Er så glad!

Tweak

Forumet er livet
Er så glad for at Julia og de andre januarbabyene er født velskapte! (jeg har ikke fått med meg noe annet i allefall, med ett utrolig trist unntak for Moffe79)
 
Var jo på kjøpesenteret i går, og i det jeg og mormor parkerte og tok ut vognen i parkeringshuset så kom det en annen bil med en annen ung mor og mormor i akkurat samme ærend. Men idet vi går forbi så ser jeg at den lille babyen har hareskår. [:(] 
 
Jeg fikk en så utrolig vond følelse i magen, med medfølelse for den unge moren og i tillegg en utrolig glede for at det ikke var min Julia. Fikk bare lyst til å ta Julia opp av vognen og klemme henne inntil meg!
 
Hareskår er jo mulig å operere og det er jo ikke noe veldig galt med babyen, men tenk hvordam det måtte være å se babyen sin for første gang? Jeg husker det vakre ansiktet og de store, litt sjokkerte øynene til Julia der hun ble løftet opp på magen min. Lurer på hvordan jeg hadde reagert dersom hun hadde en misdannelse jeg ikke visste om på forhånd...
 
Håper dere forstår at jeg ikke vil noen noe vondt med dette innlegget, det var bare godt å skrive ned litt tanker som jeg hadde i går. Det var vel morsinstinkt som slo inn tenker jeg!
 
De som får barn med hareskår vet om det, for en kan se det på ultralyden.
En måned før jeg fikk min lille gutt fikk søsteren til sambo en liten jente med hareskår, ekstra finger på hendene og kromosom feil. Men alt dette visste de pga ultralyden, så de var heldigvis forberedt. Ble nesten skylsbevisst for at vi fikk et så friskt barn.
Må være utrolig vanskelig å ikke vite hvordan fremtiden vil bli for barnet sitt. (pga ukjent kromosomfeil som bare er registrert på ca 20 stk i hele verden) Heldigvis har de 2 friske barn fra før av.

Jeg er som deg utrolig takknemlig for at vi har fått et friskt barn, for det er ingen selvfølge[:)]
 
Jeg tok en ekstra UL i uke 11 fordi jeg har tidligre hatt MA.

Der var ikke alt som det skulle, det viste seg at det var større nakkefold enn vanlig, manglet neseben, og hjertelyden var alt for høy. Endte med morkakebiopsi og en helt forferdelig mnd før vi fikk svar. De trudde han hadde en kromosom feil som var dødelig. Fikk sjansje at det kunne være fra 1/38. I uke 16 fikk vi vite han var frisk[:D][:D] Gjett hvem som var overlykkelige!![:D][:D]

Men så ble jeg dårlig av SF og i uke 34 ble han født med 35% vekstavvik.

Jeg er kjempeglad jeg sitter her med en frisk og sunn gutt!!!
 
Back
Topp