Er jeg den eneste?

I

.Ida.

Glad i forumet
Aprilbarna`15
Jeg skjønner fortsatt ikke at jeg er gravid jeg :P kjenner spark og har fortsatt dager hvor jeg er kvalm og kaster opp. Men klarer fortsatt ikke helt skjønne at, virkelig det er en baby i min mage, hehe.

Var sånn med mine andre også, ble nærmest overrasket ved fødselen av at jeg plutselig fikk et barn:P
så jeg ser ikke på babyklær og drømmer meg bort osv.
Barnet er absolutt ønsket og tanken på å få et barn gir meg stor glede, men ja. Er jeg rar?
 
Ikke i det hele tatt. Du vet kanskje ikke hva du går til og hva som skal skje? Da er det vanskelig å se det for seg. Ikke tenk så mye, ordne det prakiske, ungen kommer nå den hehe
 
Jeg syns det er rart å fatte selv... :) at det faktisk vokser et lite menneske inni meg er jo egentlig helt sprøtt å tenke på!!! Hvem har sagt at vi ikke er guder!?
 
Jeg gikk i over 12 uker uten å vite at jeg var gravid jeg da.... :p
Og enda kommer det dager hvor jeg ikke helt kan forstå det, at det er en baby i magen, og at vi skal bli trebarnsforeldre.
Jeg har heller ikke tittet på babyklær, for det føles enda litt fremmed på en måte. Har kun hatt en veldig rask "kontroll", og tror ikke det blir helt virkelig før vi kommer på oul, og får bekreftet at alt er bra osv.

Vi har kun fortalt det til eldste barnet vårt, og mine foreldre. Ellers er det ingen i slekten, eller bekjente som vet det.
Vi trengte tid på å fordøye sjokket selv, men tror nok jeg kommer til å kjøpe ett nytt plagg etter oul, bare for å få den følelsen, og komme i babymodus. :-)

Så nei, jeg synes ikke du er rar! :-)
 
Jeg merker faktisk på noe av det du sier. Med førstemann var jeg kjempe oppslukt i at jeg var gravid... Men nå er det mere "jeg er gravid jaja". Tenker ikke så mye over det, og tenker ikke på utstyr og alt mulig. Er helt rolig i forhold til ting. Nå vet jeg jo da at vi har mye utstyr fra før, så hvis nr.2 bestemmer seg for å komme veldig tidlig så har vi jo det meste vi trenger.

Prøver å fokuserer på storebror og bruke tid på han mens han enda er alene:)
 
Jeg synes heller ikke at du er rar!! :) her venter vi også på barn nr. 3, men det er fortsatt like fremmed for meg!! :s jeg synes selv det er så merkelig... men nr.1 var jeg bare 17 år, jeg og bf hadde bare vert sammen i noen uker, og selv om jeg etter hvert gledet meg og handlet inn utstyr, så fikk jeg skikkelig SJOKK da jeg så at det faktisk var et ORDENTLIG hode på vei ut av meg! Jeg måtte legge meg rett ned og hente meg litt inn igjen..:p
Med nr. 2 var alt myyyye mer virkelig, og jeg var SÅ klar for et barn til. Jeg «visste» nøyaktig hva jeg ventet på, og ble absolutt ikke sjokka under fødselen :) Denne gang er alt enda SÅ fjernt.. Dette barnet var så absolutt ikke planlagt, og kom som et skikkelig sjokk for oss begge. Jeg kjenner jo bevegelse, jeg har fått mage, vert på OUL, i tillegg til tidlig UL og legen har tatt UL 2 eller 3 ganger. Men likevell forstår jeg bare ikke at jeg er gravid igjen, at vi faktisk skal få et lite barn til!! Og det hjelper vell ikke akkurat på at vi ikke vet kjønn heller, slik at jeg aner jo ikke hvem jeg venter på. Vi har ikke snakket noe serlig om navn, og jeg synes det er like rart å se meg selv i speilet hver eneste gang... Det er helt surrealistisk hele greiene, og jeg ser for meg at jeg kommer nok til å få et realt sjokk når babyen plutselig er her! :)
 
Åh det var godt å høre jeg ikke er den eneste:D Man hører liksom bare om alle andre som er så knyttet til lille babyen nærmest fra første dag de finner ut at de er gravide, hehe
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp