er jeg rar?

[Milla1988- mittførstebarn<3]

jeg har virkelig ingen glede av å gå gravid! jeg gleder meg til å bli mamma for første gang, men vet faktisk ikke om jeg vil gå gravid noen gang igjen! har ikke kastet opp en eneste gang, ikke har jeg smerter noe sted, ikke noe som helst plager, å allikavel så hater jeg å vokse å bli større og større, og hater å ete hele tiden fordi jeg er så sulten! har gått opp over 10 kg allerede og er bare snart 5 måneder på vei!
er veldig få ting jeg faktisk liker med dette, og det er å kjenne babyen sparke, høre hjertet hans og å se han på UL. gruer meg utrolig masse til fødselen å har særiøst skikkelig panikk for den delen! men gleder meg til han er ute så jeg kan møte han, holde han og kose han!

er det fler som har det som meg, eller er jeg den eneste som føler det sånn her ? føler meg unormal jeg
syns også tiden går alt for sakte!
håper bare jeg klarer å jobbe ut juli før jeg tar meg ferie, for så å gå rett over i permisjon hvis jobben sier ja til det =)

 

[onemore16]

Nå har jo jeg vært gjennom dette en gang tidligere, men da hadde jeg ikke slike tanker. denne gangen sliter jeg fryktelig med å legge på meg. Tenkte seinest idag at jeg skulle ønske jeg kunne sovet over sommeren.
Jeg gleder meg selvfølgelig, men syns det er så vanskelig å motstå fristelser og faller lett for dem, for så å bli lei meg etterpå. Føler meg stor og tung, tom for energi. Når man føler det slik, så er det litt vanskelig å nyte tiden og omfavne alt det fantastiske som skjer...


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Embla88]

Jeg synes ikke det er forferdelig å gå gravid, men det er jo ikke fantastisk hver dag akkurat heller. Skulle ønske det var gjort på halve tiden jeg er verdens mest utålmodige når det gjelder venting!

Ellers synes jeg det er kjedelig med mindre energi, og at jeg nå har begynt å merke smerter i bekkenet hvis jeg gjør for mye eller trener for hardt/lenge. Gleder meg til å få tilbake kroppen og endelig få holde gutten min Samtidig blir jeg litt redd innimellom. Skal jeg bli mamma? Hvordan kommer det til å bli, og hvordan kommer vi til å takle alt? Pluss at det bekymrer meg at jeg ikke vet hva jeg kan forvente meg i månedene fremover. Hvor sliten blir jeg, hvor mye går jeg opp osv?

Det er mye å tenke på, og man har ihvertfall tid til å tenke i denne ventetiden Må prøve å holde seg litt opptatt, ha planer og fokusere på de positive forberedelsene Det er ihvertfall sånn jeg får tiden til å gå!

 

[Kakedeig]

Tror ikke det er noe som er unormalt!
Jeg hverken elsker eller misliker det å gå gravid. Det er noen positive og noen negative sider ved det hele, og jeg er ikke slik at jeg aldri kunne tenkt meg å gå gravid igjen, men jeg er ikke slik at jeg gleeeeder meg til å gjøre det igjen.

Jeg virkelig liker å kjenne spark, se det vokse, tenke på at hun er inni magen.
Jeg liker ikke å måtte innse at flere av favorittplaggene mine er for trange, eller bekkenløsningen, at jeg til tider føler meg klumpete, bekymret for om jeg gjør/spiser noe som ikke er bra..

Men jeg er veldig, veldig stolt over å gå gravid Og det er en fantastisk følelse!

Så om vi bestemmer oss for flere, er det helt greit, jeg kan godt gå gravid igjen. Hvis ikke, så er det også greit

Har hørt om flere som har det slik som du har det, at det psykisk sett er tungt for dem, selv om det fysisk sett ikke er noe gale eller tungt eller noe. Kanskje du kan snakke litt med jm om dette, eller legen din. Det er jo ikke bra for deg, det sliter og tærer nok veldig! Men du er ikke rar eller unormal

 

[chaatzy]

Kanskje det har litt med det andre som skjer hos deg/dere akkurat nå? det du skrev om på det skjulte forumet (tror jeg det var så derfor skriver jeg ikke noen detaljer)
Men uansett er ikke noen fasit på å være gravid heller.. Har ikke vært i lykkerus 9mndr hver eneste svangerskap jeg heller.. alt er egentli litt uvirkelig.. og tida går sakte og blir utolomodig og tror aldri babyen blir født.. så plutselig er den der og hele svangerskapet og de elendige tida, hormoner osv er glemt

 

[Kommende2barnsmamma]

Jeg er også førstegangs, å har det helt likt som deg! Tror vi ernprmale selvom vi syns det her er noe herk


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Lilla Gumman]

Kroppen min synes tydeligvis ikke noe om å være gravid denne gangen.... Men siden jeg er en gammel "sliter" og har kjent på frykten for å ikke få barn noen gang, så storkoser jeg meg på et sært vis med det å faktisk få lov å bære frem et barn, selv om kroppen forteller meg at dette suger.... Hehe.... Rar jeg nei?

Men tror ikke du er den første som kjenner på det der. Jeg har i alle fall venninner som elsket å gå gravid, som hatet det og som er sånn midt på treet.....

 

[Lillelo]

Nei, du er ikke rar. Folk opplever graviditet på helt forskjellig måte. Jeg har en venninne som også virkelig hatet det første gang, tror hun hadde det litt på samme måte som du. Hun må visst ha glemt det, for hun går med nummer tre nå

 

[Milla1988- mittførstebarn<3]

som sagt, koser meg med sparkene hans og gleder meg bare til han kommer ut! er nok litt utålmodig selv. men har alltid trodd at jeg skulle like å gå gravid hehe. har prøvd selv i en del år og har alltid hatt lyst på et eget barn, å nå som han endelig er på vei, så er alt så uvirkelig og jeg liker ikke følelsen i hele tatt. syns livet plutselig ble så vanskelig etter jeg ble gravid. bestemor ble syk og døde, BV begynte å skulle ha masse møter og ja det sliter litt på en hormonell gravid jente, men føler at det kan man takle litt etter hvert, så tenker ikke så mye på det.

en ny ting er at hvis jeg sitter i sofaen for lenge så kjennes det ut som ribbeina mine blir knekt, kunn på høyre side. at de blir dyttet utover på en måte! må legge meg rett ut i senga med armene rett ut over hode! merker at babyen begynner å kreve sin plass, også tenker jeg : herregud jeg skal gå sånn i 4 måneder til!!! hvordan skal dette gå haha..
heldigvis sitter jeg ikke så mye i ro i sofaen siden jeg jobber 8 timer hver dag, og på jobb sitter jeg veldig lite.

godt å vite at jeg ikke er den eneste som ikke liker denne følelsen da hihi =)