Barnehager er sunt fordi barnet lærer sosiale spilleregler, får systematisk opplæring i språk og begreper, får leke med barn i litt ulike aldersgrupper og får knyttet seg til voksne utenfor den umiddelbare kjernefamilien.
Alt dette kan man fint gjøre uten barnehagen som samlingspunkt også! Har man venner med unger i de samme aldersgruppene og som kan treffes midt i uka, være hos hverandre, og er man en som orker å svare skikkelig men ikke overdrevent på alt unger lurer på (de lurer på mye rart helt av seg selv nemlig), så får de jo samme læringen.
Jeg er førstegangsgravid uten et særlig sosialt nettverk her jeg bor, og kjenner ingen med barn som kommer til å være yngre enn skole-alder, så for meg blir barnehage noe ungen skal inn i fordi jeg ikke føler jeg kan dekke barnets behov for leking og læring helt alene.
Dersom jeg hadde hatt fler venner og helst venner med unger i ca samme alder, så kunne vi jo møttes og gitt ungene samme muligheter som i barnehage, men det kan jeg altså ikke.
Barnehager er sunne fordi de gir mange muligheter for ungene. Men de mulighetene gir man ungen på andre måter også, finnes mange måter å leke på uten at det må være i en barnehage, og mange måter å lære på uten at det må bli gjort av skoletrente pedagoger.
