Er jeg klar?

[Jandia]

Herregud, synes tiden går ganske fort. Ikke lenge siden jeg fant ut at jeg var gravid jo...
Vips så var 24 uker forbi, og jeg nærmer meg faretruende det skumle og ukjente. For det ER skummelt å tenke på, og det ER noe nytt og ukjent.

Gruer meg til det å vite at ungen er min, at JEG må ta vare på den, at JEG er ansvarlig, at JEG skal.... osv osv... Fødselen skremmer meg ikke halvparten så mye som tankene omkring det å skulle bli mor. Jeg kan jo egentlig ikke noe om babyer! Hva om jeg gjør noe galt? Hva om jeg ikke er god nok??? Er jeg virkelig klar for dette? Har ofte trodd at graviditeten forbereder mammaen psykisk på det som skal skje og det som kommer, men kan ikke si jeg er der ennå... Mannen min derimot vokser bare mer og mer på tanken om at han skal bli pappa, og ja, jeg er overbevist om at han kommer til å bli en fantastisk en.... men, hva med meg? Klarer jeg å bli like "klar" i hodet som han er nå?

Herregud, leste gjennom teksten på uke 28 her på BV, og der står det at den lille kan puste luft nå, men at den fremdeles har det best inni meg. HALLO, den skal IKKE ut ennå. Jeg er iallfall ikke klar nå!!!!
Svetter bare ved tanken. Snart er det en som skal kalle meg mamma. HALLO, hvor sprøtt er ikke det?? JEG?? Mamma??

FIkk også litt småsjokk da legen sa at den lille var 1100 g (ca, jeg husker ikke helt), og jeg med ett kom på at venninna mi fødte to jenter på hhv 1400 og 1700 g og 9 uker før tida. Gurimalla, den lille min er jo nesten like stor som jentene jo... Bare 12 uker igjen nå....

MEN, jaaaaaaaa, jeg gleder meg jo også samtidig noe vanvittig!!!!!!!!!!!!!!


(måtte bare få ut noen tanker her i kveld...)

 

[Elewyn]

Jeg er livredd jeg også. Jeg gleder meg så jeg nesten blir gal, men det er innmari skummelt å tenke på også! [:D]

 

[fruF]

Det er mange ord som kan beskrive følelsen av å snart bli mamma .... spennende, skummelt, skremmende, gledelig ... men skrekkblandet fryd er også en god måte å si det på! Aller mest så gleder jeg meg supermasse!!!!! Men tanken på ansvaret er skremmende ... og tenk om det dukker opp en fødselsdepresjon? Det skal visst være helt pyton selv om det sikkert finnes i ulike grader ...

Men vi får satse på at vi holder fatningen jenter! Og støtte hverandre innpå her. Hvorfor skulle ikke vi klare det like bra som alle andre? Kan ikke være helt bra å være for selvgod heller og tro man er verdensmester fra dag 1. Vi skal vokse med oppgaven etterhvert som vi blir kjent med den lille :)


KLem

 

[lilleknøttet]

Jeg også føler at tida har gått litt fort frem til nå. Det er virkelig sant av hver dag av de 9 mnd. er viktige for å forberede seg til det som skal skje. Vi som er førstegangsfødende vet jo ikke helt hva som venter oss, følelsene er jo unike for hver enkelt av oss. Jeg gleder meg skikkelig til å se den lille, men synes det frem til nå har vært en kjempekoselig tid å gå gravid. Så jeg fremskynder ingenting.... Kos dere alle sammen!

 

[AngeLine]

Hei Jandia! Som du ser er du overhodet ikke alene om disse tankene, tror bare at noen ganger kommer de litt vel brått på en.. tok meg i å sitte å gråte i bilen utenfor et kjøpesenter her for en ukes tid siden, ble bare ALT for mye. Tenker myye sånn, denne lille krabaten skal få MEG, MEG som mor.. jeg har da aldri hatt noen baby før, og så skal den lille få meg som mamma!!! Tanken er skremmende der og da, men man må bare trekke pusten litt og tenke som så.. at det er første gang for alle.. og jeg tror at når den lille kommer så er man er klar.. hehe, da MÅ man liksom bare være klar. Men tro meg, jeg deler de tankene med deg..... LETT! [;)] Når knøttene kommer vil det bli anderledes, uansett..

Sender deg en stoooor klem jeg istedet [:D]

 

[KristinB]

..

 

[KristinB]

Så fine tanker du hadde skrevet ned Jandia. Du er absolutt ikke alene om dette. Jeg har tenkt mye i det siste, og det har ført til både frustrasjon og tårer... Men det er jo mange som har klart det før oss, så vi må da klare det vi også! Jeg har også begynt å tenke på fødselen, og det skremmer meg. Vet jo ikke hva vi skal i gjennom. Det er vel de siste månedene som er tunge og tøffe, så vi får bare støtte hverandre her inne. Sender deg mange gode tanker og varme smil!

Klem

 

[milla07]

De tankene der er du nok ikkje aleine om... blir ofte lange netter og masse tankekjør ellers oxo... sa til pappaen at e ikkje trudde mi heilt visste hva som mi hadde begitt oss ut på, då begynte han å snakke om mnd det var igjen til termin og usikkerhet derom, men då e nevnte de 18-20 åra etter d, fikk e beskjed om å ikkje skremme han heilt [;)]

Blir moro,men blik nok virkelig ein prøvelse opp gjennom årene...