La meg forklare den: For noen netter siden våknet jeg med forholdsvis sterke magekramper. Husket umiddelbart smerten fra forrige fødsel og fikk lyst til å frike ut. Men så ga det seg igjen. Nå sitter jeg tre dager før termin og er veldig nysgjerrig på hvordan jeg kommer til å takle fødselen: Blir det lettere å håndtere fordi jeg kjenner igjen de ulike stegene og vet hvor vondt det blir til slutt før babyen kommer? Eller kommer jeg til å få halvpanikk med en gang - nettopp fordi jeg vet hvor vondt det blir?
Er fødsel nr 2 skumlere eller lettere enn nr 1?
- Trådstarter Haffani
- Opprettet
Heffalumpen
Glad i forumet
He, he - jeg skjønner hva du mener, jeg sitter her med en litt "surealistisk følelse" og tenker at "det kommer ikke til å skje" (fødselen altså) selv om jeg selvfølgelig vet at det kommer til å sette i gang en eller annen gang i nærmeste fremtid. (Vi har forresten termin samme dag - får se hvem som føder først.)
Sist fødsel (altså min andre) hadde jeg helt noia for å gå langt over termin og fulgte alle kjærringråd for å prøve å få det i gang. Men da det "endelig" begynte, tenkte jeg "shit - det var sånn det var ja. Hvorfor prøvde jeg å sette i gang dette!!".
Men jeg friket ikke ut. Man vet jo at det går over før eller senere - og at rieene går over, så jeg greide å takle dem mye bedre gang nummer to enn ved første fødsel, når den første "panikken" hadde gitt seg. Så alt i alt taklet jeg fødsel nummer to bedre enn nummer en. Og blir det helt jævlig har de jo smertestillende å tilby som faktisk tar det væreste av smertene. Det er det jeg "trøster meg med" nå. At det faktisk finnes epidural og at jeg kan be om dette om det blir for ille, selv om jeg egentlig ønsker å føde uten...
Sist fødsel (altså min andre) hadde jeg helt noia for å gå langt over termin og fulgte alle kjærringråd for å prøve å få det i gang. Men da det "endelig" begynte, tenkte jeg "shit - det var sånn det var ja. Hvorfor prøvde jeg å sette i gang dette!!".
Men jeg friket ikke ut. Man vet jo at det går over før eller senere - og at rieene går over, så jeg greide å takle dem mye bedre gang nummer to enn ved første fødsel, når den første "panikken" hadde gitt seg. Så alt i alt taklet jeg fødsel nummer to bedre enn nummer en. Og blir det helt jævlig har de jo smertestillende å tilby som faktisk tar det væreste av smertene. Det er det jeg "trøster meg med" nå. At det faktisk finnes epidural og at jeg kan be om dette om det blir for ille, selv om jeg egentlig ønsker å føde uten...
Amelia Bedelia
Elsker forumet
Fødsel nr. 2 var iallefall raskere..men ellers kan de nok ikke sammenlignes da nr.1 var ekstrem prematur..
Da jeg satt i bilen til sykehuset fikk jeg litt angst for fødselen, men ellers fikk jeg egentlig ikke tid til å være redd..
Da jeg satt i bilen til sykehuset fikk jeg litt angst for fødselen, men ellers fikk jeg egentlig ikke tid til å være redd..
Sam
Forelsket i forumet
Ikke særlig oppmuntrende dette, men fødsel nr 2 var hardest
Jeg hadde en veldig fin fødsel nr 1. 6 timer og følte det gikk fort. Men med nr to tok det 10 timer med rier som ikke var særlig tak i, ble bare sliten. Så de gav meg riestimulerende drypp på slutten og derfor ble denne fødselen verre. Fikk en riestorm kastet over meg i 45 min før han kom ut! Likte det ikke. Den eneste fødselen jeg ropte at jeg ikke klarer og orker mer. Men vanligvis skal nr 2 gå lettere enn nr en, så det går sikkert fint gruer meg ikke veldig til nr 4 da, nr 3 var en drømmefødsel Men kan få litt angst kastet over meg til tider allikevel, det er jo vondt å føde uansett hvordan opplevelsene er!