Er psykisk sykdom arvelig?
- Trådstarter Cosacita
- Opprettet
Selv ting som er arvelig er vel nesten aldri 100% arvelig. Mer "økt risiko pga arv"
Psykiske problemer er vel mer utbredt blant dem som har foreldre som har det. Men det handler vel vel så mye om miljø som arv. Og akkurat det med miljøet bryter jo du sirkelen på
Psykiske problemer er vel mer utbredt blant dem som har foreldre som har det. Men det handler vel vel så mye om miljø som arv. Og akkurat det med miljøet bryter jo du sirkelen på
Ja på en måte. Men spørs litt hvordan man er som forelder trur jeg. Tenker mye på det selv. Men her er det svigerfamilie så håper det bryter sirkelen på den måten. Men er supert at du er klar over det. Det er nok ikke arvelig genetisk men pga miljø. Så da gjør su en god jobb ved å ikke gjøre som din mor. Og kanskje prate med en psykolog ang dette? De veit jo dette best.
Ja, jeg er skikkelig psykolog-materiale, men å ta steget.... Huff. Skyver det heller lenger under teppet.
Det har vært to slitsomme år og det går utover lunta, så jeg får ofte dårlig samvittighet og håper jeg ikke traumatiserer ungene mine. Men jeg klamrer meg fast til håpet om at det blir bedre, at minsten snart skal sove hele natta slik at JEG kan sove.
Muskatt
Langtidsbruker men ingen fanatiker :-)
Det kommer helt an på srv og miljø.
Å slå sine barn, det er ikke arvelig. Men likevel ser man gang på gang at voldelig far 'smitter' på barn. Sønner blir gjerne voldelige selv, døtre har lettere for å 'godta' slikt i sine forhold. Det mener de ene og alene skyldes miljø, men det er vanskelig bryte sirkelen om du skjønner.
Når det gjelder reelle psykiske diagnoser kommer det an på selve diagnosen. Men sånn som du beskriver dette høres det ut som du bryter sirkelen med å jobbe for at dine barn ikke får en føkka barndom.
Noen å snakke med kan hjelpe deg med dette. De kan hjelpe deg å vurdere hva som er gode reaksjonsmønster og hva som ikke er det. Og de kan gi deg tilliten til at du er en god mor. Ikke bare prøver å være det, men at du faktisk er det!
Klem
Å slå sine barn, det er ikke arvelig. Men likevel ser man gang på gang at voldelig far 'smitter' på barn. Sønner blir gjerne voldelige selv, døtre har lettere for å 'godta' slikt i sine forhold. Det mener de ene og alene skyldes miljø, men det er vanskelig bryte sirkelen om du skjønner.
Når det gjelder reelle psykiske diagnoser kommer det an på selve diagnosen. Men sånn som du beskriver dette høres det ut som du bryter sirkelen med å jobbe for at dine barn ikke får en føkka barndom.
Noen å snakke med kan hjelpe deg med dette. De kan hjelpe deg å vurdere hva som er gode reaksjonsmønster og hva som ikke er det. Og de kan gi deg tilliten til at du er en god mor. Ikke bare prøver å være det, men at du faktisk er det!
Klem
Dette har jeg også tenkt en del på. Det sies jo at psykisk sykdom og avhengighet liksom ligger til noen familier. Økt risiko liksom. Men jeg tenker at miljø overgår arv når det kommer til slikt, så jeg tror barna dine er godt sikret
Som de sier over her: miljø er en faktor oppi det hele
Jeg tror du bør vurdere sterkt å finne noen å snakke med. Noen som kan se deg og din familie litt utenfra, slik at du får bearbeidet det du trenger å bearbeide og at du har et sted du er trygg på å henvende deg hvis ungene dine skulle trenge det
Uttaler meg veldig generelt nå, men jeg har et par diagnoser som kan gi det de kaller "tilbakefall" som gjør meg som person rimelig ubrukelig. Hvis det skjer når barna er store nok til å forstå og snakke om sine følelser oppi det hele, har vi en avtale med min psykolog om at de skal bli ivaretatt allerede fra barndommen av.
Bare et tips altså, sånn siden jeg ikke vet om det du plages med er en slik form for diagnose
Jeg tror du bør vurdere sterkt å finne noen å snakke med. Noen som kan se deg og din familie litt utenfra, slik at du får bearbeidet det du trenger å bearbeide og at du har et sted du er trygg på å henvende deg hvis ungene dine skulle trenge det
Uttaler meg veldig generelt nå, men jeg har et par diagnoser som kan gi det de kaller "tilbakefall" som gjør meg som person rimelig ubrukelig. Hvis det skjer når barna er store nok til å forstå og snakke om sine følelser oppi det hele, har vi en avtale med min psykolog om at de skal bli ivaretatt allerede fra barndommen av.
Bare et tips altså, sånn siden jeg ikke vet om det du plages med er en slik form for diagnose
Ja, psykisk sykdom kan være genetisk betinget. Men genene alene er ikke nok for å utvikle f.eks bipolar lidelse eller schizofreni, det må som regel trigger av hendelser og uheldig miljø.
Når det derimot kommer til mer "vanlige" psykiske problemer som angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser tror jeg ikke de har kommet frem til spesifikke gener som kan føre til det, og jeg tror nok miljøet man vokser opp i har mest å si for om man får slike vansker. Men det kan jo være arvelige personlighetstrekk som kan gjøre en mer sårbar for å utvikle det også. Det at familier har problemer som går igjen for hver generasjon handler nok mye om miljø. Dersom man har hatt en belastende barndom tenker jeg det er lurt å oppsøke hjelp tidlig når man venter barn. Det finnes mange gode tilbud i kommunen, spesielt kurs med fokus på tilknytning. Problemet når man har opplevd omsorgssvikt i barndommen er at man ofte fører videre destruktive mønstre uten at man er klar over det selv, og i mange tilfeller må man ha hjelp for å klare å snu det. Også er det aldri for sent å oppsøke hjelp. Om man føler at man sliter eller er bekymret i forhold til barna er det lurt å ta kontakt med helsestasjonen, de kan ofte gi råd om hvor man kan henseende seg videre. Mange kommuner har tilbud om både kurs og samtalegrupper for foreldre.
Når det derimot kommer til mer "vanlige" psykiske problemer som angst, depresjon og personlighetsforstyrrelser tror jeg ikke de har kommet frem til spesifikke gener som kan føre til det, og jeg tror nok miljøet man vokser opp i har mest å si for om man får slike vansker. Men det kan jo være arvelige personlighetstrekk som kan gjøre en mer sårbar for å utvikle det også. Det at familier har problemer som går igjen for hver generasjon handler nok mye om miljø. Dersom man har hatt en belastende barndom tenker jeg det er lurt å oppsøke hjelp tidlig når man venter barn. Det finnes mange gode tilbud i kommunen, spesielt kurs med fokus på tilknytning. Problemet når man har opplevd omsorgssvikt i barndommen er at man ofte fører videre destruktive mønstre uten at man er klar over det selv, og i mange tilfeller må man ha hjelp for å klare å snu det. Også er det aldri for sent å oppsøke hjelp. Om man føler at man sliter eller er bekymret i forhold til barna er det lurt å ta kontakt med helsestasjonen, de kan ofte gi råd om hvor man kan henseende seg videre. Mange kommuner har tilbud om både kurs og samtalegrupper for foreldre.
Dette har jeg også tenkt en del på. Det sies jo at psykisk sykdom og avhengighet liksom ligger til noen familier. Økt risiko liksom. Men jeg tenker at miljø overgår arv når det kommer til slikt, så jeg tror barna dine er godt sikret
Ja, er det jeg håper på.
Jeg er inne i en lang og dårlig periode nå og har sagt og gjort ting i sinne jeg skammer meg mye over (ikke vold, altså!), men passer på å be vesla om unnskyldning etterpå og forklare hvorfor det ble sånn. Samvittigheten gnager, men håper at barna ikke tar skade.
I en lang og vanskelig periode, be om hjelp!Ja, er det jeg håper på.
Ja, vet jeg bør...
Du bør. For deg og for ungene. Men mest for deg.
Dørstokkmila kan være lang.
Det er hardt når slike perioder står på, så du trenger så absolutt noen å prate med. Om du kvier deg for å gå til psykolog så kan du jo prøve å lufte deg for noen andre først.
Jeg har lang fartstid innenfor psykisk dårlig helse (som pasient), du kan bare spørre om du trenger noen å prate med
At du ein gang i blant seier ting i sinne, trur eg på ingen måte trenger å skade barn, men om dette er eit mønster, så treng du hjelp. Psykisk vold er like ille som fysisk vold.Ja, er det jeg håper på.
Nokre psykiatriske sjukdommar har direkte arveleg komponent, som bipolaritet. Psykoselidelsar har ein arveleg sårbarhet, der faktorer som rus og kriser kan være utløsende årsak til sjukdom.
Uansett har gjerne dei som har hatt ein fæl oppvekst ein forvridd virkelighet i forhold til korleis ein oppvekst skal vera, og treng derfor støtte og veiledning når dei sjølv får barn
Psykisk sykdom er nok noe arvelig, men barn som har en god oppvekst vil som regel få et mye bedre utgangspunkt.
Min mor var svært psykisk syk og døde av det, jeg er også psykisk syk. Mine barn har hatt en veldig trygg og rolig oppvekst, men min eldste datter på 7 år viser mer og mer tegn på angst og vonde tanker. Så vi har allerede startet opp en stor prosess med helsesøster, lærer, Ppt, bup, familieteamet for å hjelpe henne best mulig
Min mor var svært psykisk syk og døde av det, jeg er også psykisk syk. Mine barn har hatt en veldig trygg og rolig oppvekst, men min eldste datter på 7 år viser mer og mer tegn på angst og vonde tanker. Så vi har allerede startet opp en stor prosess med helsesøster, lærer, Ppt, bup, familieteamet for å hjelpe henne best mulig
Gressenka_Mymlen_Lilleblomst_15
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
Februarlykke 2015
Marsmellows-15
Septembergull'17
Jeg har ikke tenkt over det før i mer voksen alder, men nå ser jeg at både mormor og mamma har hatt utfordringer på dette punktet. Jeg og. De har begge gått og fått hjelp har jeg funnet ut.
Jeg er mer innesluttet ang å snakke høyt om slikt så vet ikke om andre enn sambo kjenner tll mine utfordringer.
Sambo har hatt sitt å stri med, og derbak hans mor og mormor..
Så kjenner jeg tenker en del på det mtp mini-me...
Jeg er mer innesluttet ang å snakke høyt om slikt så vet ikke om andre enn sambo kjenner tll mine utfordringer.
Sambo har hatt sitt å stri med, og derbak hans mor og mormor..
Så kjenner jeg tenker en del på det mtp mini-me...