Tripptrapptresko
April 2011 August 2012 Desember 2013
I dag har redselen for gjentakelse vært nesten altoppslukende. Har måttet felt noen tårer og har virkelig fått kjenne på følelsene jeg hadde under tiden på nyfødtintensiv for 8-9 mnd. siden. Det knyter seg i magen min og tårene presser på bare jeg tenker på det.
Ventingen, dramatikken, den bittelille kroppen i kuvøsen, ledningene, alarmene, pustestoppende, skuffelsen når han måtte ha mer oksygen, de små gledene, sorgen over et prematurt barn, usikkerheten, framtidsutsiktene, den nervepirrende hjemkomsten...
Hva om det skjer igjen?! Ja, jeg vet jeg får tett oppfølging, men likevel... Hva om det ikke er nok? Tenk hvis nurket kommer enda tidligere? Herregud, hjertet mitt banker sånn at det kjennes som om det skal hoppe ut av brystet mitt!
Ventingen, dramatikken, den bittelille kroppen i kuvøsen, ledningene, alarmene, pustestoppende, skuffelsen når han måtte ha mer oksygen, de små gledene, sorgen over et prematurt barn, usikkerheten, framtidsutsiktene, den nervepirrende hjemkomsten...
Hva om det skjer igjen?! Ja, jeg vet jeg får tett oppfølging, men likevel... Hva om det ikke er nok? Tenk hvis nurket kommer enda tidligere? Herregud, hjertet mitt banker sånn at det kjennes som om det skal hoppe ut av brystet mitt!