Er ikke dette like tabu?

S

Sicily

Forumet er livet
Jeg leste en artikkel i Dagbladets Magasinet der Jesper Juul går hardt ut mot barnehager og det pedagogiske miljøet i Norden.

Og her er saken: Jeg er ingen "supermamma" som ønsker å tilbringe hvert ledige minutt med ungene mine. Jeg er ikke et oppkomme av idéer og aktiviteter, og jeg føler at jeg trenger tid alene og tid til å jobbe for å kunne være en bedre mamma når jeg er sammen med dem. Jeg er ingen "barneperson" og liker stortsett ingen andre unger bortsett fra mine egne heller. Barn gjør meg utilpass. Er det ikke like tabu å faktisk innrømme at man ikke har et ønske om å være sammen med barna sine 24/7 som å kritisere barnehagekulturen? Hva mener dere?

Beklager hvis dette ble et innlegg uten klart budskap, men jeg er trøtt og har hodepine, så det kommer kanskje ikke ut like smart som det hørtes ut inni hodet mitt. :P
 
Vet ikke jeg..de jeg kjenner er ikke redd for å dele hvor slitsomt barn kan være og hvor deilig det er med fritid hadde blitt gal av å gå hjemme 24/7 med ungene..hadde ikke vært bra for noen av oss! Jeg er ingen super mamma...sikkert egentlig en ganske dårlig mamma
 

Rebecca85 skrev:
Vet ikke jeg..de jeg kjenner er ikke redd for å dele hvor slitsomt barn kan være og hvor deilig det er med fritid hadde blitt gal av å gå hjemme 24/7 med ungene..hadde ikke vært bra for noen av oss! Jeg er ingen super mamma...sikkert egentlig en ganske dårlig mamma
Neshda.. Jeg tror ikke jeg er noen dårlig mamma fordi jeg føler det sånn. Har bare inttrykket av at det ikke er lov å si at man ikke ønsker å ha barna rundt seg konstant, ihvertfall ikke på bv..
 
For meg så er ikke det tabu i det hele tatt, men for samfunnet kansje??

Jeg er en sånn som gjerne skulle hatt 5 unger, alle hjemme, bodd på gård og bare kosa meg hele dagen, men jeg hadde uansett hatt behov for alenetid, det tror jeg vi alle har. Uansett hvor "supermammar" vi er eller ikke er....

Jeg tror det at vi kan inrømme behov for alenetid gjør oss til bedre mammar.
Det at vi faktisk kan si at nok er nok på en måte...
Det gir oss overskudd til å være de mammane ungene våres fortjener :)

Men jeg merker det nå, når jeg har hatt en helg alene og alt har vært stille, at toleransen min for lyder og bråk er faktisk mindre enn den er når han er hjemme...
Det har vært dønn stille her i tre dager, og det har vært rimlig hærlig!
Jeg var så ikke klar for slossing og herjing i stua nå kjenner jeg, så for en gangs skyld sitter jeg og hysjer, mens pappa snakker til meg for han mener jeg er for streng :P

(ble ikke noe mindre rotete det her ser jeg, men jeg er trøtt)
 
jeg skjønner tankene dine - og ja, det er litt tabu å ha sånne tanker... dessverre. For selvfølgelig finnes det altoppofrende mammaer hvis mening med eget liv er å tilfredsstille arvingene...Men så har man de i andre enden, som nyter sitt eget selskap fra tid til annen, som ikke tar en femmer for å tilbringe en dag på sofaen mens poden er godt bevart i barnehagen, men som også elsker barna sine over alt på jord. Vi er bare også litt glad i oss selv... for å sette det på spissen ;)
 

Dollface skrev:
jeg skjønner tankene dine - og ja, det er litt tabu å ha sånne tanker... dessverre. For selvfølgelig finnes det altoppofrende mammaer hvis mening med eget liv er å tilfredsstille arvingene...Men så har man de i andre enden, som nyter sitt eget selskap fra tid til annen, som ikke tar en femmer for å tilbringe en dag på sofaen mens poden er godt bevart i barnehagen, men som også elsker barna sine over alt på jord. Vi er bare også litt glad i oss selv... for å sette det på spissen ;)
Godt sagt. =)
 
Jeg ville nå si at alle har behov for allene tid uten unger i perioder om det så er noen timer eller mer


 
tabu er det kansje, men hvorfor ikke være ærlig om det?

Jeg MÅ ha alenetid inni mellom eller så blir jeg gal! Og ungene trenger sikkert å komme seg bort fra oss også en gang iblandt... hehe
 
Enig! Jeg var hjemme med ungene til eldste var nesten 2,5 og minste var 1,5 og det var helt forferdelig skal jeg være helt ærlig.
Nå er de i barnehagen fra ca 9-15.30 og vi har det mye bedre med det alle tre.
Å kalle barnehage og skole tvangsinstitusjon synes jeg er helt bak mål... klart det er foreldrene som bestemmer at ungene skal dit, men det betyr ikke at ungene ikke vil det fordi, og da mener jeg at man ikke kan kalle det tvang.

Jeg tviler på at mor og barn gikk oppi hverandre 24/7 før i tiden, da alt var så "bra" og mor var hjemme med ungene til de var store nok til å ut i verden å jobbe.

Hvis man er så imot dagens samfunn så er det fritt fram å melde seg ut. Man kan jo finne seg et lite skur av et småbruk og dyrke maten selv. Kanskje man til og med får være med i "der ingen skulle tru at nokon kunne bu".  Da kanskje man ikke har noe utbytte av denne grusomme tvangsinstitusjoneringen.
 

Dollface skrev:
jeg skjønner tankene dine - og ja, det er litt tabu å ha sånne tanker... dessverre. For selvfølgelig finnes det altoppofrende mammaer hvis mening med eget liv er å tilfredsstille arvingene...Men så har man de i andre enden, som nyter sitt eget selskap fra tid til annen, som ikke tar en femmer for å tilbringe en dag på sofaen mens poden er godt bevart i barnehagen, men som også elsker barna sine over alt på jord. Vi er bare også litt glad i oss selv... for å sette det på spissen ;)

amen :)
 

Dollface skrev:
jeg skjønner tankene dine - og ja, det er litt tabu å ha sånne tanker... dessverre. For selvfølgelig finnes det altoppofrende mammaer hvis mening med eget liv er å tilfredsstille arvingene...Men så har man de i andre enden, som nyter sitt eget selskap fra tid til annen, som ikke tar en femmer for å tilbringe en dag på sofaen mens poden er godt bevart i barnehagen, men som også elsker barna sine over alt på jord. Vi er bare også litt glad i oss selv... for å sette det på spissen ;)

Ja det er så utrolig vettu, at det går an å både elske ungene sine OG nyte alenetid:P
 
Jeg skjønner godt hva du mener..
HAr det akkurat sånn selv,og føler det er tabu å si sånt..
Men jeg bryr meg i grunnen ikke,for jeg vet selv at det kan høres mye verre ut enn hvordan det faktisk er..
 

Sicily skrev:

Rebecca85 skrev:
Vet ikke jeg..de jeg kjenner er ikke redd for å dele hvor slitsomt barn kan være og hvor deilig det er med fritid hadde blitt gal av å gå hjemme 24/7 med ungene..hadde ikke vært bra for noen av oss! Jeg er ingen super mamma...sikkert egentlig en ganske dårlig mamma
Neshda.. Jeg tror ikke jeg er noen dårlig mamma fordi jeg føler det sånn. Har bare inttrykket av at det ikke er lov å si at man ikke ønsker å ha barna rundt seg konstant, ihvertfall ikke på bv..

Er helt sikkert en del her som mener man ikke kan det ja.

Merker at når helsa ikke er på topp og snuppa er en utfordring jeg sliter med så er lunta kort og jeg føler meg som en ubrukelig mamma rett og slett. Men elsker de høyt og de har det for det meste bra tror jeg
 
I noen kretser (eller miljøer om du vil) er nok slike tanker og utsagn ganske tabubelagt ja, mens i andre helt legitime.

For min del ser jeg ikke noe galt i det du tenker, kjenner meg godt igjen :-)
 

Dollface skrev:
jeg skjønner tankene dine - og ja, det er litt tabu å ha sånne tanker... dessverre. For selvfølgelig finnes det altoppofrende mammaer hvis mening med eget liv er å tilfredsstille arvingene...Men så har man de i andre enden, som nyter sitt eget selskap fra tid til annen, som ikke tar en femmer for å tilbringe en dag på sofaen mens poden er godt bevart i barnehagen, men som også elsker barna sine over alt på jord. Vi er bare også litt glad i oss selv... for å sette det på spissen ;)

Som om jeg skulle ha sagt det sjøl!!! 
 
Jeg ELSKER barn jeg da, og koser meg stort de dagene jeg får lov til å være i barnehage og jobbe. Jeg var redd for å være "lei" av unger når jeg kom hjem, men det blir noe helt annet med egne vs andres barn. 

Men alenetid? Gudene vet at jeg TRENGER og setter sårt pris på min alenetid!!
 
Jeg ELSKER barn jeg da, og koser meg stort de dagene jeg får lov til å være i barnehage og jobbe. Jeg var redd for å være "lei" av unger når jeg kom hjem, men det blir noe helt annet med egne vs andres barn. 

Men alenetid? Gudene vet at jeg TRENGER og setter sårt pris på min alenetid!!
 
Tror ikke barna lider i barnehagen i de fleste tilfeller, og mange ganger kan barnehagen gi noe som foreldrene ikke er istand til. Nei, vettu. Å dra alle over en kam vitner om lite forståelse.
 
Akkuratt nå ønsker jeg meg barnehage og sykemelding.. Eller et eller annet. Han sover ikke på dagtid (nekter, men trenger det egentlig) sur og grinete unge på kvelden, og da han ENDELIG sovner på kvelden ved 22-23 tiden (fordi han sovnet på sofaen hos dagmammaen mens jeg var på kveldsvakt) så våkner han mellom 10-20 ganger i løpet av natten og bare skriker. Som en gal. Så fort jeg kommer inn på rommet, slutter han å skrike og legger seg ned for å sove igjen.

Jeg er altså så sliten og lei.. Og nå er jeg ikke hyggelig lenger om kvelden lenger heller. Han driver oppe enda, ikke trøtt og vil ikke sove. Jeg trenger alenetid!!!!!!!!!!!!!! 


Ååh, så godt det skal bli med barnehage til høsten.. 

Dette er helt sikker tabu, som det andre dere skriver her, men akkuratt nå er det ikke så farlig. 
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp