Nei, du er ikke slem som føler eller tenker slik.
Dette er mer normalt enn hva mange tror.
Jeg ble jo gravid med minsten 8 mnd etter første fødsel, ikke helt planlagt.
Jeg var drit redd, følte ikke noe, jeg var også drit dårlig i tillegg med kvalmen og bare hata alt mer.
Skulle begynne i ny jobb i august, det gikk jo skjeis.
Alt ble satt på vent igjen. Vi har ikke god råd fra før av og samboern tok det ikke lett heller.
Men vi har jammen klart oss lell. Får man to tette er det mye som går i arv. Nå kledde ikke vi dattern vår i så veldig mye rosa, så da er det mye han fikk nytte av også. Kjøpe brukt kan man også eller om man har noen snille besteforeldre som stiller opp.
Ul kan snu alt og du kan føle glede igjen. Jeg begynte å glede meg igjen, men ble faktisk kjempe skuffa over at det var en gutt. Halloooo jeg var så slem å bli skuffa over at babyn min hadde uttovertiss :( Og jeg vet ikke helt hvorfor. Trodde vel at gutter var værre å ha, men sånn var det heldigvis ikke:) Og mamma kjærligheten har rent over for lengst her :D
Mamman min klarte å få meg og brodern på ett å samme år og jeg tror det var ganske så tøft for dem, men det gikk jo det også.
Håper du har mange rundt deg som kan støtte deg og som du kan snakke med. Dette skal gå bra.