nyte tiden sammen som par og gjøre ting som blir vanskeligere når vi (forhåpentligvis) blir foreldre og er fullt opptatt med det;)
 
Atila skrev:
Det føles ekstremt tungt og sårt å ikke få det til. Spesielt når venninner som ikke trenger å gjøre skikkelige forsøk engang får det til på første forsøk! Det føles så urettferdig. Vi legger alt til rette for å klare det, og venninner som fester og ikke har planlagt eller ønsket det særlig lenge får det til så raskt..

I det siste har jeg klart å akseptere det litt mer. Det er helt utenfor min kontroll at vi ikke får det til. Og som du sier, vi må bare vente til det skjer oss - for det vil skje oss, en vakker dag:Heartred Jeg har begynt å slappe litt mer av nå, og tar meg ett glass vin i ny og ne. Vi stresser litt mindre med det nå, kanskje fordi vi har innsett at vi trenger hjelp. Forhåpentligvis går det raskt når vi først får hjelp. Så vi gjør det samme som dere, prøver å nyte tiden sammen som par og gjøre ting som blir vanskeligere når vi (forhåpentligvis) blir foreldre og er fullt opptatt med det;)
Klikk for å utvide …
Ja jeg skjønner akkurat hva du mener. Man gør allt för at leve helsosam og gøre allt rett, endå går det ikke. Det er så utrulig urettferdig.
Jeg sa till og med upp bekantskapen med en venninne for at hun blev gravid haha. Høres så ekstremt ut men hun og hennes man festade mye men blev gravid på første forsøk og sen KLAGADE over at hun og skulle ha velat lengtet og jobbe litt for det. Sen skulle jeg støtte henne i hennes "vanskelige graviditet". End of friendship. :laughing025

Vad er deres neste steg? Er dere ferdig med utredning? Skal dere få ivf?
 
Ellestumpan skrev:
Ja jeg skjønner akkurat hva du mener. Man gør allt för at leve helsosam og gøre allt rett, endå går det ikke. Det er så utrulig urettferdig.
Jeg sa till og med upp bekantskapen med en venninne for at hun blev gravid haha. Høres så ekstremt ut men hun og hennes man festade mye men blev gravid på første forsøk og sen KLAGADE over at hun og skulle ha velat lengtet og jobbe litt for det. Sen skulle jeg støtte henne i hennes "vanskelige graviditet". End of friendship. :laughing025

Vad er deres neste steg? Er dere ferdig med utredning? Skal dere få ivf?
Klikk for å utvide …

Oida, forstår at det ble vanskelig for deg å støtte henne i hennes «vanskelige graviditet»..
De som får det til med EN gang føler kanskje ikke på den takknemlighetsfølelsen som vi kommer til å føle? Og det er sikkert tøft på sin måte det, men de tankene bør de holde for seg selv - i alle fall viss de vet at noen sliter med å klare det!

Jeg irriterer meg stadig over de som klager sånn over graviditeten jeg. Jeg skal gladelig kaste opp og være dårlig hele svangerskapet om så er, for jeg skulle så gjerne byttet plass med alle andre som får det til. Pipa får kanskje en annen låt den dagen jeg faktisk (forhåpentligvis) blir gravid selv, men akkurat sånn føler jeg det nå hvertfall:p Jeg mener ikke at folk ikke kan klage over formen sin, og at de er kvalme og har ubehag osv - selvsagt kan de det. Men viss de går rundt å klager HELE tiden over det, og i tillegg nevner at ting er så tungt, de er hoven i beina og sukker, og skulle gjerne drukket alkohol og fokuserer på det negative - ja da blir jeg ganske irritert, de skulle bare visst hvor mange som ville byttet plass med dem!
Det å bli dårlig er jo litt av gamet tenker jeg;) (Nå snakker jeg om de som har helt normale svangerskap, aldri har mistet før og tar ting litt for gitt).

Vi har vært i kontakt med privatklinikk å tatt fertilitetssjekk og en inseminasjon, uten hell såklart. Alt er visstnok i orden med oss begge, noe jeg har vanskelig for å forstå siden vi ikke har fått det til enda.. Så nå nærmer det seg at vi skal inn til ivf-vurdering hos det offentlige. Håper så inderlig vi kvalifiserer til ivf og at de vil hjelpe oss!
Hva med dere? Er det på privatklinikk dere skal ta fertilitetssjekken?
 
Atila skrev:
Oida, forstår at det ble vanskelig for deg å støtte henne i hennes «vanskelige graviditet»..
De som får det til med EN gang føler kanskje ikke på den takknemlighetsfølelsen som vi kommer til å føle? Og det er sikkert tøft på sin måte det, men de tankene bør de holde for seg selv - i alle fall viss de vet at noen sliter med å klare det!

Jeg irriterer meg stadig over de som klager sånn over graviditeten jeg. Jeg skal gladelig kaste opp og være dårlig hele svangerskapet om så er, for jeg skulle så gjerne byttet plass med alle andre som får det til. Pipa får kanskje en annen låt den dagen jeg faktisk (forhåpentligvis) blir gravid selv, men akkurat sånn føler jeg det nå hvertfall:p Jeg mener ikke at folk ikke kan klage over formen sin, og at de er kvalme og har ubehag osv - selvsagt kan de det. Men viss de går rundt å klager HELE tiden over det, og i tillegg nevner at ting er så tungt, de er hoven i beina og sukker, og skulle gjerne drukket alkohol og fokuserer på det negative - ja da blir jeg ganske irritert, de skulle bare visst hvor mange som ville byttet plass med dem!
Det å bli dårlig er jo litt av gamet tenker jeg;) (Nå snakker jeg om de som har helt normale svangerskap, aldri har mistet før og tar ting litt for gitt).

Vi har vært i kontakt med privatklinikk å tatt fertilitetssjekk og en inseminasjon, uten hell såklart. Alt er visstnok i orden med oss begge, noe jeg har vanskelig for å forstå siden vi ikke har fått det til enda.. Så nå nærmer det seg at vi skal inn til ivf-vurdering hos det offentlige. Håper så inderlig vi kvalifiserer til ivf og at de vil hjelpe oss!
Hva med dere? Er det på privatklinikk dere skal ta fertilitetssjekken?
Klikk for å utvide …
Åh det er det jeg er redd for og. Jeg tror ikke at de kommer finne noe galt med noen av oss. Kun at det ikke fungerer. Min man gav et sædeprøve som såg fint ut men de va lite langsomme. Men enligt gynekologen i vår by så skulle ikke de være noe problem. Får se i Trondheim sen hva de sier.
Vi er inne på det offentlige og ska få sjekken.
Vem blir kvalifisert at få ivf då? Hvor lenge har dere fått vente mellom sjekk og beslut om ivf? Kanskje ikke blir samme for oss då vi kun er inom de offentlige.
 
Ellestumpan skrev:
Åh det er det jeg er redd for og. Jeg tror ikke at de kommer finne noe galt med noen av oss. Kun at det ikke fungerer. Min man gav et sædeprøve som såg fint ut men de va lite langsomme. Men enligt gynekologen i vår by så skulle ikke de være noe problem. Får se i Trondheim sen hva de sier.
Vi er inne på det offentlige og ska få sjekken.
Vem blir kvalifisert at få ivf då? Hvor lenge har dere fått vente mellom sjekk og beslut om ivf? Kanskje ikke blir samme for oss då vi kun er inom de offentlige.
Klikk for å utvide …

Vi forsøkte i 5 mnd, og da ønsket jeg å ta sjekken. Orket ikke tanken på at vi skulle forsøke i lang tid og så var det noe feil med en av oss - slik at prøvingen hadde vært forgjeves. Henvisning fra fastlege til vanlig gynekolog gikk forsåvidt greit, men det var lang ventetid. Så vi gikk bare til privatklinikk så vi fikk tatt sjekken samme mnd, istedenfor å vente 4 mnd. Når vi likevel var der bestemte vi oss for å betale noen tusen for ett inseminasjonsforsøk (AIH) - bare så vi hadde prøvd det. På det tidpunktet føltes det så naturlig å skulle få hjelp med å få sædcellene inn, slik at de hadde kortere vei å svømme og forhåpentligvis hadde ett godt miljø osv. Men det gikk ikke vår vei. (Og oddsen er visst ikke så mye større for klaff ved AIH enn ved vanlig samleie).
Så fikk vi endelig henvisning videre til det offentlige, og nå har vi fått innkalling til ivf, men ting har tatt tid.

Man blir sikkert godkjent for ivf-behandling, men har hørt om ett par stykker som har fått avslag. Og pessimistisk som jeg er, er jeg redd vi er en av de. Men forhåpentligvis får vi god hjelp og får komme raskt igang:happy: Skummelt med bare tre forsøk da!
 
Ellestumpan skrev:
Åh det er det jeg er redd for og. Jeg tror ikke at de kommer finne noe galt med noen av oss. Kun at det ikke fungerer. Min man gav et sædeprøve som såg fint ut men de va lite langsomme. Men enligt gynekologen i vår by så skulle ikke de være noe problem. Får se i Trondheim sen hva de sier.
Vi er inne på det offentlige og ska få sjekken.
Vem blir kvalifisert at få ivf då? Hvor lenge har dere fått vente mellom sjekk og beslut om ivf? Kanskje ikke blir samme for oss då vi kun er inom de offentlige.
Klikk for å utvide …
Har dere hatt ivf forsøk før? Hvis ikke har Medicus i Trondheim forskningsstudie på gang der alt blir dekt. Verdt å undersøke :)
 
Back
Topp