ORIGINAL: TinaCeline
A: Er du religiøs??
B: hva tror du på??
A:
Jeg er antireligiøs, det vil si at jeg er sterk motstander av religion og religionsfrihet - uavhengig av hva jeg tror/ikke tror på. Jeg støtter trosfrihet, altså friheten til å tro hva man vil individuelt (inkl. Gud), men jeg støtter ikke friheten til å fortelle andre i organisert form hva de skal tro, fordømme de som ikke tror det samme, underlegge andre lover/regler og straffer basert på den organiserte troen. Min mening er at menneskene har bevist i 10.000 år nå at vi kollektivt ikke er intelligente nok til å takle organisert tro uten at det går galt hver gang, med kriger, undertrykkelse, mishandling og hjernevasking som resultat for veldig mange.
Utover det mener jeg det er blasfemi å påberope seg kjennskap til en fullkommen skapning med superkrefter, og samtidig lisensiere seg en enerett på kontakt og støtte fra den skapningen. Hjernen og personlige tanker er menneskets siste virkelige fristed, og det er neppe tilfeldig at alle de store organiserte religionene påberoper seg kjennskap med mektiges skapninger som til og med vet hva du tenker til en hver tid, med andre ord: Vær forsiktig med så mye som å tenke syndig / tenke noe galt inni deg, det vil straffe seg - for Gud ser det.
En fullkommen skapning har ingen forutsetning for å forstå en så lavtstående art som mennesker med tanke på språk og intelligens, like lite som vi forstår hva i all verden maur tenker og snakker om, og den forstår heller ikke oss. Å lage en religiøs bok og si at det er "Guds ord" blir som om en maur skulle gått rundt i tuen sin å skrytt av at han kjenner Fru Martinsen i skogveien 2, og samtidig skryte av at han skjønner hva hun sier.
De aller fleste religioner gjør alle disse tingene, påberoper seg et slikt kjennskap, setter mennesker over alt, og fordømmer alle ikke-troende på en eller annen måte.
Millioner av mennesker har lidd, blitt drept, undertrykket pga. organisert religion de siste 10.000 årene, inget annet fenomen har vist seg å være mer skadelig kollektivt for hele samfunn, folk og land. De fleste konflikter og kriger de siste 10.000 årene er pga. religion eller religionskonflikt, inkl. 2. verdenskrig, og 99% av alt bråket i midtøsten.
Barn + fyrstikker = katastrofe, noe myndighetene vet, og derfor har man forbud mot fyrstikker/lightere for barn, med andre ord man tar faren seriøst. Organisert religion + mennesker er også lik katastrofe gang på gang, allikevel har de fleste myndigheter lover som gir religioner enda større lovbeskyttet frihet i sin utøvelse. Sist uke så jeg en video (ekte) av en 12 år gammel gutt som står sammen med 6-7 andre barn og 10-12 voksne. Han roper ut noe, så begynner han å skjære hodet av en bakbundet mann som ligger der mens de andre barna og mennene roper "Allah Ackbar!". Det tar gutten ca 3-4 minutter å få skjært av hodet, og når han er ferdig holder han hodet opp i været etter håret og roper "Allah Ackbar!" ("Gud er størst") han også.
Misforstå meg rett. Selv om jeg er imot organisert religion, er jeg ikke imot 90% av de religiøse, ei heller er jeg i mot eller betviler det de tror på (f.eks "Gud", hvem er jeg til å motbevise Guds eksistens?). Det blir som med barn og fyrstikker: Jeg er imot at barn skal ha fyrstikker, men jeg er ikke i mot fyrstikker, og ikke i mot barn - jeg er i mot kombinasjonen barn+fyrstikker.
Alle de som er religiøse burde fint klart å tro det de tror uten å binde det til regler/lover/straffer, uten å organisere det, noe som bare er en ventende innbydelse for fanatikere som bruker religion som et redskap/verktøy til å styre massene. Det er der også problemet ligger, 90% jeg ikke har noe i mot - som er fredelige eller moderate, er ofte de samme 90% som lar seg styre i mer eller mindre grad (på en ubevisst / moderat måte / via trend / norm) av de 10% ekstremt praktiserende / fanatikere / konservative.
Alle moderate religiøse sier: "Men jeg er ikke sånn, jeg er ikke fundamental / fanatisk - jeg deler ikke deres syn og det er kun et fåtall som er fundamentalister", men ingen av dem erkjenner det faktum at ingen av de store religionenes ledere er moderate på noen måte selv. Ta f.eks Paven, som er den "offisielle" lederen / ansiktet til Kristendommen (ikke bare katolikken) i dag, han er alt annet enn moderat hvis man tar seg tid til å høre litt på utsagnene / påstandene og fordommene han kommer med fra tid til annen. Hvis moderate religiøse er så imot fundamentalisme (noe de selvfølgelig er), hvorfor er de i det hele tatt tilhengere av religioner hvor lederne av den religionen er nettopp det: Fundamentalister og ekstremt konservative (retorisk spørsmål, poenget er at de indirekte og uvitende støtter nettopp fundamentalisme nettopp ved å være moderate).
Uten alle de moderate tilhengerne av religioner, altså de 90% av massene, ville det ikke vært stort igjen av religionene, og da heller ingen steder for de ekstreme, fanatiske, fundamentalistiske å regjere lenger, ingen båt å klamre seg til lenger. Fundamentalismen overlever paradoksalt nok kun takket være alle moderate tilhengere, det gir en "balanse" som gjør at religionen i sin helhet er akseptabel for de fleste, hadde det kun vært fundamentalister i en religion ville den fort blitt bannlyst fra samfunnet.
Det er viktig å skille tro og religion i synet mitt. Man må få tro hva man vil, mens "religion" er som en klubb. Jeg støtter ikke klubbene, men støtter folks tro. Hvis man ser på klubbene, så har alle de klubbene "medlemshefter" / "klubbbøker" som b.la sier at homofile burde dø/steines/fordømmes. Jeg synes det er like greit med sånne bøker som om f.eks Aftenposten i dag skulle skrevet på forsiden: "Kvinner teller bare som halv stemme", eller "Menn som har seg med menn burde steines". Hadde en seriøs tidsskrift skrevet noe slikt i dag ville det blitt furore og slått hardt ned på, allikevel har milliarder av moderate religiøse disse bøkene i milliardopplag liggende i sine hjem uten å egentlig forstå dybden / rekkevidden av hvor støtende mye av innholdet i de bøkene egentlig er.
B:
Hva jeg tror på personlig, hva angår Gud, universet m.m er dynamisk og avhengig av mine egne personlige oppdagelser / filosofiske tanker rundt disse emnene. Jeg har mange teorier som både ekskluderer og inkluderer guder og alt mulig annet, og tror vel neppe jeg noensinne jeg kommer til å bestemme meg fullt ut hva jeg skal velge å tro på. Jeg har slått meg til ro med at det kanskje ikke er innenfor min rekkevidde å forstå absolutt alt, forklare det hele, eller forenkle det ned til noe som er menneskelig observerbart. Jeg tror det blir å "vanne" ut realiteten selv, for hvis noe i nærheten av en "Gud" finnes, vil det være langt over vår mentale rekkevidde, langt forbi vår logiske og begrensede forståelsesevne tror jeg.