Er ikke dette like tabu?

Nesj.. Kommer vel kanskje litt ann på i hvilket miljøer man oppholder seg i.

Jeg er ikke redd for å si at min alenetid er hellig. Jeg er absolutt ikke noe barnemenneske og kan ikke andre barn enn min egen egentlig. Jeg hadde aldri kunna jobba i barnehage, da hadde jeg blitt gal.

Jeg nyter heller ikke hvert eneste minutt med gutten min, men mange! Vi krangler så busta fyker og koser hverandre flate 5 minutter etterpå. Jeg kan å sitte å se film i noen timer om vi har fri en dag. Jeg er ikke den som MÅ finne på noe med ungen døgnet rundt og jeg har heller ikke dårlig samvittighet av den grunn. "Jeg vil være med h*n hvert eneste ledige minutt i livet mitt!" Det vil ikke jeg. Jeg sa ikke opp mitt eget liv fordi jeg ble mamma. Jeg bare tilpasser det :)

 
Back
Topp