Hvor mye hjemme er mannen deres?
Hvor ofte drar han på fest?
Vi har en datter på 3 måneder. Og mannen er flink til å gjøre seg opptatt når han har fri uke (jobber 1 uke og fri i 1 uke) og dette irriterer meg veldig og har vært tema utallige ganger. Han ber om "tillatelse" når han skal på fest fordi han vet at jeg ikke kommer til å like det.
Et eksempel er at han skulle på festival nå i Mai, da var han borte i 4 dager. festivalen var to kvelder.
Og mye av grunnen til at jeg ikke liker at han er på fest er at det blir ofte tidlig morgen før festen avsluttes og da sover han eller er ikke i stand til å gjøre mye før på kveldstid, så da er 1,5 døgn gått bort til det også.
Han har også en hobby hvor han reiser av og til, til nærmeste by for å drive med (ikke mye av det her vi bor) og da blir det gjerne 2 dager borte da også.
Andre ganger kan han finne på unnskyldninger for å dra til nærmeste by for turen sin del, fordi han føler for å "komme seg litt bort av og til". da kjenner jeg det koker!
Han hadde en periode hvor han følte seg deprimert/nedfor, men det gikk over etter en stund i følge han.
Han hadde også en episode hvor han ble frustrert en kveld da han ikke fikk til å roe ned lillemor og reagerte med å pakke sekken og stakk hjem til foreldrene sine og sov i 2 dager sammenhengende...jepp...2 dager!
Han hadde knapt vært hjemme i den perioden, jobbet inn helgen han skulle på festival og var sliten så det bare toppet seg for han.
Det at han kan sove mye har forsåvidt vært mye av min frustrasjon også. Han kan sitte opp på natten og game, og sover hele eller halve dagen etter. jeg maser på han som en hønemor for å få han opp på dagen...utrolig irriterende!!! Dette går i perioder. I perioder gamer han mye og i perioder lite eller ingenting.
jeg sier ikke at han ikke får lov til å ta seg en fest eller drive med hobbyen sin, sove litt lengre en dag eller dra bort innimellom, det er ikke DET som er problemet. Men jeg føler ikke han har noen ansvarsfølelse ovenfor meg og den lille. Og oppfører seg egoistisk!!! Jeg er møkklei og kjenner at jeg begynner å bli likegyldig og kjenner at det skal lite til før jeg ikke gidder mer! følelsene mine for han har dabbet av pga dette også.
Han er som en stor unge, og det er så flaut når venner og bekjente kommenterer sånne ting som "ja jeg ser han har vært på fest igjen i går". " ser du er alene i kveld også (siden han snapper at han er på fest/hobby/annet)"
Det skal sies at når han først er hjemme og til stede (og ikke fyllesyk) så er han flink med datteren vår og gjør husarbeid og vi har et godt samspill og trives i hverandres selskap.
Han selv synes at han har roet seg sååå mye og ser ikke problemet, og ja han fester mindre enn før datteren vår ble født. men allikevel er han mye borte!
Han var på fest i går kveld og kom hjem i kveld, vi reiser på ferie til uken (skal i bursdagsfeiring så her blir det også drikking) og blir borte i 5-6 dager før han reiser like etter vi kommer hjem igjen til oslo på konsert.
Jeg er mye alene og blir sliten, ikke fordi ungen vår er vanskelig, tvert i mot. Men det er som dere vet slitsomt med babyer uansett, i tillegg har jeg en kronisk sykdom som gjør at jeg har mye smerter og blir sliten av det også. jeg er mye svimmel og uvell i kroppen. Vi er forresten 30 år!
Kjenner jeg hadde behov for denne "utblåsningen", og takk om du orket å lese hele.
Håper noen kan legge igjen noen kloke ord og gjerne litt om hvordan deres menn er i forhold til å feste og å være borte. Begynner jo å lure på om jeg er for streng eller kravstor til tider..kanskje den første tiden bare er sånn?
Hvor ofte drar han på fest?
Vi har en datter på 3 måneder. Og mannen er flink til å gjøre seg opptatt når han har fri uke (jobber 1 uke og fri i 1 uke) og dette irriterer meg veldig og har vært tema utallige ganger. Han ber om "tillatelse" når han skal på fest fordi han vet at jeg ikke kommer til å like det.
Et eksempel er at han skulle på festival nå i Mai, da var han borte i 4 dager. festivalen var to kvelder.
Og mye av grunnen til at jeg ikke liker at han er på fest er at det blir ofte tidlig morgen før festen avsluttes og da sover han eller er ikke i stand til å gjøre mye før på kveldstid, så da er 1,5 døgn gått bort til det også.
Han har også en hobby hvor han reiser av og til, til nærmeste by for å drive med (ikke mye av det her vi bor) og da blir det gjerne 2 dager borte da også.
Andre ganger kan han finne på unnskyldninger for å dra til nærmeste by for turen sin del, fordi han føler for å "komme seg litt bort av og til". da kjenner jeg det koker!
Han hadde en periode hvor han følte seg deprimert/nedfor, men det gikk over etter en stund i følge han.
Han hadde også en episode hvor han ble frustrert en kveld da han ikke fikk til å roe ned lillemor og reagerte med å pakke sekken og stakk hjem til foreldrene sine og sov i 2 dager sammenhengende...jepp...2 dager!
Han hadde knapt vært hjemme i den perioden, jobbet inn helgen han skulle på festival og var sliten så det bare toppet seg for han.
Det at han kan sove mye har forsåvidt vært mye av min frustrasjon også. Han kan sitte opp på natten og game, og sover hele eller halve dagen etter. jeg maser på han som en hønemor for å få han opp på dagen...utrolig irriterende!!! Dette går i perioder. I perioder gamer han mye og i perioder lite eller ingenting.
jeg sier ikke at han ikke får lov til å ta seg en fest eller drive med hobbyen sin, sove litt lengre en dag eller dra bort innimellom, det er ikke DET som er problemet. Men jeg føler ikke han har noen ansvarsfølelse ovenfor meg og den lille. Og oppfører seg egoistisk!!! Jeg er møkklei og kjenner at jeg begynner å bli likegyldig og kjenner at det skal lite til før jeg ikke gidder mer! følelsene mine for han har dabbet av pga dette også.
Han er som en stor unge, og det er så flaut når venner og bekjente kommenterer sånne ting som "ja jeg ser han har vært på fest igjen i går". " ser du er alene i kveld også (siden han snapper at han er på fest/hobby/annet)"
Det skal sies at når han først er hjemme og til stede (og ikke fyllesyk) så er han flink med datteren vår og gjør husarbeid og vi har et godt samspill og trives i hverandres selskap.
Han selv synes at han har roet seg sååå mye og ser ikke problemet, og ja han fester mindre enn før datteren vår ble født. men allikevel er han mye borte!
Han var på fest i går kveld og kom hjem i kveld, vi reiser på ferie til uken (skal i bursdagsfeiring så her blir det også drikking) og blir borte i 5-6 dager før han reiser like etter vi kommer hjem igjen til oslo på konsert.
Jeg er mye alene og blir sliten, ikke fordi ungen vår er vanskelig, tvert i mot. Men det er som dere vet slitsomt med babyer uansett, i tillegg har jeg en kronisk sykdom som gjør at jeg har mye smerter og blir sliten av det også. jeg er mye svimmel og uvell i kroppen. Vi er forresten 30 år!
Kjenner jeg hadde behov for denne "utblåsningen", og takk om du orket å lese hele.
Håper noen kan legge igjen noen kloke ord og gjerne litt om hvordan deres menn er i forhold til å feste og å være borte. Begynner jo å lure på om jeg er for streng eller kravstor til tider..kanskje den første tiden bare er sånn?