M
Moderator Eve
Guest
For dere som har måtte gått en lang vei for å få deres små- blir dere ikke da litt ekstra hønemor?
Tror jeg jeg hadde blitt...
Tror jeg jeg hadde blitt...
Jeg er veeldig hønemor[emoji849] Men det er uavhengig av det. Var det den gangen jeg fikk barn på vanlig måte også. Så enig i at det nødvendigvis ikke har noen sammenheng. Merker det godt på eldstemann som jeg sliter litt med å «gi slipp på». Ift å sykle på lekeplassen nedi veien her osv. Han er stor nok og klarer det. Men da har ikke JEG full oversikt. Åå liker det ikke[emoji28][emoji28][emoji28]
Jeg lovet meg selv at Jeg ikke skulle bli det, men jeg har nok det. Men da i form av at jeg ikke har latt så mange passe henne enda. Hun får styre og slå seg som barn skal for å lære, men det å låne henne bort noen timer har vært og er vanskelig 
Nå er jeg "bare" gravid foreløpig, men synes jeg er langt mer avslappet enn mange andre som ikke har slitt med å gå det til.
Er veldig langt i fra hønemor for 9-åringen også, så det er vel min personlighet.
Jeg opplever at den tiden det har tatt å bli gravid (18 måneder) fort ble litt "glemt" , etter at jeg fikk graviditeten å tenke på.
Er veldig langt i fra hønemor for 9-åringen også, så det er vel min personlighet.
Jeg opplever at den tiden det har tatt å bli gravid (18 måneder) fort ble litt "glemt" , etter at jeg fikk graviditeten å tenke på.
Tja.. Både og kanskje.. Holder veldig tilbake på det å låne han bort på overnatting, eller å ha barnevakt for noen timer. Foreløbig nyter jeg å være mamma, og trenger ikke å sende han bort. Nærmeste jeg har kommet å ha barnevakt er når mannen er på reisejobb og jeg må lufte hunden før natta. Da kommer pappaen min innom, og da sover jo mini godt allerede.