Er du sjukmeldt?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Linda
  • Opprettet Opprettet
Men at man er delvis sykemeldt betyr jo ikke at man ikke kommer seg ut og er i jobb. Det betyr heller ikke at man ikke skal tilbake til jobb etter endt permisjon.

Hva vet du om at "mange" sykemelder seg "uten faktiske plager"? Hvilke plager mener du man må ha for å kvalifisere for sykemelding?

Jeg er ikke reelt syk nei, men når 100% jobb betyr at jeg ikke klarer å hente i BHG, lage middag og ta meg av eget barn etter jobb så betyr det at jobben er såpass slitsom at jeg faktisk må jobbe litt redusert for å fungere optimalt. Jobben er ikke livet mitt, det er familien min, derfor synes jeg det er veldig viktig å ha energi og overskudd til dem når arbeidsdagen er over.
Reelt syke er de med faktiske plager, feil, blødninger osv osv.
Hva jeg vet om det; kjenner flere som har blitt gravid, fått litt vondt i vilja (noen ganger fordi sykemld er enkelt å få, eller at jobben ikke er så bra) og dermed sykemeldt seg. Er jo dessverre en grunn til at uttrykket "gravid er ingen sykdom" eksisterer. Det syns jeg er trist for de som faktisk trenger sykemelding, men blir "uglesett".
Som jeg skrev er det viktig for meg å holde ut - hva som er viktig for deg er opp til deg;)
 
Reelt syke er de med faktiske plager, feil, blødninger osv osv.
Hva jeg vet om det; kjenner flere som har blitt gravid, fått litt vondt i vilja (noen ganger fordi sykemld er enkelt å få, eller at jobben ikke er så bra) og dermed sykemeldt seg. Er jo dessverre en grunn til at uttrykket "gravid er ingen sykdom" eksisterer. Det syns jeg er trist for de som faktisk trenger sykemelding, men blir "uglesett".
Som jeg skrev er det viktig for meg å holde ut - hva som er viktig for deg er opp til deg;)
Litt synd for de som kjenner deg at du ser ned på andre gravide som blir utslitt av å være i full jobb og derfor er noe sykemeldt i svangerskapet, eller av andre ikke kliniskmedisinske årsaker ikke klarer å være i full jobb.

Vi har tydeligvis veldig ulik oppfatning av hva "faktiske plage" er. Å ikke ha energi til familien sin pga lang arbeidsdag vil jeg kategorisere som en faktisk plage, mammajobben er da enda viktigere enn den betalte jobben.

...og synd at du opplever at man blir uglesett om man blir sykemeldt.

Skjønner jeg er heldig både med en arbeidsplass hvor det er akseptabelt å ikke måtte slite seg ut for jobben, og for at jeg har gode kollegaer som ikke er kritisk til at man av ulike årsaker er delvis sykemeldt. :)
 
Ble sykemeldt i dag, 30%, i noen uker. Aldri vært det før, og er nok et lite nederlag for meg. Men har brukt opp egenmeldingene mine nå, plages veldig med hodepine og har en krevende jobb (vanligvis 45-50 timer i uka, av og til 12 timers dager). Blir litt for mye for meg nå, dessverre.
 
Alle er forskjellige, og alle har ulike grader av gravid plager. Jeg respekterer både den som blir sykemeldt, og den som vil jobbe. Er opp til hver enkelt hva de gjør. Er jo ikke ofte man går gravid. Jobbe kan man gjøre resten av livet. Kunne tenkt meg å jobbe, men klarer det ikke dessverre.
 
Er det et mål å "holde ut" da?

For meg er det viktigst å fungere både på jobb og hjemme. Hvis litt sykemelding gjør at jeg fungerer optimalt så synes jeg det er bedre enn å presse seg for å nå et mål om å jobbe fult hele tiden. :)

Virker som om noen kanskje synes det er litt status å jobbe fult hele svangerskapet?

Enig med deg. For meg var det et mål å holde ut hele forge svskap. Endet opp med kroniske bekkenplager.

Så nå jobber jeg kun 30%. Og det er mer en nok :) En må også se ann hva slags jobb en har. Hadde nok greid å jobbet høyere stillingsprosent hadde jeg jobbet på f.eks kontor.
 
Enig med deg. For meg var det et mål å holde ut hele forge svskap. Endet opp med kroniske bekkenplager.

Så nå jobber jeg kun 30%. Og det er mer en nok :) En må også se ann hva slags jobb en har. Hadde nok greid å jobbet høyere stillingsprosent hadde jeg jobbet på f.eks kontor.
Ja, hadde jeg hatt kontorjobb eller en annen rolig jobb hadde jeg kanskje klart 100%.

Nå jobber jeg 70%, har fått mer tilrettelegging/planleggingstid enn tidligere. Men å løpe etter autistiske barn, og stå i konflikter o.l. med de er utrolig krevende og tapper for energi. Derfor klarer jeg ikke mer jobb, og har heller ikke som mål å pushe meg til å klare mer. Får utrolige mye smertefulle kynnere etter dager med mye tøffe tak på jobb, og det føles ikke bra.
 
Jeg er primært student med en 30% stilling ved siden av, og merker jo at jeg egentlig burde ha fått (delvis) sykemelding fra jobb. Men jeg får dårlig samvittighet fra jobben og prioriterer heller jobb framfor skole, noe som er veldig dumt siden jeg liksom skal være fulltidsstudent. Skal jeg på jobb en dag (5 timer) må jeg sove lenge og hvile før jeg drar på jobb, har ikke overskudd til begge deler.

Lørdager hvor jeg jobber 8 timer er jeg helt ødelagt når jeg kommer hjem, står stort sett hele dagen og det er ofte travelt. Så når jeg endelig er kommet hjem kommer jeg meg nesten ikke opp av sofaen fordi ryggen krangler, har også hendt flere ganger at samboer har måtte fulgt meg på do fordi jeg ikke har klart å gå skikkelig pga ryggen.
 
Ble sykemeldt denne uka (er 21+3 i dag), har jobbet 100% frem til nå. Kommer til å søke 50% svangerskapspenger. Sykemeldt grunnet mye kynnere som i stor grad kommer av stressbelastning på jobb. Vil jobbe så lenge som mulig, men heltid fungerer ikke lengre.
 
Litt synd for de som kjenner deg at du ser ned på andre gravide som blir utslitt av å være i full jobb og derfor er noe sykemeldt i svangerskapet, eller av andre ikke kliniskmedisinske årsaker ikke klarer å være i full jobb.

Vi har tydeligvis veldig ulik oppfatning av hva "faktiske plage" er. Å ikke ha energi til familien sin pga lang arbeidsdag vil jeg kategorisere som en faktisk plage, mammajobben er da enda viktigere enn den betalte jobben.

...og synd at du opplever at man blir uglesett om man blir sykemeldt.

Skjønner jeg er heldig både med en arbeidsplass hvor det er akseptabelt å ikke måtte slite seg ut for jobben, og for at jeg har gode kollegaer som ikke er kritisk til at man av ulike årsaker er delvis sykemeldt. :)
Aldri sagt jeg ser ned på noen - det er dine (ufine) ord!
Jeg må ha lov til å ville holde ut, uten at du dømmer meg. Noe du faktisk gjør. Minst like ille som "andre veien". Jeg vil jobbe og holde ut, hvorfor er ikke det greit? Selv om jeg er både sliten og til tider utslitt er det mitt valg. Og, btw, jeg er ikke alene om dette; vi er 2 om svangerskapet og mannen min både henter barna og fikser middag osv! Altså gjør vi dette sammen;)
Absolutt ikke interessert i en langvarig diskusjon med deg (mener mitt og forventer faktisk å kunne gjøre akkurat det), og ønsker deg lykke til uansett grad av sykemld.
 
Aldri sagt jeg ser ned på noen - det er dine (ufine) ord!
Jeg må ha lov til å ville holde ut, uten at du dømmer meg. Noe du faktisk gjør. Minst like ille som "andre veien". Jeg vil jobbe og holde ut, hvorfor er ikke det greit? Selv om jeg er både sliten og til tider utslitt er det mitt valg. Og, btw, jeg er ikke alene om dette; vi er 2 om svangerskapet og mannen min både henter barna og fikser middag osv! Altså gjør vi dette sammen;)
Absolutt ikke interessert i en langvarig diskusjon med deg (mener mitt og forventer faktisk å kunne gjøre akkurat det), og ønsker deg lykke til uansett grad av sykemld.
Når du formulerer deg som om at mange sykemelder seg fordi de får vondt i vilja oppfattes det for meg som om du er veldig kritisk til de som ikke holder ut, eller har fysiske plager. Om man sliter psykisk med å være utslitt etc så er jo det også en svangerskapspenge, selv om det ikke gjør fysisk vondt noe sted. ;)

Det er såklart helt greit at mange ønsker å jobbe 100%, og pusher seg for å gjøre det, jeg dømmer ingen. Skulle ønske jeg hadde orket det samme men min kropp sier stopp. Følte bare formuleringene dine hintet om at du stilte deg kritisk til de som ikke kan pushe seg, eller har en jobb hvor det er forsvarlig. Om det ikke var din mening beklager jeg.
 
Nei eg jobbar enda . Har fakturering i mannen firma så han kan hjelpa meg visst eg ikkje klarar det
 
Jeg har vært fullt sykemeldt siden august grunnet hyperemesis :-/ Var fullstendig sengeliggende til ca uke 16, måtte også ligge en uke på sykehus i slutten av første trimester.. Har gradvis klart å finne døgnrytmen igjen og har nå helt greie dager, flere av dem uten kvalme (er nå 22/23 uker).. Har hatt mye kynnere siden uke 15-16 til tross for at jeg stort sett har ligget det meste av dagene, så jeg får ikke lov til å jobbe mer enn 30 % selv om kvalmen nå har roet seg.
 
Nå er jeg også sykemeldt. Hadde besøk av en god venninne som laga middag til meg i går, hun sa: "nå må du huske at viss det var jeg som var deg hadde du gitt meg råd om å gå og be om sykemelding!" Så jeg får ta mitt eget råd og si at sykemelding faktisk er helt nødvendig i min situasjon, så får jeg bare la jobb være jobb og tenke kun på meg selv og småtassene i magen <3
 
Jeg har vært sykemeldt siden september og er nå sykemeldt ut året. Kjenner at jeg så veldig gjerne skulle ha jobbet, men jeg har ikke sjans. Har lavt blodtrykk, så er svimmel hele tiden. Da er det ikke noe særlig å ha ansvar for oppfølging på en byggeplass. Å hente i barnehagen er mer enn nok om dagen:/

Var akkurat lik i forrige svangerskap, men håpet at jeg skulle slippe unna denne gangen.
 
Har en risikofylt jobb, så svangerskapspenger fra dag 1 i graviditeten. Har heldigvis en ekstra bijobb, så jobber der på mine faste vakter. Får ikke jobbe mer av NAV, pga foreldrepenger (tjener for mye da).
 
100% sykemeldt med bekkenløsning med gangvansker her også nå. Men satser på å få jobba over nyttår igjen, har snakka med sjefen om å få tilrettelagt arbeidet bedre, jobbe annenhver dag så jeg får hvilt meg og slippe å være i butikken men heller sitte på kontoret og ta i mot telefoner osv. Håper hvertfall formen tillater det :)
 
Er student og 100% i aktivitet. Får ikke tilrettelegging og er heller ikke noe mulighet for noen mindre % sjukemelding. Er alt eller ingenting desverre -.- har ikke lyst å bli 100% sjukmeldt, men merker det blir vanskeligere og vanskeligere å følge studiene. Er utslitt hele tiden, mye vondt i rygg, nakke og hode, men verst er egentlig at jeg begynner å kjenne det i bekkenet :-(
 
Back
Topp